Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Demokrati – et fremmed...
EU-grunnloven

Demokrati – et fremmedord for EUs elite

Uttalelse fra styret i Nei til EU 19.-20.1.07:

Forsøkene på å gjenopplive EU-grunnloven uten at medlemslandene gjennomfører folkeavstemninger viser at ambisjonene om å utvikle EUs folkelige forankring blir fullstendig underordnet ønsket om overnasjonal styring og markedsliberalistiske hensyn. Angela Merkels utspill står i grell kontrast til forsøket på å utvikle et bilde av EU-grunnloven som et demokratiseringsprosjekt.

Slik sett er grunnlovsprosessen i EU ikke uten en viss historisk parallell i Norge, der ja-siden heller aldri ser ut til å godta et folkeavstemningsresultat når de ikke liker resultatet!

Det er likevel interessant at Merkels initiativ møtes med både tvil, motvilje og motstand i ulike leire i den såkalte ”europeiske familien”. Både fra fransk, engelsk og annet hold fremmes det innvendinger av ulik art, til prosessen, til hva slags dokument som skal behandles, og til tidsplanen. Det blir tydelig hvilke interessemotsetninger dette utløser. Den eneste som til nå helt klart har sagt at en ny behandling ikke kan skje uten en ny folkeavstemning, er den franske sosialdemokratiske presidentkandidaten Segolene Royal, som til og med tidfester denne til 2009. Hun vil også skrive om forslaget, for å få inn en sosial dimensjon. Men dermed åpnes det i tilfelle for et spill som må gå tilbake fra start. I den debatten har ulike røster allerede hevet seg, bl.a. fra de som mener grunnloven må få en ”kristen formålsparagraf”. Den andre franske presidentkandidaten – Nicolas Sarkozy – vil på sin side helst ha en minitraktat.

 

Det er åpent for et bikkjeslagsmål. Fordi to kritiske og opplyste befolkninger ikke ville gjøre som elitene ville.

 

Det virker lite sannsynlig at de tyske planene om å lose grunnloven gjennom på en rask og smertefri måte vil vinne fram. Uansett om det nå er lagt en strategi der EU-landene deles i to grupper; de villige, som skal møte Merkel til en egen seanse 25. januar, og de uvillige, som skal lokkes og presses på plass i en egen seanse i februar. Deretter skal den tyske strategien lanseres i mars, slik at den storstilte 50-årsfeiringa av Roma-traktaten allerede kan innkassere en politisk seier når ballongene slippes 25.mars i Berlin. Spørsmålet er imidlertid om ikke ”EU som fredsprosjekt” strander på indre stridigheter når grunnloven er tema!

 

Styret i Nei til EU vil følge disse begivenhetene tett, da det har vist seg at det norske folk er svært opptatt av EU-grunnloven og dens konsekvenser. Det viser nei-sidens stabile overtak på meningsmålingene siden juni 2005, da forspranget spratt opp i ca. 10-15%, og har ligget der siden.

 

Nei til EU vil imidlertid utfordre Europabevegelsen, som har omfavnet denne grunnloven: Mener de at EU bør kunne vedta en grunnlov som er forkastet av egne folk, uten at spørsmålet igjen legges fram for de samme folk i en ny folkeavstemning? Støtter Europabevegelsen den elitistiske strategien til Merkel , eller støtter de demokratiet?

Les mer om EUs grunnlov i vår kunnskapsbank.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook