Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Brexit sett fra London
Brian Denny
© Morten Harper

Brian Denny: – EUs nyliberalisme er ekstra farlig for vanlige folk, fordi EU er en struktur som bygger ned de demokratiske styringsmulighetene. Brexit ble et opprør mot dette.

Brexit sett fra London

– De fleste stemte leave for at vi skal kunne bestemme våre egne lover, oppsummerer Robert Oulds, leder av den konservative tenketanken Bruges Group.

Denne artikkelen kommer fra Nei til EUs årbok 2017, Betydningen av brexit. Les mer om årboken her. 

I dagene og ukene etter den britiske folkeavstemningen kunne vi i aviser og på tv få et inntrykk av opprørsstemning i Londons gater, og at store deler av befolkningen angret seg.

Fire måneder senere er det påfallende rolig i Whitehall, området med parlamentet, flere departement og statsministerboligen. Nærmest folketomt om det ikke hadde vært for turistene. Og ikke en eneste remain-plakat å se. Spørsmålet om omkamp er lagt til side, og dyrkes bare av de aller mest innbitte EU-tilhengerne, som kampanjeavisen The New European.

Labour-politikeren Kelvin Hopkins ler når jeg møter ham i Portcullis House, og spør ham om det har vært vanskelig å komme frem til jobben i det siste. Det mangeårige parlamentsmedlemmet fra Luton North, der det i likhet med de fleste andre Labour-distriktene var flertall for leave, var en av de mest markante brexit-forkjemperne i parlamentsgruppen. Pamfletten hans The European Union – A View from the Left ble spredt i et opplag på 150 000, og var et viktig grunnlag for venstresidens EU-kritikk. Hans argumentasjon mot EU handler særlig om økonomisk politikk:

– Vi ser er et EU som ikke virker. Tenk bare på arbeidsløsheten i Hellas og kuttene som er påtvunget grekerne. De økonomiske problemene er et resultat av EU-medlemskapet og euroen. Devaluering ville løst problemene for Hellas.

Minoritetsvelgere for leave

Etter at Hopkins har fortalt meg at han var i Sverige som ung, og demonstrerer med noen svenske uttrykk, legger han til:

– Jeg er glad i europeisk kultur, jeg liker opera og franske vingårder. Europa er der demokrati og sosialisme ble utformet, fagbevegelsen stammer fra Europa. Men EU er ikke Europa.

Hva mener du er grunnen til at det ble flertall for brexit?

– Det er flere grunner, men for mange var det opplevelsen av at lønningene presses ned av sosial dumping og at arbeidsinnvandringen fra EU er ute av kontroll. En stor andel av minoritetsvelgerne stemte leave. De følte at deres situasjon og muligheter er truet av østeuropeisk arbeidskraft som godtar lavere lønn. De fleste Labour-dominerte valgkretsene stemte for leave, i alle fall 70 prosent av Labour-kretsene – og 90 prosent av de utenfor London.

Moden før avstemningen

Robert Oulds, leder av den konservative tenketanken Bruges Group, som gjennom flere år har arbeidet for alternativer til EU-medlemskapet, fremhever også betydningen av oppslutningen hos særlig de asiatiske minoritetene for at det ble brexit.

– Jeg vil si at innvandring ikke var det viktigste temaet i avstemningen, de fleste stemte leave for at vi skal kunne bestemme våre egne lover.

Han er ikke overrasket over remain-flertallet i London, til forskjell fra England ellers:

– London er dårlig likt i resten av landet. Blant de som stemte leave i London, var det mange med asiatisk bakgrunn. Det har nok sammenheng med at det er et sterkere fellesskap i de asiatiske boligstrøkene, som gjør at mange flere merker presset i arbeidsliv og økonomien enn de som blir direkte rammet. London ellers mangler en fellesskapsfølelse, man verken kjenner eller bryr seg om naboene.

Oulds beskriver brexit-resultatet som en modningsprosess over flere år:

 – For femten år siden ble du sett på som en ekstremist når du argumenterte mot euroen, og virkelig en outsider om du var mot EU-medlemskapet. Det var ikke folkeavstemningskampanjen i seg selv som flyttet debatten, men en holdningsendring i befolkningen over tid. Om du ser på tallene, har det over tid vært et visst flertall for å forlate EU. Da folkeavstemningen ble fastsatt, hadde vi allerede kommet dit at et flertall ønsket å gå ut.

Sosialt Europa som fiksjon

Labour var tradisjonelt mot EU, men med Tony Blair skiftet partiet til en EU-vennlig linje. Det konservative partiet er nå i førersetet for brexit. Oulds mener Labour har gjort en stor feilvurdering:

    – EU står for prinsipper som Labour burde være mot. Tanken om et såkalt sosialt Europa er en fiksjon. Jeg tror enkelte politikere liker EU fordi du kan løfte beslutninger vekk fra brysom befolkning eller parlamenter. Mange politikere synes det er tiltrekkende.

 En av gevinstene Oulds trekker frem ved brexit, er en egen utenrikspolitikk:

– EU-tilhengerne argumenterer med at vi må sitte ved bordet i Brussel, men mange beslutninger tas globalt. Som et uavhengig land har man innflytelse internasjonalt. Jeg har sett at Norge forhandler fredsavtaler og spiller en rolle som internasjonal aktør utover vektklassen deres. I EU må landene bare følge EUs felles utenrikspolitikk. Når EU mister et stort land som medlem, vil unionens rolle i verden bli svekket. Samtidig får Europa en ny stemme fra Storbritannia.

Høyinntektsgruppene alene for EU-medlemskapet

Meningsmålinger (lordashcroftpolls.com) har vist at den viktigste begrunnelsen for leave-velgerne var selvråderett, at beslutninger om Storbritannia skal tas i Storbritannia. Den nest viktigste grunnen var at utenfor EU har man den beste sjansen til å få kontroll over innvandring og over grensene. Den tredje viktigste grunnen var at ved å bli værende i EU ville man likevel ha liten kontroll over hvordan EU utvider seg og overtar mer makt.

En rapport fra Centre for Social Justice og Legatum Institute viser at personer i de såkalte AB-klassene, det vil si middel- og overklassen, var den eneste gruppen med et flertall stemmer for remain. Flertallet i alle andre inntektsgrupper – kalt C1, C2, D og E – stemte for leave (48:52 – Healing a Divided Britain, September 2016).

Avstemningen delte britene ikke bare etter klasse, men også utdanning, alder og geografi. Den etter hvert etablerte forståelsen av brexit, er at resultatet gjenspeiler en splittelse mellom de som føler seg tilsidesatt og truet av globaliseringen, og de som nyter godt av denne utviklingen. På 2000-tallet har vi generelt i Europa sett en økende ulikhet og fattigdom (Magasinet Notat nr. 1295, mai 2016), så splittelsen som mange mener kan forklare brexit er ikke særskilt for Storbritannia.

Labour Leave

Få har fulgt den britiske EU-motstanden nærmere over tid enn økonomen, forretningsmannen og politikeren John Mills. Han var generalsekretær for ut-kampanjen under folkeavstemningen i 1975, og er leder for Labour Leave, som har fortsatt aktiviteten etter folkeavstemningen. Jeg møter ham i det nyinstallerte kontoret for Labour Leave i huset som han selv eier. Han beskriver det som et enormt sjokk for remain-siden at det ble flertall for leave.

– Samfunnseliten i London hadde ikke forstått hvor mange som faktisk var mot EU. Straks du kommer utenfor M25 er holdningen til EU fullstendig annerledes enn i London, forklarer Mills. Veien M25 rundt London kan sammenlignes med Ring 3 eller Sinsenkrysset i Oslo. Han fortsetter:

 – Det er flere direkte grunner for at mange er misfornøyd med EU, som mangelen på demokrati og byråkratiet i Brussel. Avstemningen er også delvis en refleksjon av globaliseringen. EU, liberalisering og internasjonalisering fungerer fint for mange som lever i London, det gjelder de fleste journalister, parlamentarikere, ledere. De har nytt godt av alle disse endringene. Utenfor London er situasjonen annerledes. Mange har lave inntekter og ikke stabile jobber. Det er blitt mye mindre industri og håndverk, og slike vanlige arbeidsplasser har stor sett forsvunnet. Lønningene har stagnert. Brexit var et opprør mot dette. Folk ble forsøkt skremt med økonomisk ruin og krig, men de fleste trodde ikke på det.

 Mills avviser påstandene om at brexit-flertallet var fremmedfiendtlig:

– Verken farge eller religion er noe tema, EU-innvandrerne er hvite europeere og er heller ikke muslimer. Et element av opplevde kulturelle forskjeller var det nok likevel for en del, men mange av bekymringene ved arbeidsinnvandringen er rasjonelle. Den har gitt kapasitetspress på skoler, sykehus og boliger. Samtidig som den presser ned lønningene for de som allerede tjener minst. Dette er rasjonelle økonomiske argumenter.

Forsvar for demokratiet

– Hatkriminalitet? Det er en tullete idé at brexit-velgerne skulle være en slags gjeng zombier som lette etter polakker å plage i dagene etter avstemningen. Jeg ser det som et hysteri på sosiale medier, der remain-ekstremister forsøkte å piske opp et inntrykk av rasisme for å tjene deres egen sak. Det er virkelig usmakelig.

Kraftsalven kommer fra Brian Denny, talsmann for kampanjeorganisasjonen Trade Unionists Against the EU. Britisk LO var for remain, men deler av fagbevegelsen drev kampanje for leave. Denny legger til:

– Forestillingen om at hvis du ikke støtter fri bevegelse av arbeidskraft, så er du en slags rasist, er tåpelig. Storbritannia er et etnisk sammensatt samfunn. Vi har tradisjon for arbeidsinnvandring fra store deler av verden, EUs frie bevegelse er bare for europeere.

Jeg møter ham på kontoret til fagforbundet RMT, for transportsektoren, der Denny er redaktør av medlemsmagasinet. RMT har vedtak mot EU og for leave. Denny mener det er naturlig at RMT har stått i første rekke i kritikken av EU, fordi det var innenfor transport og særlig shipping at man først merket virkningene av EUs liberalisering og omfanget av sosial dumping. For ham selv var det Maastricht-traktaten i 1992 som tente engasjementet mot EU:

– Maastricht gjorde nyliberalismen til traktatfestet politikk for EU. For meg som sosialist var det uhørt. Jeg ser på demokrati og selvråderett som det viktigste i kampen for sosialisme.

Hva er hovedgrunnene til at det ble flertall for leave?

– EUs nyliberalisme er ekstra farlig for vanlige folk, fordi EU er en struktur som bygger ned de demokratiske styringsmulighetene. Brexit ble et opprør mot dette. Mange opplever lønnspress og dårligere offentlige tjenester. Arbeidsfolk er ikke dumme, de ser årsakene. Den politiske klassen henger etter. Vi trenger moderne demokratiske nasjonalstater. De har hindret imperier i å utøve sin makt. Slik jeg ser det var brexit først og fremst et forsvar for demokratiet.

Kelvin Hopkins
© Morten Harper

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook