Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Aksjonsdag 10. oktober...
© Cornelia Reetz, Stop TTIP

Internasjonal aksjonsdag 10. oktober. Over hele verden markerer folk motstand mot de internasjonale avtalene TTIP og TISA, som blir forhandlet fram i hemmelighet. Bildet viser kreative demonstranter under den forrige aksjonsdagen 18. april i Berlin. 

Aksjonsdag 10. oktober: – Bli med i kampen mot TISA

– Lørdag 10. oktober er det stor demonstrasjon mot TTIP og TISA i Oslo, som et ledd i de internasjonale aksjonsdagene. Artikkel fra Standpunkt 4-2015.  

Nei til EUs skriftserie Vett kommer med et nytt nummer denne uken, med TISA som tema. Torsdag vil Vett 3-2015 "I tjeneste for samfunn eller selskap?" bli tilgjengelig for nedlasting på denne nettsiden

Kampen mot TISA seiler opp som en av de store politiske sakene. Aktivister melder seg på i debatten, og aktiviteten topper seg fram mot de internasjonale aksjonsdagene 10.–17. oktober. Lørdag 10. oktober kl. 14.00 er det demonstrasjon på Eidsvolds plass i Oslo. 

– Vi som lager denne aksjonen håper på å se liknende aksjoner, eller åpne møter, debatter, stands, og liknende landet rundt denne aksjonsuka, sier Benedikte Pryneid Hansen, nestleder i Nei til EU.

Hvordan gjøre en innsats?

Benedikte Pryneid Hansen har er opptatt av at alle kan bidra i arbeidet mot TISA-avtalen.

– Er du aktiv i en organisasjon eller en engasjert medborger? Få med deg flere og lag en lokal allianse. Ta kontakt med lokallagene til Attac Norge, Nei til EU, Fagforbundet, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti eller andre, sier hun.

– Gå til lokalavisa, si ifra at dere ønsker å lage en lokal allianse mot TISA eller ønsker å arrangere noe denne dagen og gjerne vil ha flere med. Lokalaviser elsker lokalt engasjement! Si hvordan TISA vil påvirke dere lokalt. Utfordre det nyvalgte kommunestyret til å ta standpunkt, foreslår hun.

– Ta kontakt med Nei til EU sentralt om dere ønsker noen som kan holde innledning, om dere trenger materiell eller bare noen tips og råd til hva dere kan gjøre lokalt. Vi gleder oss til å høre fra dere!

– TISA-avtalen kort fortalt
Standpunkt-abonnenter som ønsker det, kan også motta skriftserien Vett sammen med bladet. Dette nummeret tar opp TISA-avtalen og er dermed svært aktuelt til aksjonsdagene. Nei til EUs utredningsleder Morten Harper er redaktør for heftet.

– Handel med tjenester på tvers av landegrenser er i utgangspunktet litt mer komplisert enn handel med varer, fordi de ikke like enkelt kan pakkes i en container og sendes av gårde. En vanlig måte å beskrive tjenester på, er «alt som du ikke kan slippe på foten din», sier Harper.

Avtalens hovedformål er å sikre markedsadgang for TISA-landenes tjenestebedrifter og å sikre at disse selskapene ikke får dårligere behandling i TISA-land enn det landets egne tjenestebedrifter gjør.

Nasjonal likebehandling
– Inngår man forpliktelser om markeds­adgang, sier man samtidig fra seg muligheten til å styre tjenestemarkeder for samfunnspolitiske formål. Offentlige myndigheter kan for eksempel ikke stille krav til lokalt eierskap, begrense omfanget eller veksten i tjenesteområdet på noen måte, eller utføre tjenestene gjennom offentlig egenregi, sier Harper.

– Selskap fra andre TISA-land må få samme vilkår på hjemmemarkedet som det nasjonale tjenesteleverandører har. Reglene om nasjonal likebehandling vil også kunne gjelde offentlig støtte. Det kan altså bli ulovlig å gi offentlig støtte, for eksempel gjennom programmer som Innovasjon Norge, til norske bedrifter dersom man ikke tilbyr de samme vilkårene til selskap fra andre TISA-land. I ytterste konsekvens vil dette også kunne gjelde offentlig støtte som gis til det vi regner som offentlige tjenester.

Negativ listing
Landene i TISA må be om unntak fra nasjonal likebehandling gjennom såkalt negativ listing. Det betyr at man må føre opp alle områder man ikke ønsker skal bindes av avtalen.

– Dermed blir også framtidige tjenester som ikke er funnet opp ennå, underlagt TISA, med mindre noe annet beskrives i kjernedokumentet eller landenes unntak. Prinsippet kalles ofte «list det eller mist det», og er en av flere vesentlige endringer sammenliknet med GATS-avtalen.

Professor Jane Kelsey skriver i sin analyse av avtaledokumentene, «TiSA: The leaked ’Core Text’», 01.07.2015: «Bruken av negativ listing er designet for å utvide myndighetenes bindinger under TISA langt forbi forpliktelsene under GATS. Den legger et lands framtidige reguleringskapasitet åpen for feil, utelatelser, uforutsette hendelser eller en ivrig liberaliserende regjering som er innstilt på å binde hendene til sine etterfølgere.»

«Frys» og «skralle»
De mye omtalte «frys»- og «skralle»-klausulene gjelder for reglene om nasjonal likebehandling.

– Frys-klausulen innebærer at graden av tjenesteliberalisering «fryses» til det nivået det er på idet avtalen trer i kraft. Det betyr at det ikke vil være mulig å innføre nye regler som innebærer fordeler for lokale selskaper sammenliknet med utenlandske senere, forteller Harper.

– Skralle-klausulen har fått navn etter pipenøkkelen som bare virker når man skrur den ene veien. Klausulen innebærer at dersom et TISA-land etter avtaleinngåelsen går lenger i å liberalisere et tjenesteområde, så kan ikke denne endringen reverseres på et senere tidspunkt.

Usikker tvisteløsning
Det er fortsatt uklart hvilken tvisteløsningsmekanisme som blir gjeldende for TISA. En tvisteløsningsmekanisme er den måten konflikter om eventuelle brudd på handels- og investeringsavtaler blir avgjort på. Det kan enten skje mellom deltakerlandene, gjennom en såkalt stat–stat-mekanisme, eller ved at et selskap kan gå til sak mot en stat de mener har brutt avtalen, gjennom en såkalt investor–stat-mekanisme.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook