Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Åpner for EUs flyktnin...
Grensekontroll Malmö
© News Øresund, Johan Wessman

Schengenlandene gjeninnfører grensekontroll. Svensk politi gjeninnfører tilfeldig grensekontroll på Hyllie stasjon i Malmö. Sverige er et av landene som har gjeninnført grensekontroll som konsekvens av kollapsen av yttergrensene. 

Åpner for EUs flyktningkvoter

Trine Skei Grande i Nei til EUs årbok 2016 . Venstreleder Trine Skei Grande åpner for tettere tilknytning til EUs kvotesystem for flyktninger, men møter motstand. Artikkel fra Standpunkt 1-2016. 

Nei til EUs nye årbok tar for seg de viktige utviklingstrekkene og konfliktlinjene i EU, og undersøker hva Schengenmedlemskapet betyr for Norge. I et intervju i årboken åpner Venstre-leder Trine Skei Grande for enda tettere tilknytning til EU-systemet.

– Dublinavtalen knytter Norge til EUs asylsystem. I hvor stor grad bør Norge være en del av EUs felles flyktning- og asylpolitikk?

– Venstre er åpen for en tettere tilknytning til EUs felles flyktning- og asylpolitikk. Europa har felles utfordringer med det økende antall asylsøkere som har kommet til Europa i 2015, og det er viktig at en finner løsninger i fellesskap, sier Trine Skei Grande.

– Norge bør bidra til å ta imot vår andel av asylsøkerne som kommer, og Venstre er åpen for å tilknytte seg et permanent europeisk kvotesystem for fordeling av asylsøkere mellom europeiske land.

Personkontroll kan være nødvendig

Kjell Ingolf Ropstad er stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti og andre nestleder i

Justiskomiteen. Han mener det kan være nødvendig med en gjeninnføring av grensekontroll.

– Skal Norge og Europa klare å hjelpe mennesker som flykter fra krig og elendighet, er det avgjørende at de som ikke har et reelt behov for beskyttelse sendes raskt ut. Dette vil være avgjørende for å sikre asylinstituttet, sier Ropstad.

– I den situasjonene vi er i nå, ved utfordringer knyttet til grensekontroll ved Schengens yttergrense, kan personkontroll være et virkemiddel for å sikre asylinstituttet.

Støtter solidarisk fordelingsansvar

Rødt-leder Bjørnar Moxnes gir EU selv en stor del av ansvaret for flyktningkrisen.

– Hvis EU avstår fra deltakelse i militære intervensjoner og kriger, vil unionen bidra til at mange slipper å legge ut på flukt. EU bør i stedet bidra til at politiske og sosiale konflikter løses politisk i stedet for militært, sier Bjørnar Moxnes.

– Når det gjelder den akutte flyktningkatastrofen, så støtter vi at EU lager et solidarisk fordelingsansvar for flyktningene, basert på befolkningsgrunnlag og økonomisk bæreevne. Det gjelder både i forhold til de flyktningene som befinner seg i eller er på vei til Europa, og den økonomiske støtten til land i nærområdene.

– Norge har bæreevne til å ta imot sin andel, det vil si omkring en hundredel av de 160 000 som nå blir fordelt, i tillegg til det antallet kvoteflyktninger vi har forpliktet oss til å ta imot. Når det gjelder de 1600 vil dette være en enkeltavtale, og ikke innebære at Norge underlegger seg EUs bestemmelser for øvrig, sier Moxnes.

Norge må ikke bli forpliktet

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland mener Schengen-avtalen er avståelse av suverenitet i strid med Grunnloven. Hun vil ikke være med på at Norge bindes av EUs flyktningesystem.

– Dublinavtalen knytter Norge til EUs asylsystem. I hvor stor gradbør Norge være en del av EUs felles flyktning- og asylpolitikk?

– Dublinsamarbeidet skulle forbedre europeisk asylpolitikk, gjøreoss bedre egnet til å ta imot flyktninger og sørge for rettferdig behandling av asylsøknader. Det siste årets flyktningkrise viser at dette ikke fungerer.

– Nei til EU mener at vi må se bort fra Dublinavtalen, og vi ønsker heller ikke at Norge i fremtiden skal være forpliktet av en slik avtale. Asylsøkere som kommer til Norge må få sin sak behandlet av norske myndigheter, ikke bli returnert til en usikker behandling i et EU-land.

– Hvilke tiltak bør EU og Europa iverksette for å håndtere flyktningsituasjonen, og hva bør Norge gjøre?

– Flyktningkrisen er større enn både EU og Schengen. Nei til EU har pekt på at flere sentrale aktører må inn for å løse den konkrete krisen nå, som Tyrkia, Russland og de nord-afrikanske landene. Vi foreslår et internasjonalt toppmøte om flyktningesaken, der det er viktig at landene har nasjonal handlerett til å gjennomføre tiltak etterpå. Vi ser også positivt på at den norske regjeringen har gått i front for en giverkonferanse. Norge må sørge for kapasitet til å motta og behandle den forventede økningen i antallet flyktninger på en god måte.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook