Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / EØS og lokaldemokratiet
Logo

EØS og lokaldemokratiet

En EØS-bevisst kommune tolker og praktiserer regelverket ut fra sine interesser og behov – og ikke i frykt for et brev fra ESA.

I en kronikk om hjemfallsaken (Kommunal Rapport 14. august) skriver Åse Erdal, leder av KS' Brusselkontor, at EØS setter klare rammebetingelser både for staten og kommunene, men at det også finnes et politisk handlingsrom: "at det heller enn stål-, er gummirammer EØS representerer".

Dette er en viktig problemstilling for kommunestyrer over hele landet. EØS griper inn den kommunale handlefriheten med regler som også har konsekvenser for både næringsliv og befolkning, men bevisstheten rundt de lokale konsekvensene er ofte mangelfull. Nei til EU har i forbindelse med kommunevalgkampen utfordret lokalpolitikere på nei-siden til å reise interpellasjoner om EØS-avtalens lokale og regionale konsekvenser. Politikere som ikke deler vårt EU-syn er selvsagt også velkommen til å reise EØS-debatten. Blant problemstillingene som bør tas opp er: Hva er gevinsten for norske kommuner og norske innbyggere av EØS-avtaleverket, og hva er ulempene? På hvilken måte reduserer dette norske velgeres mulighet til å ha innflytelse over lokalpolitiske avgjørelser? I hvor stor grad reduseres det kommunale selvstyret gjennom EØS-avtalen? Hva er de viktigste bestemmelsene (EU-direktiv, EU-forordninger, domstolsavgjørelser eller annet) som har direkte konsekvenser lokalt?

EØS-avtalen setter skranker for lokalpolitikken gjennom konkurransereglene, forbudet mot offentlig støtte og kravet om anbud ved offentlige innkjøp. Samtidig er forvaltningen av EØS-avtalen i stor grad basert på skjønn. Her ligger det et ikke ubetydelig handlingsrom – hvis politikerne utfordrer overvåkingsorganet ESAs praksis. ESA har ingen fasit på hva som kan lette utviklingen av enkelte næringsgrener (offentlig støtte), hvilke tjenester som ikke vil bli levert på en tilfredsstillende måte av markedet alene (tjenester av allmenn økonomisk betydning) eller hvordan hensynet til miljø best ivaretas i kommunale innkjøp (anbudsreglene).

ESA har vist seg som en nidkjær forvalter av EØS-avtalens frihandelsregler. En EØS-bevisst kommune er en kommune som tolker og praktiserer regelverket ut fra sine interesser og behov – og ikke i frykt for et brev fra ESA. Bare på denne måten kan man finne det egentlige handlingsrommet innenfor EØS. Desto flere kommuner som forholder seg til regelverket på denne måten, desto strammere må ESA prioritere hvilke saker de velger å undersøke. Det vil være lokaldemokrati i praksis.

Åse Erdal påpeker i sin kronikk at "når kommunesektoren tar markedet i bruk, får konkurranseregelverket betydning for alle rollene kommunen kan ha." Måten kommunen organiserer tjenestene sine på har altså stor betydning for den lokale rekkevidden av EØS-reglene. EØS-avtalen er dessuten dynamisk i den forstand at den stadig utvides gjennom nye markedsregler fra EU, enkelte ganger med pålegg om privatisering – slik vi har sett innenfor bl.a. avfallshåndtering og energisektoren. God kjennskap til EØS-avtalens regler og konsekvenser er derfor nødvendig for å sikre at avgjørelser om hvordan kommunale tjenester organiseres ikke får uforutsette, for ikke å si irreversible, konsekvenser.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook