Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / 2013
Heming Olaussen

2013

Ja-sida i EU-striden har en plan. Planen er å gjøre stortingsvalget 2013 til et «EU-valg», og stortingsperioden 2013-2017 til tida for den neste EU-omkampen, med søknad og folkeavstemming.

For å klare dette, må de:

1. Vinne valget 2013, i betydningen å unngå ei regjering etter 2013 som har en «sjølmordsparagraf» på EU-saka.

2. I løpet av disse fire åra både ha bygget en slagkraftig organisasjon, og «mørnet» opinionen slik at folkeflertallet går over til ja.

Jeg tror ja-sida her har lagt en klok strategi. Sjøl om ja-partiene Høyre og AP har flertall på Stortinget, er ikke Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre villige til å gamble med regjeringsmakt i en situasjon der det er høyst usikkert om de kan vinne folket for EU-medlemskapet. Stoltenberg uttrykte dette etter valget, da han på spørsmål svarte at han hadde vært med på å tape en slik folkeavstemming en gang, og han «oppsøker ikke nederlag». Men han holder samtidig døra på gløtt, ved å peke på et eventuelt islandsk EU-medlemskap som en anledning til å vurdere en norsk søknad. Jonas Gahr Støre har uttalt at «timeglasset for norsk EU-medlemskap renner ikke ut».

Altså holder begge to bakdøra åpen for omkamp i en gitt situasjon. En slik situasjon kan jo være ei rød-grønn regjeringskrise, så det er ingen grunn for nei-sida til å la «2013-perspektivet» bli ei sovepute. Tvert i mot. Opinionskampen kjempes hver dag, i media, blant folk, gjennom skolering, debatter og leserinnlegg. Og den er den aller viktigste å vinne, for med nei-flertall på målingene tør ikke ja-sida prøve seg. Det vil være en tøff EU- og EØS-debatt ved hver eneste korsvei de neste fire årene: Etter den irske folkeavstemminga om Lisboatraktaten 2. oktober, i forbindelse med de internasjonale klimaforhandlingene, koplet til Island, til en eventuell dansk (og svensk) folkeavstemming om å bytte ut krona med Euro, knyttet til EØS-direktiver og forholdet mellom EU og europeisk (og norsk) fagbevegelse, koplet til det nye EU-parlamentet og den evige jammeren om «utenforskapet» ved «ikke å være tilstede» der avgjørelsene tas, og så videre.

Høyres nye «EU-wonderboy» Nikolai Astrup er innvalgt på Stortinget, og har med det skaffet seg en plattform for å holde EU-saken konstant varm, samtidig som Paal Frisvold har lansert den meget djerve målsettinga om «50 000 medlemmer i Europabevegelsen innen 2013». Mangemillionær Jens Ulltveit-Moe har på sin side donert 100.000 kroner til Høyre – øremerket innsats for EU-medlemskap. Og det er mer der det kommer fra om Høyre lykkes, som han uttrykte det i Dagens Næringsliv før valget.

Ja-sidas offensiv må møtes. Offensivt. Med organisasjonsbygging og -fornying på nei-sida. Med intensivert alliansearbeid med partier og organisasjoner. Med skolering og kunnskap. Med aktiv deltakelse i den offentlige debatten. Med å holde EU-medlemskapet i fokus, samtidig som vi arbeider for en reell EØS-evaluering og en debatt om alternativ. Datalagrings- og postdirektivet bør møtes med veto. Begge byr på ypperlige muligheter til utvida alliansebygging for felles sak. Det er inspirerende når 150 ordførere skriver under mot postdirektivet. Det er oppmuntrende når framtredende folk som høyesterettsdommer Kjetil Lund fronter kampen mot datalagringsdirektivet. Og når Høyre kives seg imellom om det samme. Veto er mulig.

Vårt perspektiv må være at EU-kampen vinnes hver dag. Hver måned med nei-flertall er en enorm seier. Når 2013 kommer skal vi nok en gang få ei regjering som speiler folkeviljen og dropper ideen om EU-søknad. I 2014 skal vi feire Grunnlovsjubileet i et fritt og sjølstendig land. Uten noe unionsmedlemskap på trappene. Og aller helst uten det demokratiske underskuddet EØS-avtalen representerer.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook