Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Ett år med neiflertall
Heming Olaussen

Ett år med neiflertall

Ett år med nei-flertall

Meningsmålingsinstituttet Sentios målinger for Nationen, Dagen og Klassekampen viser månedlige resultater om det norske folks standpunkt til norsk EU-medlemskap. Etter at ja-siden hadde framgang gjennom 2003 og inn i 2004, jevnet det hele seg noe ut på slutten av -04. I begynnelsen av mars 2005 tok så nei-siden over, og fra mars 2005 til mars 2006 har nei-siden vært i ledelsen på disse målingene. Fra og med juni 2005 fikk nei-siden et markant overtak på rundt 15 % på flere målinger, og siden det har forspranget vært på gjennomsnittlig 13-14 % hver måned. For mars 2006 viser forspranget 49,5 - 37,9 på Sentios måling, og 57,5 – 42,5 på Norstat (NRK). Den siste målinga har eliminert tvilerne.

Hva har skjedd med norsk opinion?

Jeg tror det er flere ting, men det er åpenbart at ”kvantespranget” fra juni i fjor har sammenheng med folkenes nei til EU-grunnloven i Frankrike og Nederland. Jeg tror dette neiet hadde 2 effekter her hjemme: For det første åpenbarte det et EU i krise og strid med seg sjøl. Et krisefylt EU som har vedvart. For det andre fikk folk her hjemme øynene opp for at EU-motstand, eller motstand mot sentralisering, overnasjonalitet og elitisme ikke var et spesielt norsk fenomen, men at norsk EU-motstand sto solid plantet i samme jord som den europeiske motstanden. Myten om den sære, egoistiske EU-motstanden fikk seg en knekk, og det ble igjen legitimt i en del kretser å være EU-motstander.

Etter dette har vi fått ei regjering med flertall av EU-motstandere, og med en Soria Moria-erklæring som legger EU-medlemskapet i fryseboks til valget i 2009. Høyre er sterkt svekket, sjøl om de prøver å heise en slags EU-fane, og Europabevegelsen har ingen stor betydning i norsk politikk. Samtidig fortsetter Nei til EU å vokse, i medlemstall og betydning.

Jeg tror altså at nei-forsprang vil vise seg å være ”normaltilstanden” i lang tid framover. Her skal jeg skynde meg å tilføye; Jeg kan ta feil. Og; Nei til EU tar høyde for at situasjonen kan endre seg – raskt. La det ikke være tvil om det. Men, med basis i den faktiske situasjon, mener jeg at vi på nei-siden kan gi oss tid til å reise en annen debatt enn medlemskapsdebatten – nemlig debatten om EØS-avtalen. Noen er urolige for dette, også i nei-alliansen. Jeg mener de har lite å frykte. Dersom argumentasjonen for denne avtalen står seg i dagslys, behøver man ikke engste seg. Men EØS-tilhengerne, enten de er tilhengere eller motstandere av EU-medlemskap, må bidra til å bryte et av de siste tabuer i norsk politikk; Tabuet EØS. Hvis avtalen er så fortreffelig, la oss da høre om fortreffelighetene! På den andre siden: Det må være lov å peke på de åpenbare svakhetene. Det må også være lov å etterlyse en saklig debatt om bruk av vetoretten. Og sist, men ikke minst; Få fram en nøktern og balansert debatt om hva alternativene til EØS kan være. I ei tid der medlemskap framstår som relativt uaktuelt – kan vi ikke nå unngå å løpe ned i skyttergravene, og eliminere det demokratiske underskuddet som heter (mangelen på) EØS-debatt? I åpenhetens og den aktive europapolitikkens navn?

Heming Olaussen

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook