Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / EUs overvåkingssamfunn

EUs overvåkingssamfunn

"Nei til EU advarer på det sterkeste mot at norske borgere innlemmes i EUs overvåkingssamfunn.

Nei til EU anbefaler Regjeringa ikke å akseptere at direktivet er en del av EØS-avtalen, og å avvente dommen i den rettssaken Irland har reist mot EU-kommisjonen for å at saken ikke skal behandles som del av det indre marked.
EUs datalagringsdirektiv (2006/24/EF) pålegger teleselskap og internettleverandører å lagre informasjon om hvem som ringer, surfer på nettet, sender SMS eller e-post – og hvem som er mottaker, tidspunkt og hvor det blir ringt eller sendt fra i minimum seks, maksimum 24, måneder.
Direktivet legger altså opp til at Telenor, NetCom, Nextgentel, Tele2, Lyse og andre operatører blir pålagt å oppbevare alle opplysninger om all vår telefon- og nettbruk i opptil to år. Direktivet ble i EU vedtatt innenfor det indre markedsområdet – og derfor forutsettes det også Norge ta stilling til direktivet i EØS.

Imidlertid har Irland reist sak for EF-domstolen, der landet hevder at direktivet må behandles som en del av EUs justisområde, og ikke som en del av det indre marked. Dersom Irland vinner fram, vil Norge stå friere i vår behandling av direktivet.

ALVORLIG INNGREP
De nye EU-reglene er et alvorlig inngrep i borgernes rett til privat kommunikasjon. Tilgangen til slik elektronisk informasjon er i dag basert på et etterforskningsprinsipp, dvs. at det må foreligge konkret mistanke om alvorlige lovbrudd før politiet kan iverksette logging av telefon og datatrafikk i en tidsbegrenset periode. All privat informasjon skal ellers slettes så raskt som mulig, for eksempel sletter teleleverandøren listen over hvem du har ringt så fort telefonregningen er betalt. EUs datalagringsdirektiv erstatter derimot dette etterforskningsprinsippet med et generelt overvåkingsprinsipp, der informasjon om alle borgere lagres systematisk i inntil to år. Man vil som borger ikke kunne merke at man i realiteten blir overvåket. Dersom man så blir mistenkt for en alvorlig forbrytelse, skal politiet kunne sjekke hvem man har hatt kontakt med gjennom disse lagrede opplysningene.

Både det norske Datatilsynet og tilsvarende tilsynsmyndigheter i Europa advarer på det skarpeste mot direktivets regler. Direktivet er av Datatilsynets direktør Georg Apenes treffende – og advarende – beskrevet som «totalitært svermeri» (Dagbladet desember 2006). Datatilsynet frykter at EU-direktivet vil kunne medføre hundrevis av små «politiregistre» hos internettleverandører og teleselskaper, og mener det vil være et brudd med tidligere rettsprinsipper. Dette er en frykt Nei til EU deler.

STORE KOSTNADER
Det grunnleggende nye – og alarmerende – i EU-direktivet er at informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe skal lagres over tid – i tilfelle de skulle komme under mistanke på et senere tidspunkt.

Direktivet har også møtt berettiget motstand fra telebransjen. Beregninger fra IKT-Norge viser at reguleringene kan koste mellom en halv og en milliard kroner. Dette må i så fall noen betale, enten det blir staten, forbrukerne eller telefirmaene. Nei til EU mener direktivet er nok et tydelig eksempel på EU-byråkratiets uvesen, produsert uten tanke på praktiske konsekvenser og gjennomføringskostnader.

MÅ KREVE KLARE UNNTAK
Samferdselsdepartementet har varslet en grundig behandling av direktivet og offentlig høringsrunde. En eventuell implementering vil kreve endringer både i lov om elektronisk kommunikasjon og i straffeprosessloven. Nei til EU mener at svekkelsen av personvernet som direktivet vil betyr, er så alvorlig at det ikke er tilstrekkelig å legge seg på direktivets minimumskrav – altså seks måneders oppbevaring av opplysningene. Norske myndigheter må kreve klare unntak som ivaretar veletablerte rettsprinsipper. Hvis ikke må Norge bruke EØS-avtalens
reservasjonsrett, slik at borgerne ikke innlemmes i EUs overvåkingssamfunn."

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook