Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Best uten Euro

Best uten Euro

Av Heming Olaussen, leder Nei til EU

”NOK – probably the best currency in the world”. (Senior valutaanalytiker Paul Mackel i den britiske storbanken HSBC til Finansavisen, 26.2.09)

Eller for å si det på en annen måte, som Financial Times gjorde på sin førsteside 15.desember 08: ”Hvis du skal velge å være ett land i en verden på vei inn i en økonomisk krise – vær Norge.”

Ulike muligheter

Det verdensomspennende økonomiske tilbakeslaget rammer hele verden. Også Europa, og Norge. Men det er interessant å se hvordan krisa rammer ulikt, og hvordan ulike land nå har mulighet til å opptre. I et EU-perspektiv bør alle sympatisører av et norsk medlemskap i EU, herunder medlemskap i den økonomisk-monetære union (ØMU) – og altså konvertering til Euro – nå tenke seg om.

En sak er at heller ikke denne krisa ser ut til å påvirke den norske opinionen i retning EU. En annen sak er at også fagøkonomer synes å være enige om at Norge har flere økonomiske og finansielle virkemidler utenfor Euro, enn innenfor. Som statsminister Jens Stoltenberg sa det (med adresse til hjemlige forhold) i VG 15.oktober: ”Mer enn noen gang trenger Norge aktive myndigheter som setter inn de riktige tiltakene. Mindre enn noen gang trenger vi å bytte den velprøvde norske blandingsøkonomien med liberalistiske eksperimenter”. Skal vi forstå det slik at også statsministeren har innsett at det var folkets nei til norsk EU-medlemskap i 1972 og 1994 som nettopp har gitt myndighetene disse valgmulighetene, og at han således har forlatt sitt ja-til-EU standpunkt?

EU angriper velferden

Fordelene av å stå utenfor ØMU er en erkjennelse som også gjør seg gjeldende i Sverige. Svenskene har nettopp brukt sitt utenforskap i forhold til Euro til å holde kronekursen flytende, noe som nå har gjort det mulig å styrke svensk konkurranseevne. I Danmark diskuterer økonomer om de ikke bør følge Sverige, i stedet for den fastrentekursen som har vært fulgt i forhold til Euro. I Storbritannia – et tredje EU-land utenfor ØMU - sa over 70% av befolkningen (etter at krisen var brutt ut) at de ikke ville gå over til Euro.

Euro
© Wikimedia

På den annen side er land som bl.a. Hellas, Italia, Spania, Irland, Ungarn og Latvia svinebundet til ØMU og dens forbud mot viktige nasjonale finansielle virkemidler, som devaluering og egen rentesetting. Med sterk økonomisk tilbakegang, økende arbeidsløshet og en uavhengig sentralbank som fremdeles holder inflasjonsmålet hellig, blir EUs samla svar på krisa å ”tilrå” lønnsnedslag for offentlig ansatte, lavere pensjoner for vanlige folk, og ytterligere privatisering av offentlig sektor. Samtidig som man vil gå til sak mot bl.a. Frankrike pga. for store budsjettunderskudd i forhold til konvergenskravene i ØMU. Det blir nesten absurd. Det er i hvert fall å helle bensin på det bålet som allerede brenner i Hellas, Irland osv, med demonstrasjoner og sterk sosial uro. 100 000 demonstrerte sist helg i Dublin, og det varsles generalstreik i mars. EU frykter en bølge av uroligheter til sommeren.

Norge velger en annen vei

Norge ville mistet en del vesentlige frihetsmuligheter i vår økonomiske politikk om vi var med i EU. Regjeringas siste pakke vektla i betydelig grad offentlige byggeoppdrag, stimulering av kommunene osv. For første gang på veldig lenge ser nå veksten i offentlig sektor ut til å være høyere enn veksten i privat sektor. Dette ville vært en torn i øyet på EU-kommisjonen og den europeiske sentralbanken, og deres vektlegging av at alle problemer skal løses via markedet.

Men til og med Obama legger nå opp til stimulering av offentlige tjenester. Kineserne vektlegger dette som sin hovedstrategi. Mens EU fastholder sin utgåtte vekt på en liberalistisk økonomisk politikk, slik den er nedfelt både i Lisboastrategien og i Lisboatraktaten. Norge har valgt en annen kurs. I tillegg til motkonjunkturpolitikk kan en vel si at den norske rentepolitikken har vært relativt vellykket. Den fastsettes suverent i Norge.

Flaks pga olje?

Noen vil mene at Norge bare har hell, pga. de store oljeinntektene. Mange andre land har imidlertid også olje i sine farvann. I Norge har man laget et skatteregime som sikrer at inntektene kommer hele folket til gode. Dernest har man bygget opp et fond for å møte en vanskeligere framtid, samtidig som man har hatt budsjettdisiplin i

Oljeplattform
© tsuda

gode tider.

I følge forskningssjef Ådne Cappelen i SSB er det nettopp dette Norge nå får betalt for, mens en del EU-land må betale for at de ikke viste samme tilbakeholdenhet. Cappelen sier det slik til Dagens Næringsliv i august 08: ”EU-landene har stelt huset sitt dårlig, og ligger som de har redet”. Norge har ført en sjølstendig politikk, uten EUs tvangstrøye. Gjennom vekslende regjeringer av ulik politisk farge. Dessuten: I følge Lisboatraktaten som EU ønsker å vedta, betyr et medlemskap i EU at et nytt land ikke lenger kan reservere seg mot medlemskap i ØMU. Men i Norge er det behov for å ikke bare å beholde, men også å utvide den nasjonale styringa med den økonomiske politikken. Da er ikke EU eller ØMU med sin fri-flyt politikk svaret, men tvert i mot en del av problemet.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook