Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Den nye måten å bli EU...

EU krever tilpasning på forhånd: I forhandlingene mellom Norge og EU i 1994 skulle norske lover tilpasses EU bare dersom det ble ja-flertall i folkeavstemningen. I dag krever EU at Island
må EU-tilpasse lovene i landet mens forhandlingene om medlemskap pågår.

Den nye måten å bli EU-medlem på

Standpunkt 1-2011: Dag Seierstad:

Forhandlingene med EU skaper stadig nye problemer for regjeringen på Island. EU-kommisjonen påtvinger islendingene forhandlinger der de må EU-tilpasse samfunnet sitt mens forhandlingene pågår.

Det vakte oppsikt at justis- og innenriksminister Ögmundur Jonasson fra de Venstre-Grønne (SVs søsterparti) for et par uker sia gikk ut med krav om at islandske lover bare skulle tilpasses EU-regler hvis det ble ja-flertall ved en folkeavstemning. Det var slik Norge forhandla om medlemskap i 1994.

I følge Ögmundur Jonasson la EU om forhandlingsopplegget foran østutvidelsen i 2004. Da måtte søkerlanda nettopp endre lovene sine mens forhandlingene pågikk for at EU skulle være interessert i fortsatte forhandlinger.

Dette bekreftes av Angela Filota, EU-kommisjonens talsperson ved utvidelsesforhandlinger. Hun sa til netttavisa EUObserver 18. november at verken Island eller noe annet land kan behandles som Norge for to tiår sia. Det skyldes de endringene som ble gjort i opptaksreglene ved forhandlingene med østeuropeiske land.

Filota siteres slik: «Det er grunnleggende et sett regler for hvordan forhandlinger skal gjennomføres mellom medlemslanda og et søkerland. Island godtok disse rammene. De kan ikke gå tilbake på det nå.» For utvidelsestalsperson Filota er saken enkel: «Ethvert land slutter seg til når det er 100 prosent beredt til det.»

Det gjør ikke denne framgangsmåten mindre provoserende for EU-skeptikerne på Island at EU-kommisjonen har tenkt å bruke en kvart milliard norske kroner (30 millioner euro) for å «smøre» forhandlingene, det såkalte IPA-opplegget (Instrument of Pre-Accession Assistance).

Pengene skal dels brukes til en «informasjonskampanje» og dels til å styrke Islands «institusjonelle kapasitet» til å gjennomføre forhandlingene med EU og til å delta i EUs institusjoner allerede før landet er medlem.

Velgerne på Island har – sikkert av mange grunner ‒ blitt mer og mer skeptisk til medlemskap i EU det siste halvannet året. De siste meningsmålingene viser omtrent samme situasjon som i Norge, over 60 prosent nei og under 30 prosent ja.

EU-spørsmålet splitter både regjeringen og de politiske partiene på måter som kan lamme all islandsk politikk hvis det spisser seg til.

Det er betegnende at da Alltinget sommeren 2009 vedtok å sende en søknad om medlemskap i EU, var det i virkeligheten ikke noe flertall for EU-medlemskap i salen. Flertallet var så knapt som 33-28 med to avholdende. Sju av de 33 som stemte for å sende en søknad til Brussel, alle fra partiet Venstre-Grønne, sa fra talerstolen at de var mot medlemskap i EU ‒ og at de ville jobbe for et nei-flertall hvis det ble en folkeavstemning om islandsk medlemskap.

Ved valget i mars 2009 fikk de to partiene til venstre, sosialdemokratene i Samfylkingin og de Venstre-Grønne, flertall i Alltinget for første gang. Bakgrunnen var at det store høyrepartiet, Selvstendighetspartiet, sammen med Fremskrittspartiet, det islandske Senterpartiet, fra midten av 1990-tallet hadde det historiske ansvaret for å slippe de såkalte «finansvikingene» fri til å herje som de ville med Islands økonomi.

De Venstre-Grønne gikk i februar 2009 til valg på å holde Island utafor EU. At 8 av 14 alltingsrepresentanter et halvt år seinere stemte for å sende en søknad om medlemskap i EU, har vært vanskelig å  forsvare både for medlemmer og velgere. Uroen førte til at landsrådet, en forsamling på 70 personer fra hele landet, for to uker sia ble innkalt for å avgjøre om partiet skulle gå inn for å bryte forhandlingene med EU.  Det ville i så fall innebære at regjeringssamarbeidet med sosialdemokratene ville ta slutt.

Etter kvass debatt endte det med at partileder og finansminister Steingrimur Sigfusson fikk støtte for at forhandlingene med EU skulle fortsette. Stemmetallet var 38 mot 28. Men mindretallet fikk inn i vedtaket at islandsk regelverk ikke skal EU-tilpasses mens det forhandles, og at regjeringen ikke skal ta imot penger fra EU-kommisjonen for å forhåndstilpasse forvaltningen til et medlemskap i EU.

Om regjeringspartneren Samfylkingin og EU-kommisjonen vil ta hensyn til slike krav, er foreløpig helt i det  blå. Også hva som skjer hvis de ikke gjør det.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook