Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Faglig formøte før Tro...
© Lill Fanny Sæther

Salen under formøtet til Trondheimskonferansen 2017

Faglig formøte før Trondheimskonferansen 2017

De 160 deltagerne på konferansen fikk høre Boye Ullmann, leder i faglig utvalg i Nei til EU, som holdt en kort innledning om utfordringene EØS-avtalen representerer for arbeidslivet.

Deretter holdt de fire lederne fra forbundene som har sagt nei til EØS innledninger med emnet EØS på LO-kongressen: Jan Olav Andersen, EL&IT, Lars Johnsen, Transportarbeiderforbundet, Mimmi Kvisvik, FO og Rolf Ringdal, Lokomotivmannsforbundet.

Siv-Lena Mjønes innledet om sin masteroppgave, Den nye bemanningsindustrien, En studie av Fellesforbundet og entreprenørenes bruk av kollektiv innleid østeuropeisk arbeidskraft fra bemanningsbyråer i byggebransjen.

Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU og Kelvin Hopkins, parlamentariker fra Labour og LabourLeave innledet om EU og Storbritannia etter Brexit og hva betyr dette for Norge og for vårt samarbeid med Storbritannia?

Til slutt oppsummerte v/Boye Ullmann konferansen og informerte om innsamling av økonomisk støtte til faglige utredninger 2017.

EØS på LO-kongressen:

De fire forbundsledere som var invitert er ikke fornøyd med formuleringen som står i LO-ledelsens forslag til Prinsipp- og handlingsprogram til LO-kongressen: «EØS-avtalen er grunnlaget for LOs faglige europapolitikk». De og forbundene deres ønsker å si opp EØS-avtalen og erstatte den med en tradisjonell frihandelsavtale. Det er nettopp det faktum at EØS-avtalen er så mye mer enn en frihandelsavtale som er problemet.

Mimmi Kvisvik, leder FO.

Fellesorganisasjonens kongress 21. mars 2015 vedtok, «EØS undergraver faglige rettigheter, folkestyret og demokratiet. Grensen er derfor for mange nådd. Tida er inne for en annen tilknytningsform til EU.» Mimmi Kvisvik og FO vil stryke LO-ledelsens forslag til Prinsipp- og handlingsprogrammet og erstatte den med: «EØS-avtalen bør på sikt sies opp og erstattes med ny avtale som sikrer større uavhengighet og handlingsrom for norske interesser».

Mimmi Kvisvik la i sin innledning vekt på utfordringene for velferdsstaten og velferdstjenestene med EØS. FO organiserer det som er blitt kalt velferdsstatens frontsoldater. FOs 27.000 medlemmer jobber i tjenestene for de mest utsatte borgerne i det norske samfunnet; i barnevernet, i NAV, i tjenestene til mennesker med utviklingshemning, i rusomsorgen, i rusbehandling, i psykiatrien og sågar i kriminalomsorgen. Forsvaret av velferdsstaten, fordelingspolitikk og rammebetingelser for å ivareta den enkelte, grunnlag for utvikling og god faglig innsats, står dermed høyt på dagsorden. Det er en helt sentral årsak til at FO sier Nei til EØS.

EØS-avtalen er blitt mye mer enn en frihandelsavtale. Den er blitt et juridisk verktøy for å forandre Norge i markedsorientert/markedsliberalistisk retning. Den støtter opp under høye-politikken som føres i EU, og den er blitt en bekvem støtte for en tilsvarende høyre-politikk i Norge. Derfor vil FO si opp hele avtalen. Oppsigelsestiden er ett år. Det året kan vi bruke på å forhandle fram en reell frihandelsavtale som er i overenstemmelse med nasjonal lovgiving og ILO-konvensjoner.

For FO handler denne kampen om - kampen for den norske modellen som handler om et organisert arbeidsliv, samordnet lønnsdannelse og en solid velferdsstat hvis hensikt er en god fordeling mellom mennesker og små forskjeller. EØS setter dette ut av spill.

Lars Johnsen, leder Norsk Transportarbeiderforbund.

Norsk Transportarbeiderforbund har vedtatt følgende når det gjelder EØS på sitt landsmøte 29. januar 2014: «Vi vil arbeide for: At Norge sier opp dagens EØS-avtale. En stadig strøm av EU-direktiver og EØS-regler utgjør en trussel mot norske faglige rettigheter, f. eks. vikarbyrådirektivet, postdirektivet, kabotasjereglene og Jernbanepakke 4.»

Lars Johnsen gikk igjennom utviklingen fra endringene av Sysselsettingsloven til implementeringen av Vikarbyrådirektivet, og snakket om hvordan EUs transportpolitikk preges av fri flyt, fri etableringsrett og liberalisering av transportsektoren.

Han la brukte mest tid på havnekonfliktene og Holship-dommen og minnet om ILO-konvensjonene og tariffavtalenes/rammeavtalenes fortrinnsrett, begrepene «havnearbeider» og «havnearbeid» og opprettelsen av laste- og lossekontor i hht. ILO-konvensjon 137 (1973) som det har vært bred enighet om i mange år. Etter Holship-dommen er dette endret: «Uansett hvordan ILO-konvensjon nr. 137 artikkel 3 skal forstås, må den etter EØS-loven § 2 stå tilbake for etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31. ……. Konklusjonen blir etter dette at den varslede boikott er ulovlig etter boikottlovens § 2 bokstav a fordi den har et rettsstridig formål.»

Dvs. at boikotten av Holship var ulovlig, EØS-avtalen har forrang foran ILO-konvensjon nr. 137 og tariffavtalen og norsk implementering av ILO-konvensjon 137 og 152 er underkjent. Havnearbeidernes ILO- og tariffbaserte fortrinnsrett er i strid med EØS-avtalens frie etableringsrett, ILO-konvensjon 152 om yrkesmessig sikkerhet og helse i havnearbeid er ikke riktig implementert i Norge og avtaleverkets fortrinnsrett er i strid med EØS-avtalen. LO-kongressen må kreve at EØS-avtalen sies opp fordi ingen av vilkårene i vedtaket fra LO-kongressen i 2013 er oppfylt.

Rolf Ringdal, leder Norsk Lokomotivmannsforbund

Forbundets representantskap har tatt konsekvensene av at vi i alle enkeltsaker kommer i kollisjon med EØS-avtalen og vedtok enstemmig: «NLF vil arbeide for at Norge sier opp dagens EØS-avtale fordi den pålegger tvungen konkurranse på jernbanen både i gods- og persontrafikken, og gir EUs lover og regler forrang foran både norsk arbeidslivslovgivning, norske tariffavtaler og ILO-konvensjoner.»

Lokomotivmannsforbundet er for et forpliktende europeisk samarbeid og handelsavtaler, men det kan ikke bare være på arbeidsgivernes premisser og føre til rasering av norsk arbeidsliv. Arbeidsfolk må ha en hånd på rattet gjennom deres faglige sammenslutninger.

Ellers gikk Rolf Ringdal igjennom den akkurat avsluttede streiken hvor Norsk Lokomotivmannsforbund har satt begrepet «nasjonal standard» på dagsorden når det gjelder lokomotivførerutdanningen. Forbundet reiste kravet om få dette inn i tariffavtalen. Flytoget aksepterte, men NSB og CargoNet nektet å oppdatere dagens avtaleverk og sistnevnte ville etablere en alternativ utdannelse. NSB var tydelige på at dette var en sak en måtte ha frihet til å konkurrere på. Det motsatte av en nasjonal standard. Forbundet kan aldri akseptere at utdannelse og norsk jernbane er til salgs.

Etter mer enn fire ukers streik kom en fram til en god løsning. Staten forplikter seg til en nasjonal standard som skal baseres på opplæringa og lærermål på Norsk Jernbaneskole. Det er en seier for kompetanse og sikkerhet på norsk jernbane.

Jan Olav Andersen, leder EL og IT Forbundet.

I Stortingsdebatten om EØS-avtalen 16. oktober 1992, før avtalen ble vedtatt, stilte flere representanter fra Senterpartiet og SV en rekke kritiske spørsmål om virkningen av avtalen på ulike samfunnsområder. Det ble forsikret at avtalen ikke skulle ha noen virkning på arbeidslivet og arbeidslivslovgivningen. Anne Enger (Lahnstein) sa i en TV-debatt med Gro Harlem Brundtland at EØS ville få betydning. Hun ble beskyldt for å lyve av Brundtland. I dag vet vi hvordan det har gått.

Jan Olav Andresen minnet om LO-kongressens vedtak i 1992 med 15 krav som ble stilt for å støtte tilslutning til EØS-avtalen. Det har vist seg at bare ett eller to av kravene er oppfylt, men LO har overhodet ikke fulgt opp dette.

Foran LO-kongressen i 2013 ble parolen «Arbeidslivet ut av EØS» reist. Jens Stoltenberg et knallhardt oppgjør med de som vil ha arbeidslivet ut av EØS. Allikevel fatta LO kongressen i 2013 et enstemmig vedtak som vanskelig kan oppfattes som noe annet enn et krav om at arbeidslivet skal ut av EØS, eller som ordlyden sier «Norske tariffavtaler, arbeidslivslovgivning og ILO konvensjoner skal ha forrang foran EU regler. Og ikke nok med det, kongressen sa videre at en slik forrang må avklares mellom avtalens parter.

Det var da helt logisk at EL og IT forbundet vedtok følgende på sitt landsmøte 12. mars 2015: «Det viser seg at EU-regler gis forrang fremfor ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning. EØS-avtalen må derfor erstattes av en handelsavtale.»

Vår jobb som fagbevegelse og som tillitsvalgte er å beskytte og å utvikle norsk arbeidsliv slik at det gir medlemmene våre trygghet og et godt liv. Avtaler og reguleringer som står i veien for dette målet må endres eller fjernes. I dag gjelder det havnearbeiderne i Transport, i morra kan det gjelde oss alle. Kampen fortsetter!

Siv-Lena Mjønes, Masterstudent, NTNU.

Siv-Lena har studert Fellesforbundet og entreprenørenes bruk av kollektiv innleid østeuropeisk arbeidskraft fra bemanningsbyråer i byggebransjen og hvilke utfordringer entreprenørenes bemanningsstrategier fører til og hvordan Fellesforbundet forholder seg til disse utfordringene.

Den norske modellen bygger på et regulert arbeidsliv med partssamarbeid, bedriftsdemokrati og lov- og avtaleverk som regulerer forhandlingsprosesser, lønn- og arbeidsvilkår. Siv-Lena gikk gjennom utviklingen fra inngåelse av EØS-avtalen i 1994 og EU-utvidelsen i 2004 med overgangsregler og som medførte en voldsom arbeidsinnvandring fra Øst-Europa. Liberaliseringen av utleieregelverket i 2000 gjorde at overgangsreglene skulle møtes gjennom fast ansettelse i bemanningsforetak.

Fagbevegelsen, med Fellesforbundet i spissen, var en sterk pådriver for innføringen av overgangsregler for å kunne inkludere og hjelpe østeuropeiske arbeidere eller tillate at norske arbeidsgivere uhindret fikk utnytte arbeidskraften deres. Og det foregikk organiseringen av individuelle arbeidssøkere fra Øst-Europa.

Etter hvert oppsto nye ”innovasjoner” i entreprenørenes fleksible bemanningsstrategier. Bortsetting av egenproduksjon til underentreprenører og utnyttelse av overgangsreglene gjennom kollektiv innleie av hele arbeidslag med billig arbeidskraft fra Øst-Europa. Dette resulterte i ulovlige forhold med doble kontrakter. Utfordringene ble møtte med krav om allmenngjøring av byggfagoverenskomsten og handlingsplaner mot sosial dumping: innsynsrett for tillitsvalgte, informasjons og påseplikt for oppdragsgivere og solidaransvar for lønn ble iverksatt i byggebransjen.

Hun konkluderte med at konsekvensene for byggebransjen er: Kollektiv innleie som innkjøp, ikke arbeidsforhold og vansker med fagorganisering av kollektivt innleide fra bemanningsselskap. Det truer kompetanseutvikling, faglighet og produktivitet i byggebransjen og framtida i Norge. Bygningsarbeid er blitt mindre attraktivt for unge i Norge som nå svikter yrkesutdanningene i byggfagene.

Siv-Lena viste modeller som i klartekst viste den moderne fleksible byggebedrift og hvordan de innovative bemanningsstrategiene fungerer. 

Kathrine Kleveland, leder Nei til EU.

Storbritannia valgte som første selvstendige stat å stemme for å forlate EU i folkeavstemningen i fjor.

Valgdeltagelsen var på 72 prosent, 52 prosent ville ut og 48 prosent ville blir. Heldigvis var tro på demokrati, folkestyre og selvråderett britenes viktigste grunn til å forlate EU. Ikke ulikt nei-velgerne i Norge i 1972 og 1994.

Etterdønningene har vært voldsomme og Nei til EU mener at EU trengte denne vekkeren fra et Europa med stadig økende EU-skepsis, ikke bare fra mørkeblå krefter. Vi ser Spania, Portugal og Hellas, som vil endre EU innenfra og Lexit, organisasjonen for venstresidens EU-skepsis. Stadig flere europeere ønsker ikke EU som en stadig sterkere politisk union. Hva skjer i Frankrike og Italia der spørsmålet om euroen er mest brennbart?

Enkelte frykter for stabiliteten i Europa, men verden er større enn EU, og Europa er også mye mer enn EU. Europeiske land kan både samarbeide og handle godt, og en del av oss gjør det i dag, uten å være medlem av en overnasjonal union. Handelen med Storbritannia vil etter all sannsynlighet være omtrent som i dag. Det er også mulig at det åpnes nye markeder. Frakoblet EU kan de kanskje også muligens myke opp sitt forhold til Russland?

Da EU ble etablert på 1950-tallet var unionen mer begrenset enn i dag, og den kan ha hatt en konfliktdempende virkning mellom de seks medlemslandene. De siste tiårene har EU skapt dype konflikter både i og mellom landene. Særlig er innføringen av euro et katastrofalt prosjekt. De fleste økonomer advarte mot å presse så ulike land og økonomier inn i én og samme valuta. Arbeidsløsheten blant ungdom i mange EU-land er så høy at vi kan snakke om en ”tapt” generasjon. EU har hatt det samme ”svaret” på alle utfordringene: stadig mer union. De økte forskjellene og avmakten som EU driver frem, svekker stabiliteten i Europa. Derfor er brexit bra for Europa.

Britene melder seg ikke inn i EØS. Statsminister Erna Solberg har advart mot EØS-avtalen, da hun var i Storbritannia, og kalte den en skrekkelig avtale. Hjemme sier hun dessverre noe annet. Statsminister Theresa May ønsker ikke en EØS-avtale. Hun sa i en tale 17. januar: «Ikke noe delvis medlemskap i EU, assosiert medlemskap i EU, eller noe som gjør at vi er halvveis innenfor og halvveis utenfor. Vi ønsker ikke en modell som andre land allerede har. Vi ønsker ikke å holde fast ved deler av medlemskapet når vi går ut.».  May vil forhandle frem en handelsavtale som skal gi «størst mulig» frihandel med EU. Hva skjer når May trykker på artikkel 50 knappen, og starter de inntil to år lange forhandlingene med EU om utmeldelse?

Når EØS ikke er bra nok for Storbritannia, hvor lenge kan vår egen regjeringen tviholde på at EØS fortsatt er den beste løsningen for Norge, spurte jeg i en pressemelding etter Mays tale. Jeg utfordret også EU/EØS-minister Frank Bakke-Jensen som har mulighet til å fremme norske interesser gjennom samtaler med Storbritannia om handel og samarbeid, og ikke være et haleheng til EU i de kommende forhandlingene. Det er på høy tid at regjeringen vurderer vår egen EØS-avtale som stadig har brakt Norge nærmere det EU folket har sagt nei til to ganger.

Norge og Storbritannia har nære og viktige forbindelser når det gjelder handel og turisme. Norges eksport til Storbritannia er større enn eksporten til de nordiske landene samlet. Storbritannia var med i frihandelsforbundet EFTA fra start, og Nei til EU, mener at britene bør bli med i EFTA igjen. Det er stor støtte for EFTA i Storbritannia uttalte Gary Robin, leder i EFTA4UK i vår årbok om brexit: «Det var vanskelig å få ut budskapet, fordi mediene ikke ønsket å diskutere alternativer til EU-medlemskap. Selv om media nesten ikke omtalte EFTA, viste meningsmeningsmålinger at når det britiske folk ble spurt om de foretrakk EU eller EFTA, da hadde EFTA en stor ledelse.» EFTA har handelsavtaler med et tredvetalls stater og nasjoner i alle verdensdeler. Over 70 prosent av EFTAs handel er med EU-land. Omvendt er EFTA-landene EUs tredje største handelspartner i varehandel.

EU og Storbritannia er så gjensidig avhengige av hverandre at de selvsagt vil få til fungerende avtaler seg imellom som vil være til beste for begge parter. Breit betyr at norsk eksport til Storbritannia flyttes ut av EU og ut av det indre markedet. Betydningen av EU som marked endres og dermed rammene for EØS-avtalen.  Nei til EU mener at det er uansvarlig av regjeringen å ikke vurdere alternativer til den snart 25 år gamle EØS-avtalen. EU/EØS-minister Bakke-Jensen sier det har vært for lite debatt om EØS-avtalen. Det her han helt rett i. Det viktigste han kan gjøre for å bidra positivt til en slik debatt er å presentere alternativene til dagens avtale for det norske folk.

Nei til EU mener at en tosidig handelsavtale med EU det beste alternativet. Nei til EU ønsker folkeavstemning om EØS. Dette må også gi en etterlengtet og fornyet EØS-debatt i Norge.

Kelvin Hopkins, parlamentariker i Storbritannia og LabourLeave.

Flertallet av Labours parlamentarikere var for remain, å bli i EU. Mens Kelvin Hopkins ledet kampanjen LabourLeave. Hopkins mener at remain-siden i Labour er i utakt med velgerne, som i stor grad stemte for brexit, dvs. ca. 70 prosent av valgkretsene som har Labour flertall. Om London holdes utenfor stemte 90 prosent av Labours valgkretser for brexit. Mange i Storbritannia, også blant politikere, husker ikke et Storbritannia uten EU. Men velgerne opplever økt ulikhet, lønnspress, arbeidsledighet og at de ikke blir sett og tatt hensyn til av «eliten i London». Men en viktig faktor for velgerne er også fri bevegelse over grensene. Det kommer ca. 300.000 nye arbeidsinnvandrere hvert år. De er selvfølgelig hardtarbeidende, hederlige folk, men med deres hjemlands lønnsnivå presser de ned lønningene i Storbritannia. Mange ønsker mer kontroll av grensene. Dette er ikke nødvendigvis høyrepolitikk, usolidarisk eller rasisme. Vi ønsker ikke murer men filtre, slik at vi selv kan bestemme hvor mange vi faktisk kan ta imot. Dette er viktig for helsevesen, skoler, sosiale tjenester og boligmarkedet. Fri flyt i alle former ble innført for å ødelegge og undergrave arbeidstakernes rettigheter. Landene i Øst-Europa er heller ikke tjent med at deres befolkning emigrerer, noe som leder til «brain drain».

Hopkins tror at flere land vil bryte ut, i alle fall fra euroen, og mener at hvis euroen svekkes enda mer, vil det undergrave EU-prosjektet. Det er stor motstand mot den stadige tettere integreringen og detaljreguleringen på alle mulige områder, noe som kan lede til en superstat.

Storbritannia ønsker et nært forhold til Norge. Norge har en sterk posisjon for å få til gode bilaterale avtaler med Storbritannia fordi Norge har beholdt kontrollen med fisk, landbruk og naturressurser. Hopkins mener heller ikke at det vil være noe problem for Norge å bryte ut av EØS, fordi vi har en sterk stat og en sterk økonomi. Og vi er alle bundet av WTO-avtalen.

Hopkins mener at venstresiden og fagbevegelsen må gå i spissen for motstanden mot EU. Hvis ikke venstresiden gjør det, vil høyresiden ta det rommet. Det ser vi i Europa i dag, med fremveksten av høyrepopulistiske partier, som også er imot EU, og det faktum at sosialdemokratiske partier i så og si alle EU-land har mistet millioner av velgere til de samme høyrepopulistiske partiene. En utvikling Hopkins ser på med uro.

 Kelvin Hopkins har skrevet en pamflett, «The European Union - a View from the Left», og sier på omslaget at: «This paper seeks to challenge misconceptions about the EU, to provide historical background and give some context to today’s crisis.» 

Lenke til alle innledningene: http://www.neitileu.no/kunnskapsbank/publikasjoner/innledninger

© Lill Fanny Sæther
© Lill Fanny Sæther
© Lill Fanny Sæther
© Lill Fanny Sæther
© Lill Fanny Sæther
© Lill Fanny Sæther
© Lill Fanny Sæther
© Lill Fanny Sæther

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook