Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Et fredsprosjekt?

Paul F. Dietrichson

Kronikk i Klassekampen:

Et fredsprosjekt?

60-årsdagen for undertegningen av Romatraktaten har gitt støtet til utallige repriser av lovsangene om "fredsprosjektet" EEC/EU. 

Påstandene om markedets velsignelser og "nødvendigheten" av europeisk integrasjon kommer likevel ynkelig til kort i møtet med den politiske og sosiale virkeligheten. Et halvt århundre med integrasjon i form av byråkratisk ensretting har ikke ført Europas folk noe nærmere hverandre, og samhørigheten på dette kontinentet er neppe større i dag enn i årene etter krigen.

Tvert imot, det krampaktige forsøket på å bryte ned nasjonalstatenes suverenitet har ført til et høyt politisk spenningsnivå, og drømmen om en europeisk føderalstat har blitt knust av markedets. ensretting.

Dette trer stadig tydeligere frem, og har ført EU inn i en alvorlig krise. Selv dypt troende føderalister er trengt på defensiven. Så mener de likevel å ha ett trumfkort, det som skal rettferdiggjøre alle statsrettslige og byråkratiske overgrep.

Vi skal angivelig ha EEC/EU å takke for at vi ikke har hatt krig i Europa siden 1945. Jeg skal ikke her gi meg inn på noen polemikk mot denne påstanden, men jeg vil gjerne bidra med to grunnleggende kjensgjerninger.

1) Council of Europe (Europarådet) ble stiftet 5. mai 1945 i London. Takket være Storbritannias totale avvisning av selv å delta i et europeisk integrasjonsprosjekt, var denne organisasjonen bygget på mellomstatlig samarbeid. Europarådet ble skueplassen for en innbitt kamp mellom de to hovedsyn på Europas fremtid; samarbeid og integrasjon. Storbritannia, sammen med de skandinaviske landene (Norge var med fra begynnelsen) klarte å avvise alle forsøk på å endre traktaten. Etter 1954 ga integrasjonstilhengerne opp og startet prosessen som endte 25. mars i Roma.

Spørsmål: Krigen endte 8. mai 1945. EEC trådte i kraft 1. januar 1958. Hvordan klarte en å avverge krigføring i Europa i de kritiske første etterkrigsårene? (Var det NATO? Var det terrorbalansen?)

2) Det fremgår tydelig av protokollene fra debattene i Europarådet at krigsfare mellom Vest-Europas land overhodet ikke var noe tema. Det som opptok alle var Sovjets tilstedeværelse midt i Europa, og hvordan en skulle forebygge ytterligere krigshandlinger.

Det burde være tydelig at verken EEC eller EU kan ta noe av æren for at vi har hatt fred i Europa siden 1945 (her burde jeg selvfølgelig tatt med krigen i Bosnia, som endog gjorde EU delaktig i krigshandlinger).

Fredstanken gir seg nå utslag i planene om en Europahær i EUs regi. Som med euroen, er det et ledd i integrasjonsprosessen. De forrige planene i den retning ble avvist av den franske nasjonalforsamlingen 30. august 1954. For fredens skyld får vi håpe det går likedan nå.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook