Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / ACER undergraver Grunn...
Fossheimfoss kraftverk
© PeltonMan

Fossheimfoss kraftverk. 

ACER undergraver Grunnloven

EUs energibyrå ACER griper inn i nasjonal kontroll med energisektoren. Regjeringen vil at dette også skal gjelde Norge gjennom EØS-avtalen. Artikkel fra Standpunkt 2-2017. 

Denne Standpunkt-artikkelen er et utdrag fra Vett 2-2017 «Kampen om kraften»

EU-forordning om opprettelsen av energiregulatorbyrået ACER er del av EUs tredje energimarkedspakke. Etter at denne energipakken har ligget i EØS-systemet i flere år, på grunn av utfordringene med en tilknytning til ACER, ble det i mars 2017 gjort kjent at EFTA-landene og EU hadde kommet frem til enighet. Det er ventet at regjeringen nå vil legge saken frem for behandling i Stortinget.

Kan overstyre norske NVE

Modellen for norsk tilslutning i EØS følger samme system som den mye kritiserte finanstilsynsaken fra i fjor. NVE får delta i arbeidet i ACER, men uten stemmerett. Overvåkingsorganet ESA har den formelle myndigheten overfor EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein, men skal gjøre kopivedtak etter forslag fra EU-byrået.

 Det er likevel én forskjell fra saken om finanstilsyn. I tilpasningsteksten heter det at alle vedtak fattet av ESA kun skal være rettet mot statlige myndigheter. ESA kan altså overstyre NVE, men ikke treffe vedtak med direkte virkning for personer og selskaper i Norge.

Grunnlovens grenser

Justisdepartementets lovavdeling mener denne ordningen ikke medfører myndighetsoverføring som krever vedtak etter Grunnlovens § 115. Ettersom ESAs vedtak skal være rettet mot nasjonale myndigheter, og ikke private, har vedtakene ikke en direkte internrettslig virkning i Norge. Vedtak rettet mot norske myndigheter medfører normalt bare en folkerettslig binding om å følge dette opp. Derfor mener Lovavdelingen at tilknytningen til energibyrået kan behandles av Stortinget etter Grunnlovens § 26 og vedtas med alminnelig flertall.

Det opplagte motivet for å ønske å bruke § 26.2 som hjemmel er å unngå kravet om tre fjerdedels flertall i § 115. Både i saken om finanstilsyn og nå på energiområdet ser vi en modell basert på kopivedtak i ESA, som betyr at også Norge reelt sett vil være underlagt EUs finanstilsyn og ACER. Den utvidede bruken av § 26.2 betyr at man innskrenker rekkevidden både av Grunnlovens § 115 og § 112 på en måte som er i strid med bestemmelsenes innhold og intensjon.

 Regjeringen må utvise stor forsiktighet i saker om tilknytning til EUs overnasjonale byråer, også når myndigheten formelt er lagt til overvåkingsorganet ESA. Både av hensyn til Grunnlovens prinsipper og respekt for folkemeningen i en situasjon der 70 prosent sier nei til norsk EU-medlemskap. Et minstekrav er at denne typen vedtak må følge reglene i Grunnlovens paragraf 115 om myndighetsoverføring, som forutsetter tre fjerdedels flertall. Bruken av den enklere prosedyren med alminnelig flertall i paragraf 26.2 er juridisk svært tvilsom og politisk uholdbar.

Norge fikk ikke gjennomslag

I en innspillsrunde til EUs energiunion argumenterte regjeringen på Norges vegne mot at ACER skulle få utvidet myndighet. Forslagene i EU-kommisjonens vinterpakke viser at dette fikk regjeringen ikke gjennomslag for.

Da Stortinget i fjor behandlet regjeringens energimelding Kraft til endring kom flere partier med en meget kritisk merknad til EUs energiunion og konsekvensene av å skulle knytte Norge til energibyrået ACER.  Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og MDG understreker at «EUs planlagte energiunion utvilsomt vil kunne stille norske energiinteresser overfor nye utfordringer, både politisk, juridisk og økonomisk». De «viser til at en energiunion vil innebære overføring av makt og myndighet fra nasjonale organer».

Partiene er også kritiske til en tilsvarende modell som Norges tilknytning til de overnasjonale finanstilsynene i EU. De «konstaterer at dette i så fall vil innebære en omfattende maktoverføring til EFTAs overvåkningsorgan ESA i Brussel» og «vil advare mot en slik løsning, siden den for eksempel kan åpne for at norske interesser blir svekket dersom det skulle oppstå tvist knyttet til infrastrukturen på norsk sokkel eller overføringskabler til utlandet».

Endrer styrkeforholdet

EU arbeider nå med å samordne seg for å opptre felles mot norsk sokkel på gassleveranser. Slik endrer de styrkeforholdet i norsk disfavør.

Det er i denne sammenheng en må se ACER som et skritt for å skaffe EU kontrollen over infrastrukturen, ikke ved å eie, men gjennom å kontrollere bruk.  EUs energiunion innføres skritt for skritt. Om hvert skritt kan virke lite inngripende, så må energinasjonen Norge se at de samlet berører vitale nasjonale interesser.

Det er nærliggende å sammenligne det med å skulle kjøpe «katta i sekken». Kan det være i norsk interesse å oppsøke usikkerhet på et så sentralt område som energiregulering?

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook