Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / EØS-kamp som klassekamp
Dag Seierstad, fylkesleder i Oppland Nei til EU

EØS-kamp som klassekamp

Artikkel i Klassekampen: 

Regelverket i EØS er identisk med det regelverket som gjelder for alt arbeidsliv i EU.

EU-statene har samme markedsadgang til EU-markedet som Norge – og de må finne seg i at EU-regler har samme forrang framfor tariffavtaler  og nasjonale lover for arbeidslivet.

 I de fleste EU-statene er de økonomiske og sosiale virkningene av denne forrangen langt mer dramatiske enn i Norge. Det er mange grunner til det.  Arbeidsløsheten er høyere, færre er i jobb, færre er fagorganisert, og fagbevegelsen har mindre innflytelse enn i Norge

Forskningsinstituttet til Euro-LO, ETUI, har de siste åra gitt ut et titalls forskningsrapporter og sammenfatninger av forskningsbasert undersøkelser som dokumenterer ulike sider ved situasjonen til fagbevegelsen i EU.

Alt kan hentes ned på nettstedet www.etui.org . De som måtte være interessert i å få en oversikt over  de viktigste dokumentene, kan ta kontakt på ds@stortinget.no .

EUs eget arbeidslivsinstitutt Eurofound (www.Eurofound.org) i Dublin følger også omhyggelig – men ikke like kritisk - situasjonen for fagbevegelsen både på EU-nivå, i de enkelte EU-land og i enkeltbransjer.

Mange andre forskningsmiljøer kaste også lys over de utfordringene som europeisk fagbevegelse står overfor. Det gjelder store institutter og forskningsmiljøer fra mange land og mange enkeltforskere rundt om i Europa. Ta kontakt for å få tak i referanser til slik forskning.

Til og med Europarådet er opptatt av hvordan faglige rettigheter må verges mot EU-politikken og viser til den uløste kompetansekonflikten mellom Den europeiske menneskerettsdomstolen i Haag og EU-domstolen i Luxemburg når det gjelder rettigheter for arbeidstakere.

De tre store fagbevegelsene I Sverige, LO, TCO og SACO følger nøye med hvordan faglige rettigheter svekkes av EUs regelutvikling og krisepolitikk. Det bildet de gir er vesensforskjellig fra det som norsk LO offisielt formidler. Følg f.eks. nettstedet www.facklig.eu !   Også den svenske Europaportalen.se er langt mindre EU-from enn den norske Europaportalen.no, men så drives den av partene i arbeidslivet i Sverige og ikke av regjeringen som i Norge.

 

Her er en hyperkort gjengivelse av en del forskningsresultater:

Nesten all forskning viser til at det røyner på for det kollektive forhandlingssystemet. I noen land skildres situasjonen som kollaps, i andre som erosjon. Det fins unntak, men de er få. Det blir færre nasjonale avtaler, og det oppmuntres i stedet til avtaler på selskapsnivå. Slike lokale avtaler gis rett til å svekke avtaler inngått på bransjenivå eller på nasjonalt nivå.

Mange forhold bidrar til denne utviklingen. Men rapport etter rapport trekker fram serien med nye styringstiltak fra EU. Det europeiske semester, Sekspakke-lovene og Fiskalpakten tvinger fram en «nyliberal logikk» som i mange land erstatter den europeiske sosialmodellen der forhandlinger mellom partene i arbeidslivet har stor betydning for samfunnsutviklingen.

«Den avregulering og liberalisering som fulgte opp dannelsen av det indre markedet og utvidelsene østover og sørover, har oppmuntra markedsdeltakerne til å satse på sosial dumping som strategi.» (Bernaciak 2014)

«Den frie etableringsretten og den frie flyten av tjenester er inkubatorer for selskap som har som eneste hensikt å omgå nasjonale reguleringer, arbeidslivsstandarder og trygdeforpliktelser.» (Jan Cremers, 2014)

Det skjer også en forenkling og nedbygging av lovreguleringen av arbeidslivet. Målet er å få vekk arbeidslivslover som oppfattes for kompliserte, for dyre og for byrdefulle for selskapene. Reformene øker utryggheten i arbeidslivet, og bidrar ikke til økt sysselsetting. (Clauwaert 2012)

 «Avreguleringen av arbeidslivslovgivning over en stor skala har ført til en «eksplosiv vekst i ulikhet og utrygghet i arbeidslivet» (Laulom m.fl. 2012)  

 «Katastrofale tall på arbeidsløse og en økonomisk vekst som uteblir, viser at et avregulert arbeidsliv ikke er veien ut av krisa.» (Schömann 2014)

Hva betyr dette for vår egen EØS-debatt?

For det første: Det regelverket som plager oss når vi må bøye oss for EØS-regler, er det samme som det regelverket som preger EUs indre marked – og dermed alle EU-land.

For det andre: Virkningene av dette regelverket er langt mer dramatiske i EU enn i Norge – og da særlig i arbeidslivet.

For det tredje: Virkningene er langt mer dramatiske i EU fordi arbeidsløsheten i mange land er så enorm og bidrar til svekke de faglige kampen.

For det fjerde: En viktig grunn til at fagbevegelsen svekkes, er traktatgrunnlaget og resten av regelverket til EU. Det gir systematisk de fleste fordelene og mest makt til arbeidsgivere og kapitalkrefter - og minst til arbeidstakere og arbeidsløse.

Det betyr at EØS-tilhengerne i norsk fagbevegelse, er delaktige i å opprettholde et indre marked med regler og ordninger som systematisk svekker fagbevegelsen i Europa. De snur ryggen til den kampen som arbeidskamerater ute i Europa fører for å slippe unna de verste virkningene av det EU-systemet , som Euro-LO alt i 2006 vurderte slik:

EU-systemet ”bygger et indre marked uten hindringer for kapitalen”, mens det glemmes ”at konkurransekreftene må ha sosiale og økologiske rammer som kan holde dem vekk fra nådeløs konkurranse, sosial dumping, miljøkatastrofer og rovdrift på naturkapitalen”.

Så krast ble situasjonen i EU beskrevet – to år før krisa slo til – i en fellesuttalelse fra tre viktige deler av det organiserte Europa, fra Euro-LO, fra Social Platform som er en paraplyorganisasjon for organisasjoner innen sosialsektoren fra hele Europa og fra EEB, som er en tilsvarende paraplyorganisasjon for europeiske miljøorganisasjoner.  (”Move up a gear for sustainable development”, 6.3.06)

Er det derfor vi skal lukke øynene for hva EØS og EUs indre marked er - og «sitte stille i båten»?

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook