Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / EU knakar under krisene
Flyktningar blir redda av redningsskøyta
© Kripos

Schengen bryt saman. Schengen-avtalen avskaffa intern grensekontroll, men medlemslanda skal framleis ha ansvar for asyl- og innvandringspolitikken. Viljen til å finne løysingar er liten. Biletet viser flyktningar som blir redda ombord i redningsskøyta Peter Henry von Koss i Middelhavet. 

EU knakar under krisene

Flyktningkrise, euro-krise, mogleg Brexit. EU sine integrasjonsprosjekt fungerer ikkje. Kva er EU sitt svar? Meir integrasjon. Kommentar frå Standpunkt 2-2016.  

Det kan godt hende at EU klarer å kome gjennom krisene med både euroen, Schengen og alle medlemslanda på plass. EU har kome gjennom djupe kriser før. Men det kan også hende at EU-leiinga må innsjå at integrasjonsprosjektet har gått for langt, utan at medlemslanda, innbyggjarane eller økonomien var klare for det.

EU kan godt leve med at Storbritannia går ut, men om euroen knekk saman eller om Schengen bryt saman og grensekontrollen permanent kjem opp att mellom medlemslanda, vil det vere verre å kome gjennom. Dersom EU skulle kome gjennom krisa utan at noko av dette slår til, har EU og innbyggjarane likevel mista minst ti år der utviklinga har gått feil veg, med høge kostnadar, både økonomisk og sosialt. 

Integrasjon utan folket

EU skal ikkje få skulda verken for den økonomiske krisa eller flyktningkrisa. Men Brussel-eliten si stadig tettare integrering dei siste tjue åra har gjort konsekvensane av krisene mykje meir alvorlege. Euroen vart innført utan at folket vart høyrt. Sverige og Danmark var dei einaste som hadde folkerøystingar om euroen, og begge stadar vart det nei-fleirtal.

«Mange advarte mot å innføre en felles valuta uten en felles finanspolitikk, men EU-lederne overså dem: Man kunne jo alltids fylle på med mer politikk senere. At euroen ble etablert som halvfabrikat la grunnlaget for at et knippe euroland kunne bygge opp en enorm statsgjeld, men velte byrden over på andre euroland – valutaen hadde de jo felles. Dette kostet dyrt, både politisk og økonomisk, og i Hellas raser krisen fortsatt. Den er fortsatt en stor belastning for hele EU-systemet», skriv Frank Rossavik i Aftenposten 26. februar.

I fleire omgangar vedtok EU nye traktatar som overførte stadig meir makt til unionen, og det toppa seg med planane om ei EU-grunnlov. I 2005 fekk folk i Nederland og Frankrike lov til å uttale seg om grunnlova, og sa nei. EU valde då å innføre det meste av endringane gjennom Lisboa-traktaten, som folk ikkje fekk røyste over.

Britane har vore skeptiske til den sterke integreringa, og no toppar frustrasjonen med EU-prosjektet seg i folkerøystinga dei skal ha i juni.

Schengen-krise

Schengen-avtalen viste seg å ikkje takle den store straumen av flyktningar. «Asyl- og innvandringspolitikken er nok et av disse europeiske halvfabrikatene. Schengen-avtalen avskaffet intern grensekontroll og skulle bringe frem felles ekstern grensekontroll. Men landene beholdt selvråderett over asylpolitikk og innvandringspolitikk», skreiv Rossavik.

«Dessuten har det nå vist seg at samholdet – viljen til å finne felles løsninger og samarbeide om byrder – knekker straks det kommer en stor utfordring. Regjeringer kan sitte rundt et bord i Brussel og tilsynelatende bli enige, og deretter reise hjem og gjøre noe helt annet.»

«Resultatet er – som vi ser – at grenser stenges igjen, passkontroll gjeninnføres. Det kan fort true det indre markedet, EUs kanskje største suksesshistorie.»

Fungerer ikkje i krise

Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved Universitet i Oslo, har tidlegare vore tydeleg på at Noreg bør bli EU-medlem så snart som råd. No er norsk EU-medlemskap heilt uaktuelt, og omtalen av EU-prosjektet langt meir kritisk.

– EUs makt har ikke vært fysisk. EU har holdt på med å deregulere.  NATO har stått for den sikkerhetspolitiske garantien. Det er når vi får sikkerhetsproblematikken som migrasjonskrisa, at vi ser at EU ikke fungerer. I krisetider som nå, er det den nasjonalstatens prosess som bestemmer, sa Matlary til ABC Nyheter 11. februar.

– Det er når det er stille, at EUs avreguleringer fungerer. Nå må nasjonalstatene gjøre jobben med grensekontroll. Men det er ikke de som bygger murer, versus globallistene. Kontroll med yttergrensene er en del av Schengen- og Dublinavtalene, sa ho.

Matlary meiner globaliseringa og EUs indre marknad, som Noreg er del av gjennom EØS, favoriserer kapitaleigarane.

– En investor kan gå globalt. Arbeidskraften kan neppe gjøre det. Nå får fattige migranter lavstatusjobber som mange i nasjonalstatene vil ha. Vi har jo nå rekordhøy arbeidsløshet, sa Matlary.

Vil ha vekk EU-parlamentet

Også i 2014 kom Janne Haaland Matlary med svært krass kritikk av EU-prosjektet.

– Et demokrati på EU-nivå er umulig. EU-parlamentet er EUs største demokratiske problem, sa Matlary på Europabevegelsen si Europakonferanse 7. november 2014, ifølgje ABC Nyheter.

– Å tenke på et supernasjonalt EU-demokrati, er urealistisk. Derfor er EU-parlamentet et så stort problem for demokratiet i EU, sa Matlary.

– EU-parlamentet er det største demokratiske problemet som et parallelt parlament. Det har fått betydelig makt. Men hvem representerer EU-parlamentarikerne? De er stemt inn fra partier i nasjonalstater, men representerer ikke nasjonalstaten. Tvert i mot, de gjør som de vil, de koster mye penger og de har masse makt. De er valgt av veldig få og står ikke ansvarlig overfor dem.

EU-demokrati umogleg

Matlary har ikkje tru på at eit overnasjonalt demokrati er mogleg.

– Det bør ikke overraske oss at nasjonal identitet er vår nøkkelidentitet, sa professoren.

– Det er ingen mulighet for demokrati på europeisk nivå. Jeg skulle gjerne sett en føderasjon, men tror ikke på det. Jeg mener en mer mellomstatlig EU er fremtiden og må følges opp med sterkere demokrati nasjonalt, sa Janne Haaland Matlary.

Prestisjen hindrar fornufta

Eit meir mellomstatleg EU ville truleg ha vore i betre tilstand enn det EU vi ser i dag. Kan ei utvikling i retning av mindre overnasjonalitet vere løysinga for EU framover, slik Matlary føreslår? Lite tyder på at vi vil få svaret på det spørsmålet. For uansett kva problemet er for EU, så er svaret uansett meir og tettare integrasjon. 

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook