Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Alle sier nei til EU
Ballong
© NtEU

Alle sier nei til EU

Det er nei-flertall over alt, skriver Nei til EUs leder Heming Olaussen i denne kommentaren. Og han mener hovedforklaringa ligger i EU sjøl.

I den siste månedlige meningsmålinga for februar om nordmenns holdning til spørsmålet om norsk medlemskap (Sentio A/S) viser tallene:

53,4 % sier nei til EU-medlemskap

33,1 % sier ja

Det er nei-flertall over alt; Alle aldersgrupper, kvinner og menn, alle landsdeler, alle partiers velgere, alle inntektsgrupper. Men to unntak: Høyrevelgerne har et flertall for ja. Og blant folk med inntekt over 1 million er det også ja-flertall. Øyner vi en sammenheng?

Det er nesten sikkert at det vil være nei-flertall også i mars. Da vil det være 5 år sammenhengende nei-flertall på samtlige meningsmålinger i Norge. Det snudde i april 2005, etter at ja-siden i en periode hadde vært på offensiven.

Hvorfor er nei-flertallet så sterkt og varig i Norge? Hovedforklaringa på det tror jeg ligger i EU sjøl. Fra de begynte med å skulle skaffe seg en ny traktat for enda mer Union har EU framstått kaotisk, i strid med seg sjøl, enda mer sugen på makt til Brussel og enda mer plagsom med alle sine forordninger og direktiver som ikke er tilpasset norsk virkelighet.

Jens Stoltenberg svarte omtrent slik i et intervju med Daily Telegraph for noen år siden: «En må huske på at Norge er en ung nasjon. Nordmenn er opptatt av sin frihet og selvstendighet. Vi har vært i union under fremmede makter, og det frister ikke til gjentakelse».

Når vi da ser at arbeidsledigheten i Norge er 3 % mens den er 10 % i EU (eurosonen), at en rapport fra Nærings- og handelsdepartementet viser at Norge gjør det bedre enn EU på de aller fleste økonomiske områder, og FN rangerer Norge som verdens beste eller nest beste land å leve i, så er det ikke underlig om folk spør: Hvorfor skal vi inn i en Union og gi fra oss råderetten over vårt eget land til en fjern elite i Brussel? Ja-sida kaller dette egoisme, men jeg vil kalle det fornuft. En nasjon har sjølsagt rett til å ivareta sine egne interesser.

Det som skjer i Hellas nå kan jo tjene som et skrekkens eksempel på hva et økonomisk tvangsregime som ØMU (EUs økonomisk-monetære union, eller Eurosonen) fører til i nedgangstider; Det er greit at Hellas har juksa med tall for å komme med i ØMU (blant annet ikke regnet med de enorme militærutgiftene), men det visste EU veldig godt. Og det gjelder neppe bare Hellas. Noen kunne jo sjekke Italia, men Berlusconi er vel urørbar? Helmut Kohls og EU-elitens prestisjeprosjekt euro skulle innføres, koste hva det koste ville, og uten hensyn til folkelige protester i nesten alle land.

Nå vakler euroen. Finanseksperter kaller det en søplevaluta. Tyske medier kaller euroen en «livsløgn». Hellas har en enorm statsgjeld og et ditto budsjettunderskudd. Men nesten alle de 16 euro-landene bryter vilkårene i ØMU-traktaten. Nå har EU satt Hellas under administrasjon, med månedlig budsjettkontroll til den politisk frikopla sentralbanken i Frankfurt, og med krav om lønnsnedgang, pensjonskutt, skatteskjerpelser og nedbygging av offentlig sektor – dvs. økt arbeidsløshet.

Noe av den samme medisinen foreslås av den sosialdemokratiske statsministeren Zapatero i Spania, med 20 % arbeidsløshet og dette er eller blir lansert i land etter land; Italia, Irland, Portugal osv. Frikonkurranseøkonomien er fanget i sin egen logikk. Når man ikke kan devaluere eller ta andre finanspolitiske grep, gjenstår mer av markedets logikk. Det samme markedet som skapte problemene, velter regninga over på vanlige folk. Men folket protesterer: Vi ser og vil se – i den grad norske (ja-)medier rapporterer om det – kjempedemonstrasjoner i en mengde europeiske storbyer, storstreker og generalstreiker i alle de land som er nevnt, og i Frankrike, vi ser brenning av EU-flagget, og vi vil få se regjeringskriser.

Vil vi da få se et EU som tar en «time out» i forhold til sitt hovedprosjekt; Mer og mer overnasjonalitet og makt til Brussel – mindre og mindre til medlemsstatene? Snarere tvert i mot; All erfaring viser at EU møter kriser med mer av det samme! Elitenes svar vil mest sannsynlig være nye skritt i retning overnasjonal skatte- og finanspolitikk.

Med ambisjonene fra Lisboatraktaten om en felles utenrikspolitikk, mangler det bare en felles EU-hær før vi kan begynne å kalle EU en statsdannelse – Europas Forente Stater. En drøm for noen, et mareritt for de aller fleste innbyggerne i EU-landene.

Uansett vil utviklingen framover vise mer kaos, sosial uro, indre motsetninger og et enda mer sentralstyrt EU. Det motsatte av hva nordmenn flest kan tenke seg å delta i. Kanskje mange burde sende en vennlig tanke til Nei til EU og nei-siden i Norge som har holdt oss utenfor kaoset?

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook