Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Apple – EUs dårlige sa...
© stortinget.no

Apple – EUs dårlige samvittighet

Mange har latt seg imponere av at EU nå vil gi Apple en skattebaksmell på 120 milliarder kroner. Lysene i Apples skattefyrtårn i Irland kan snart måtte dempes noe. Men EUs stjerner er selv funklende symboler på en ødeleggende skattefluktkultur.

Hundrevis av milliarder kroner unndras fra beskatning i Norge hvert år. Det vil si: det unndras ikke, det omgås. Og skatteomgåelse i den forstand er helt lovlig. Det strengt tatt unndratte beløpet er av Økokrim estimert til ca. 136 mrd. kroner i året (en knapp tidel av statsbudsjettet), men dette er bare toppen av isfjellet. De lovlige skatteomgåelsene er trolig betydelig større, men er vanskeligere å beregne, blant annet fordi de multinasjonale selskapenes muligheter for tilpasninger gjør at tetting av skattehull ikke nødvendigvis resulterer i flere skattekroner. Summene de multinasjonale selskapene og deres eiere kan hente nesten skattefritt ut av landet, er likevel utvilsomt svimlende. Taperne er seriøse nasjonale aktører i næringslivet som får svekket konkurranseevne, arbeidstakere og alle som nyter godt av velferdsstatens ytelser – altså oss alle.

 

Dype EU-skattehull

Norges muligheter til å håndtere skatteflukt er begrensede ikke primært fordi vi har en liten økonomi, men fordi vi har en åpen økonomi. Åpningen mot EU er særlig stor. Det kan virke ufarlig og tilforlatelig å åpne økonomien mot en gjennomregulert europeisk union – iallfall sammenlignet med å åpne opp mot Cayman Islands eller Bermuda. Men dessverre er EUs reguleringer fulle av hull. Disse hullene ender blant annet opp i velkjente skatteparadiser som de ovennevnte.

 

Hvordan det virker

Det finnes mange kreative metoder multinasjonale selskaper kan benytte for å oppnå svært lav skatt. Ofte er EU-regelverket til stor hjelp i denne sinnrike virksomheten. Mange EU-land har ulike spissfindige regler som gjør at multinasjonale selskaper kan oppnå en svært lav skatteregning i bytte mot at arbeidsplasser eller skattekroner tilfaller akkurat det landet. «Double Irish with a Dutch sandwich» er et smakfullt begrep for en lite smakfull metode som faller inn under denne kategorien. Kort fortalt går den ut på at multinasjonale selskaper sender overskuddet sitt først til ett irsk selskap, så til et nederlandsk selskap og siden til et annet irsk selskap med hovedkontor i et skatteparadis. Resultatet er tilnærmet null skatt. Og det er helt lovlig. Som følge av stort press har Irland nå likevel lovet at dette skattehullet skal tettes, men ikke før i 2020. Og skattefesten er heller ikke over med det: I EU kommer nemlig skatteomgåelse à la carte. Luxembourg, landet der EU-kommisjonens nåværende president Jean Claude Juncker designet skattesystemet, har for eksempel mange lekre retter på menyen. Luxembourg troner ikke sjelden helt øverst i kåringer av de viktigste skatteparadisene. 

 

Norge nektes å lukke skattehull

Det er i utgangspunktet ingenting i veien for at Norge kunne tettet skattehullene mot Irland, Nederland, Luxembourg og andre EU-land slik vi også kan tette dem mot land utenfor unionen. Imidlertid har EU holdt hardt på prinsippet om de såkalte fire friheter, og dette forstås så vidt at Norge ikke engang får anledning til å verge seg mot åpenbart skattesvik. Norge har forsøkt ulike tiltak for å redusere skatteflukt. Problemet er at EU og ESA i stor grad har motarbeidet disse tiltakene. For eksempel har Norge innført begrensninger på overføring av skattefritt utbytte mellom selskaper der det mottakende selskap er hjemmehørende i et lavskatteland (les: skatteparadis). Dette for å unngå at utbytte ikke skattlegges i det hele tatt. Imidlertid har Norge her måttet gjøre unntak for mottakerselskaper som er etablert i lavskatteland i EU/EØS. Resultatet er at Norge er tvunget til å holde åpen åpenbare skattefluktruter.

 

EU lærer ikke

Man skulle tro at den siste tidens oppmerksomhet rundt skatteflukt etter Panama-avsløringene ville få EU på bedre tanker. Men i stedet fortsetter man den samme harde linjen overfor Norge og andre lands forsøk på å begrense skatteflukt. Sist ute er ESAs angrep på de norske rentebegrensningsreglene, som skal hindre at multinasjonale selskaper unndrar overskudd fra beskatning i Norge ved kreativ bruk av gjeld og gjeldsrentefradrag. ESA gav i sommer tydelig beskjed om at de anser disse reglene som ulovlige, og i skrivende stund vurderer ESA om Norges begrunnelse for å beholde reglene er gode nok. Resultatet kan fort bli at Norge blir tvunget til å åpne enda en skattefluktrute via EU.

 

EU ser flisa, ikke bjelken

Det er bra at EU nå går i rette med Apple. Men det hjelper lite å rette søkelyset mot celebre enkeltselskaper når man samtidig utenfor blitzregnet motarbeider regelverk som systematisk motvirker skatteomgåelse. EU er ikke løsningen på skatteflukt. EU er problemet. Dette har kostet og koster norsk næringsliv, norske arbeidstakere og velferdsstaten store beløp. I en slik sammenheng er 120 milliarder kroner som en symbolsk sum å regne. Det er EUs avlat for store skattesynder.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook