Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Danske Dorthe i Zanzibar
Kvinnelige skreddere

Danske Dorthe i Zanzibar

På en feriereise min ektefelle og jeg nettopp var på til Tanzania og til øya Zanzibar, kom vi tilfeldigvis innom ei systue midt i Zanzibar by, Stone Town. Der driver danske Dorthe et spennende utviklingsarbeid i ei systue hun har etablert, bl.a. med støtte fra Norsk Folkehjelp.

Opplegget er delvis å bidra til at kvinner får seg sjølstendig arbeid og inntekt av dette, men har også andre mål, som at muslimer og kristne skal kunne arbeide sammen.Det er sjølsagt en porsjon idealisme i opplegget, men primært handler det om klar realisme, og om å drive forretning.

Dorthe virker som en kompetent person. I vår samtale peker hun sjøl – uoppfordret – på EU som et stort problem for bedrifter som dette. Skal de kunne utvikle seg, trenger de å ha muligheten til å eksportere sine varer. De designer og produserer herlig barnetøy, til en pris av rundt 150 kroner for en topp kvalitets sparkebukse, en barnekjole osv. Ment for europeiske turister og kjøpere. Som kommende besteforeldre var vi ikke sene om å slå til! EU har knallhard toll på slike varer, for å beskytte egen industri. Dorthe ga uttrykk for at Norge var langt lettere å ha med å gjøre for en bedrift som hennes, uten at jeg kan gå god for dette – bare referere hennes utsagn.

Som dansk statsborger og EU-borger var Dorthe frustrert. Hun var opptatt av at hennes bedrift og medsøstre burde få en fair sjanse ut fra kvaliteten på det produkt de lager, og opplevde EU som en proteksjonistisk og byråkratisk mur det var utrolig vanskelig å komme over. Jeg for min del registrerer at noen på norsk ja-side frenetisk prøver å framstille EU som et ”solidaritetsprosjekt”, ikke minst overfor utviklingslandene, mens Norge blir sablet ned som ”dårligst i klassen” i mange sammenhenger. Ikke minst er dette en gjenganger i en del radikale ja-miljøer, bl.a. i kretsen rundt ukeavisa ”Ny Tid”.

På veien hjem fra Øst-Afrika leste jeg i et flymagasin som heter ”African business”, nr. 357, oktober 2009. I en artikkel av journalist T. Nevin med tittelen: ”EU bidrar til sørafrikansk handelskrig” (min oversettelse), går det fram at EUs EPA-avtaler (”European Partnership Agreements”) med Sør-Afrikas fattige naboland Botswana, Lesotho, Swasiland og Namibia har skapt full splittelse i den gamle tollunionen SACU (South African Customs Union). Sør-Afrika nekter å inngå en slik avtale med EU, som de hevder er fullstendig på EUs premisser, og vil skape store handelsfordeler for Europa opp mot de afrikanske land.

EU har med trusler om bl.a. å avskaffe særfordeler for enkeltland klart å få en del land med, men mange har også satt seg på bakbeina. Nå er det ”splitt-og-hersk” som kan bli resultatet. Sikkert bra for EUs eksportindustri. Men var det ikke de fattige landene som skulle stå i fokus?

Tilbake til Zanzibar avslutta vi ferien på et nydelig sted helt nord på øya. Der var det et aktivt lokalt fiskeri, fra småbåter. De var imidlertid oppgitte fordi europeiske trålere fiska vannet tomt lenger ut i det indiske hav. Hørt det før? Det går en rød tråd fra Dorthes småindustri i Zanzibar via trålerplyndringa til storpolitikken i det sørlige Afrika. Den røde tråden handler ikke om EU som solidaritetsprosjekt akkurat.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook