Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / EUs domstol angriper t...

EUs domstol angriper tariffavtalene - Oppsiktsvekkende tap for Sverige i Laval-saken

EF-domstolen har i dag besluttet at svensk fagbevegelse ikke kan bruke sine avtalefestede aksjonsformer for å opprette tariffavtaler med nye firma. Nasjonal streikerett anses som en hindring for EU-traktatens frie bevegelse av tjenester (artikkel 12 og 49). Fagforeningens Byggnads blokade for å sikre svenske lønns- og arbeidsvilkår i Vaxholm i 2004 var ulovlig, konkluderer domstolen.

"Slik handling i form av en blokade utgjør en inngripen i friheten til å tilby tjenester, som, i dette tilfellet, ikke er begrunnet i hensynet til den allmenne interessen om å beskytte arbeidstagerne," heter det i pressemeldingen fra EF-domstolen.

– Dette er et kraftig tilbakeslag for opparbeidede faglige rettigheter, og en trussel mot hele den nordiske avtalemodellen, sier Heming Olaussen, leder av Nei til EU.

I de mest utsatte bransjene vil det nå bli umulig å konkurrere på basis av svensk tarifflønn, også for svenske firma. Den svenske fagbevegelsen kan bli tvunget til å kreve offentlig minstelønn for å hindre uverdige lønnsforhold i deler av arbeidslivet. Danmark og Norge vil også rammes av dommen. Norge på grunn av EØS-avtalen, som bygger på EUs generelle tjenesteregler og omfatter EUs utstasjoneringsdirektiv.

Det har i den norske debatten om tjenestedirektivet blitt hevdet at utstasjoneringsdirektivet ivaretar hensynet om å kunne kreve nasjonale lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstagere på korttidsopphold fra utenlandske firma (utstasjonerte). Den nye dommen viser imidlertid at firmaene lett kan manøvrere unna tariffavtaler.

– Dommen knekker nok et halmstrå for de som forsvarer tjenestedirektivet ved å vise til at andre EØS-bestemmelser som skal utfylle direktivet. Direktivet vil etablere et system som undergraver norske tariffavtaler, sier Olaussen.

I forrige uke fastslo EF-domstolen i den såkalte Viking Line-saken at bruk av faglige kampmidler, som streik, er en innskrenkning av den frie etableringsretten som skal gjelde i EU (EU-traktatens artikkel 43). Prinsippet om fri etablering skal gå foran i vurderingen av hvilke typer faglige kampmidler en fagforening kan ta i bruk for å få et firma til å signere en kollektivavtale. Restriksjoner kan bare godtas hvis de påviselig er egnet til å beskytte arbeidstagerne og ikke er mer inngripende enn strengt nødvendig. Bevisbyrden legges altså på fagbevegelsen.

For mer informasjon:

Heming Olaussen, leder i Nei til EU: tlf. 90 15 58 94.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook