Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Årboka 2002 "Ut a...

Årboka 2002 "Ut av EØS?"

– Det er få eksempler på at stortingsmeldingen tar opp konkret eksempler på negative virkninger av at Norge overtar EUs standarder og regelverk. På dette feltet er boka til Seierstad enestående. Det gjør den konkret og lett å lese, også for dem som mangler innsikt i hvordan EØS-systemet fungerer.

NUPI-forsker Sverre Jervell var invitert til å kommentere Nei til EUs årbok ”Ut av EØS?” av Dag Seierstad. Både forfatteren og forskeren var helt enige om at det finnes alternativer til dagens EØS-avtalen, også om Norge ikke blir medlem i EU.

Jervell leder ”Tenketank Europa” på Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). I dette prosjektet ses det blant annet på alternativene til EØS-avtalen. Prosjektets rapport vil foreligge våren 2003.

Sverre Jervells vurdering av årboka kommer her:
Boka til Dag Seierstad kan kommenteres som fagbok og som politisk pamflett. Først litt fra et faglig synspunkt. Deretter vil jeg se på boka som en politisk pamflett og til slutt vil jeg komme med en sluttbemerkning.

;”Ut av EØS” som fagbok
Jeg ser boka som et viktig faglig bidrag fordi den supplerer på en utmerket måte det andre sentrale dokumentet som er kommet om EØS-avtalen, nemlig Stortings-meldingen nr 27 (2001-2002). Det er feil å si at stortingsmeldingen gir en helt ukritisk vurdering av EØS-avtalen. Den peker på de vesentlige svakhetene, men på en forsiktig måte og ofte i form av litt bortgjemte setninger. Det er få eksempler på at stortingsmeldingen tar opp konkret eksempler på negative virkninger av at Norge overtar EUs standarder og regelverk. På dette feltet er boka til Seierstad enestående. Det gjør den konkret og lett å lese, også for dem som mangler innsikt i hvordan EØS-systemet fungerer.

Boka heter ”Ut av EØS”. Det er mer en bok om Norge i EØS. Dersom det skulle vært en fagbok ”Ut av EØS” burde den hatt med en mer prinsipiell diskusjon av den utfordringen Norge står overfor i forholdet til EU og hvordan de kan løses.

Hovedutfordringen er stadig at det som skjer i EU, vil få store virkninger i Norge, økonomisk og politisk. Det er altså er en ytre utvikling Norge må tilpasse seg .

Jeg mener han burde sett på tre delutfordringer.

1. I EU vil de fleste spillereglene og standarder som legges til grunn for europeisk samhandel og samkvem bli bestemt (for øvrig uten norsk medvirkning). De europeiske normene vil utgjøre et kompromiss mellom en rekke land og da sier det seg selv at ingen vil være helt fornøyd. Det er neppe noe EU-land som er fornøyd.

2. I EU vil en stadig større del av europeisk samarbeid finne sted. Tidligere kunne vi gå til organisasjoner som Europarådet, Nordisk samarbeid og EFTA. Nå må vi vende oss til EU hvis vi ønsker å delta i europeisk samarbeid, enten vi ønsker å delta i europeisk forsknings-samarbeid, ungdomsutveksling eller asylsamarbeid.

3. I det nye EU vil det bli foretatt betydelige pengeoverføringer fra de rike landene i vest til de fattige landene i øst. Det er nå vedtatt at slike overføringer skal finne sted i et meget betydelig omfang. Det vil dreie seg om beløp som langt overstiger Marshallhjelpen. Selv relativt fattige land som Hellas og Portugal har gått med på en slik ordning. Tre av de rikeste landene i Europa - Sveits Island og Norge står utenfor denne ordningen. Hvis de ikke kommer opp med egne opplegg, vil presset på deltakelse via EU bli stort.

Dag Seierstad går ikke nærmere inn på disse utfordringene. Han begrenser EØS er en tilfredsstillende måte å ordne Norges forhold til EU på. Jeg tror han vil få stadig mer støtte til sin konklusjon. Men jeg tror den argumentasjonen som får gjennomslag går mer på at Norge knyttes til ordninger og prosesser vi ikke er med på å forme: Vi løfter lovgivningsmyndighet ut av Stortinget og legger den til Brussel, norske domstoler legges under EF-domstolen, ESA kan tilsidesette vedtak fattet av regjeringen og Stortinget under henvisning til regelverk vi ikke har vært med på å vedta, etc.

En bok ”Ut av EØS” bør gi god plass til hvor man skal gå i stedet. Jeg hadde ventet at Dag Seierstad hadde gått mer inn på det som nå seiler opp som et konkret alternativ for Norge, den sveitsiske løsningen.

Dette er en bilateral avtale mellom EU og Sveits som er skreddersydd og omfatter de områder partene mener må reguleres i en avtale. Ordningen lar det være opp til Sveits om de vil innføre det regelverket Norge har godtatt gjennom EØS-avtalen. Ordningen har ingen bestemmelser om overvåkingsorgan eller at EUs relevante lovverk skal overordnet sveitsisk lov. Ordningen legger ingen begrensninger på naturressursene. Det er verdt å merke seg at denne avtalen, som tråde i kraft i sommer, fikk stort flertall ved en folkeavstemning og at avtale har i dag bred støtte i både det politiske miljø og i sveitsisk næringsliv. Det samme kan man ikke si om EØS-avtalen i Norge.

Den sveitsiske løsningen selvsagt også en pris. Sveitserne har på frivillig basis iverksatt svært mange av de EU-bestemmelsene som Dag Seierstad bruker som eksempler i sin bok. Sveits har også gått med på ordninger med EU som er EU er interessert i og som sveitsere har mindre interesse av. Det er for eksempel åpnet for mer miljøforurensende tungtransport gjennom Sveits. Sveits har godtatt slike kostnader fordi Sveits dermed får andre fordeler i samspillet med EU.

Den sveitsiske avtalen er også interessant fordi den viser at frihandelsavtalen av 1973 er en situasjonsbestemt avtale som ikke duger i dag. Ellers ville nok Sveits valgt denne løsningen. En annen sak er at frihandelsavtalen ligger i bunnen på den sveitsiske løsningen.

;”Ut av EØS” som politisk pamflett
Jeg vil til slutt våge noen kommentarer om boka som politisk pamflett.

Jeg tror boka vil kunne bli et viktig referanseverk for Nei til EU. Men jeg tror boka ville fått økt troverdighet og gjennomslag i bredere miljø dersom den hadde hatt med et mer europeisk perspektiv og også pekt på noen av de gode sidene ved felles regelverk i Europa..

Jeg kan ta ett eksempel. Jeg er enig med Seierstads i at EUs regelverk på miljøsiden (produktkrav) setter deler av norsk miljøarbeid tilbake. Dermed kan vi også si at deler av EØS-avtalen skader norsk miljø. Men da bør man også ta med at de samme EU- reglene nå innføres i alle de østeuropeiske søkerlandene. Det betyr et løft for europeisk miljø – og dermed også norsk miljø.

Boka til Seierstad har en form som passer godt inn i EU-stridene i 1972 og 1994. Jeg er usikker på om denne type politisk pamflett vil slå like godt an i den diskusjon som nå er under utvikling om EØS-avtalen og alternative løsninger for Norge.

Det nye i dag er at vi har EØS-avtalen. Det innebærer at vi må holde alternative løsninger, som den sveitsiske løsningen og medlemskap, opp mot EØS. Slike vurderinger vil vise at alle har fordeler og ulemper. Da blir det mindre meningsfylt med en strid der en gruppe bare ser fordeler og en gruppe bare seg ulemper. Det er også behov for å se på det som forener. Situasjonen åpnes med andre ord for nyanserte betraktninger.

;Til slutt

Min prognose er, som Seierstads, at EØS-avtalen er i ferd med å synke. Og vi vet alle at den som klamrer seg for lenge til et synkende skip, lett går med ned. Det er EØS-tilhengernes problem.

I dag står imidlertid også EØS-skeptikere overfor et problem:

Dersom vi i dag skulle ha ny folkeavstemningen, ville velgerne antakelig bli bedt om å svare ja eller nei på spørsmålet om norsk medlemskap i EU. Dersom det blir nei-flertall, vil det bli tolket som et ja til EØS-avtalen. Den som stemmer nei er altså med på å sementere EØS-avtalen – med mindre vi først får en diskusjon om de ulike mulighetene vi står foran, medlemskap, EØS eller sveitsisk løsning.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook