Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / EU truer norske distri...

EU truer norske distriktsarbeidsplasser

30.000 arbeidsplasser i distriktene står i fare når EU nå krever at Norge fjerner store deler av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Nei til EU krever at Norge står i mot presset og nekter å etterkomme EUs krav.

Totalt betyr ordningen en avgiftslettelse på mellom 7 og 8 milliarder kroner for virksomheter i distriktene, hvorav fordelen for det private næringslivet er rundt fire milliarder kroner i året.

Brundtland-regjeringen bedyret i sin tid at arbeidsgiveravgiften lå utenfor EØS-avtalens virkeområde. I dag godtar regjeringen at Brussel-byråkratenes nytolkning av avtalen er overordnet en fornuftig og nødvendig politikk som et bredt politisk flertall i Norge støtter.

Differensiert arbeidsgiveravgift er bærebjelken i norsk distriktspolitikk. Det er bred enighet i det politiske miljøet i Norge at den differensierte arbeidsgiveravgiften er et enkelt, funksjonelt og ubyråkratisk virkemidler
for å skape arbeidsplasser i distriktene.

Regjeringen prøver å finne alternativer til fritak for arbeidsgiveravgift som kan tillates i tråd med EØS-avtalens konkurranse- og statsstøtteregler. Finansministeren vedgår at andre løsninger vil bli mindre treffsikre og
medføre mer byråkrati. Langtfra alle bedrifter vil dessuten kunne dra nytte av slike kompenserende ordninger.

Sverige har forsøkt å få aksept for en mindre omfattende ordning enn den norske ? uten å lykkes. Det er naivt å tro at resultatet ville ha blitt annerledes dersom Norge var medlem av EU. For EU er slike regler klart i
strid med konkurransereglene og anses som ulovlig statsstøtte. Vi kan fastslå at norske myndigheter har forsømt mulighetene til positiv påvirkning av en eventuell tilpasning i tiden etter at Sverige fikk avslag på sin
ordning.

Mulighetene til å føre en fornuftig distriktspolitikk tilpasset norske forhold, ville blitt ytterligere begrenset ved et EU-medlemsskap. Innenfor EU ville Norge mottatt flere ganger så mange rettsakter og pålegg fra EU,
uten vetorett eller forhandlingsmuligheter. I tillegg ville sentrale områder som landbruk, fiskeri og pengepolitikk vært underlagt EUs kontroll. Som EU-medlem hadde det vært umulig å sette ned foten for EU. Som
forhandlingspart om en felles avtale med EU kan Norge sette grenser for hva vi kan akseptere at våre handelsavtaler innebærer.

Når vi ser dette i sammenheng med de mange andre pålegg vi får fra Brussel, må vi fastslå at våre politiske myndigheter må sette en grense for hva vi kan akseptere. De folkevalgte må gå inn for å få en handelsavtale med EU i stedet for EØS-avtalen. I mellomtiden må våre folkevalgte sette klare grenser for hva vi kan godta fra Brussel på grunn av EØS-avtalen.

For spørsmål og kommentarer, ring Nei til EUs leder Sigbjørn Gjelsvik på 911 61 675.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook