Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Bergens Tiende og veto...
Heming Olaussen på talerstolen på Landsmøtet 2006

Nei til EUs leder, Heming Olaussen

Bergens Tiende og vetoretten

BT hevder på lederplass 17. september at et norsk veto mot EUs tjenestedirektiv kan føre til at "EØS bryter sammen". Dette er skremsler uten holdepunkter i verken det juridiske eller politiske grunnlaget for EØS-avtalen.

Norge har en avtalefestet rett til å reservere seg mot nytt regelverk i EØS, også kalt vetoretten. Denne retten følger av at alle beslutninger om å innføre nye EU-regler i EØS må være enstemmige. Det er ingen krav om begrunnelse for å reservere seg.

Professorene Finn Arnesen og Fredrik Sejersted ved Senter for Europarett i Oslo beskriver i en betenkning reservasjonsretten slik: "Dette vil ikke være noe avtalebrudd, og kan heller ikke hevdes å være illojalt mot avtalen. Tvert imot må reservasjonsretten anses som en integrert og legitim del av den konstruksjon som EØS-avtalen innebærer." (Datalagringsdirektivet og EØS-avtalen, 6. juni 2008side 10).
Uten denne reservasjonsretten ville EØS-avtalen være i strid med Grunnloven. Norge kan som kjent bare avgi suverenitet til organisasjoner vi er medlem av. Norge er medlem av EØS, men ikke av EU. Derfor må hvert nytt regelverk fra EU (direktiver eller forordninger) godkjennes på selvstendig grunnlag i EØS, og gjelder ikke her til lands før det er vedtatt av norske myndigheter som forskrift eller lov. I dette perspektivet vil jeg hevde at det vil styrke avtalens legitimitet dersom vetoretten faktisk blir brukt, og ikke forsøkt snakket bort av EU-tilhengere og av EU-representanter.

Da EØS-avtalen ble vedtatt av Stortinget i september 1992, la flertallet vekt på at avtalen var noe annet enn et EU-medlemskap og ikke medførte noen overføring av lovgivningsmyndighet. Man viste nettopp til reservasjonsretten som begrunnelse. Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland fastslo at regjeringen ville ta i bruk reservasjonsretten om det ble nødvendig: «Vi har ikke kjempet fram det regelverket i EØS-avtalen uten grunn. Vi har gjort det fordi om nødvendig skal det også tas i bruk».

Det er både av tidligere og nåværende regjeringer samt fra LO slått fast at reservasjonsretten i EØS-avtalen er reell og skal brukes når viktige interesser er truet. EØS-avtalen setter stramme skranker for eventuelle motreaksjoner fra EUs side. Avtalen åpner for at EU kan sette bestemte deler av EØS-avtalen ut av kraft dersom Norge reserverer seg mot et direktiv. Hensikten er å balansere de fordelene som Norge oppnår ved å reservere seg mot direktivet. Men EU kan bare sette ut av kraft rettsregler fra det vedlegg og det kapittel direktivet hører til. Regelverket om tjenestehandel i avtalens hoveddel vil fortsatt gjelde som før. Derfor er BTs anslag om at "godt over halve avtalen" blir berørt helt absurd. Hva i alle dager er det lederskribenten baserer dette utsagnet på? Avtaleverket kan det i alle fall ikke være. Det fins 22 vedlegg til EØS-avtalen. Hvert vedlegg har mange kapitler, og hvert kapittel har ulike direktiver og forordninger. For tjenestedirektivet betyr dette at EU bare kan sette ut av kraft de direktivene og forordningene som direkte angår handelen med tjenester mellom Norge og EU.

På ett punkt vil vi imidlertid gi full tilslutning til BT: "Norge bør føre en tøffere linje i EØS". Med den debatten om direktivet som igjen har blusset opp også i EU etter at EF-domstolen det siste året i flere avgjørelser har angrepet nasjonal arbeidsrett og faglige rettigheter, vil et norsk nei til tjenestedirektivet være den aller beste starten for en omlegging til en klar, tydelig og tøffere EØS-politikk.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook