Professor Sejersted har avlevert sin Europautredning, primært om EØS-avtalen. Mye kunne sies om den. Det er imidlertid ikke så interessant. På tross av mye «hype» da NOUen ble presentert i januar, forsvant den raskt fra den politiske radaren.

Annerledes da med den langt mer interessante «Alternativrapporten» presentert i mars, og som 15 organisasjoner sto bak. Den er den som åpner dørene til den nye EU-debatten i Norge; Den som handler om hvor mye – eller helst; hvor mye mindre – makt EU skal ha over Norge. Og om hvilke alternative valgmuligheter Stortinget og partiene har for å ivareta norske interesser overfor EU.

Snart kommer ei begrensa stortingsmelding om EØS, fra ei regjering bundet til EØS-masta. Der vil «handlingsrommet» i EØS stå helt sentralt. Det sikreste man kan si om det rommet, er at det trenger full oppussing. Men rommet er trangt og begrensa. Da finnes det et langt mer spennende naborom, med skiltet «Et slankere EØS» - en reforhandlet EØS-avtale der helt sentrale samfunnsområder forhandles ut av EØS og hjem til nasjonale demokratiske avgjørelsesprosesser.

Arbeidslivet ut av EØS har vært reist som et krav fra ulike hold i fagbevegelsen. Det er f.eks. EL&IT-forbundets offisielle politikk, og kan bli LOs etter kongressen til våren. Det baserer seg på en utstrakt bekymring for EUs intervensjonspolitikk i norsk arbeidsliv via EØS; Vikarbyrådirektivet, anbudsforskriften i offentlig sektor, HMS-forordninga off-shore, streikeretten, allmenngjøring av tariffavtaler; EU utgjør en trussel mot den norske modellen og fagbevegelsens interesser på område etter område.

Der Sejersted & Co. bagatelliserer dette, tar Alternativrapporten det inn over seg – og åpner dørene til andre mulighetsrom, men også selve hoveddøra ut i det fri; Hele fire alternativer kan tenkes som baserer seg på et bilateralt avtaleverk med EU.

Sejersted går den motsatte veien og lanserer – på tross av mandatet – et alternativ om et enda mer omfattende EØS. I tråd med EUs ønsker.