Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Fekter for EU
Fekting

Fekter for EU

Han har ti norgesmesterskap og en kongepokal i fekting. Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte til Morgenbladet 23. juni 2006 at «Denne mannen er grunnleggende frustrert over at Norge ikke er med i EU». Internt i egen organisasjon blir han omtalt som «kontroversiell» og et symbol på fjernstyring. Hvem det er snakk om? Den nye lederen i Europabevegelsen.

Av Jo Stein Moen:

Europabevegelsen gjorde uten tvil et spennende ledervalg på sitt landsmøte i juni. Etter litt om og men falt valget på en engasjert og polemisk anlagt aktør som lenge har medvirket i norsk EU-debatt fra sitt utkikkspunkt i Brussel. Standpunkt tillater seg å se litt nærmere på ja-sidas frontfigur, Paal Frisvold, og hans arbeid for norsk innlemmelse i EU.

Brusselkontoret AS

Mannen som skal gi norsk ja-side etterlengtet ny energi er utdannet ved prestisjetunge universiteter i utlandet, har arbeidet i Norges Rederiforbund og vært sekretær for EFTA-landenes faste komité og EØS-komiteen. Han er tidligere toppidrettsutøver og representerte Norge som fekter under de olympiske leker i Los Angeles i 1984. Han har bodd i Brussel siden 1997. I 2001 etablerte han Brusselkontoret AS, for å være norske bedrifter og samfunnsaktørers «stemme inn i EU-systemet». Det er ikke få norske gjester i EU-hovedstaden som har opplevd en ivrig Frisvold forklare EU-systemets irrganger parallelt med sin irritasjon over at Norge ikke er medlem. Han er i dag styreleder i Brusselkontoret, og omtales på firmaets nettside ubeskjedent som «en av Norges fremste eksperter på EØS».

Nei til fjernstyring fra Brussel

Under et landsmøte som utviklet seg til det reneste rabaldermøtet ble Frisvold valgt, etter at en prøvevotering ga stemmetallene 39-22 i disfavør av valgkomiteens enstemmig innstilte kandidat, Arve Thorvik. «Knust lederkandidat stormet ut i irritasjon», skrev Dagbladet, og en opprørt Thorvik uttalte til NTB at «Jeg er gjort til latter, og er svært irritert. Dette har vært helt amatørmessig, og noe jeg kunne klart meg foruten.»

I forkant av landsmøtet kom en ikke ubetydelig intern ambivalens og motstand mot lederkandidat Frisvold til syne. VG nett gjenga 5. juni innholdet i en e-post fra lederen i Europabevegelsen i Telemark, der det sto at man var «svært skeptiske til den kontroversielle Paal Frisvold – med kontor i Brussel». Ja-folka i Telemark var særlig skeptiske til det de kalte «den kontroversielle Paal Frisvold» fordi de fryktet at med ham som leder, ville «både sentralstyret og vårt sekretariat bli fjernstyrt fra Brussel». Det står respekt av – og er en viss logikk i – at en organisasjon hvis fremste mål er å flytte makt til Brussel, begynner med seg selv og velger en leder som bor der nede og ikke har bodd i Norge på mer enn ti år.

Touché

På spørsmål fra Dag og Tid om det er mulig å styre Europabevegelsen fra EU-hovedstaden, svarte Frisvold kjekt at «Det er mange som bur i Oslo og arbeider i Stavanger». Han bruker nemlig internett flittig og leser alle norske aviser daglig, forklarte han, men måtte til slutt innrømme at det nok ville bli en utfordring, og «ikkje like lett å stikka bort på Sandvika kino for å snakka med lokallaget i Bærum». Han har også brukt kilometermål for å tilbakevise at det kan bli problematisk å gjenreise Europabevegelsen på avstand. «Det er 1 089 kilometer fra Oslo til Brussel, mens det er 1 152 kilometer fra Oslo til Tromsø. I det nye Europa uten grenser er det ikke noe godt argument mot meg at jeg bor i et annet land», sa han til Dagsavisen 8. juni.

På sin side ga den enstemmig innstilte og nedstemte lederkandidat Arve Thorvik (selv bosatt i Norge), følgende lakoniske farvelkommentar til Europabevegelsen: «I Norge er EU-saken sterkt knyttet opp mot norsk politikk. Man må snu det politiske stemningsbildet i Norge og det er ikke gjort over natta. Og nå skal det gjøres fra Brussel.»

Klokka 19.04 mandag 8. juni, dagen etter at Frisvold ble valgt til ny leder, ble han intervjuet på NRK om EU-parlamentsvalget, som med rekordlav valgdeltakelse var en real fiasko for Unionen. Han avsluttet det direktesendte intervjuet med en kort EU-appell, som ble innledet med ordene «For oss her, hjemme – øh, der, hjemme...» Den norske ja-lederen befant seg nemlig i hjembyen Brussel under intervjuet. Programleder Knut Olsen i NRK-studioet på Marienlyst i Oslo avsluttet intervjuet med ordene: «Takk til deg, Paal Frisvold fra Brussel».

Slår hull i lufta

Undertegnede kan overhode ingenting om fekting, men har lest meg til at det er en «gentlemanssport», med røtter blant annet i edel duellkunst blant unge adelsmenn og riddere, fransk som «arbeidsspråk» og klare «Fair play»-regler. Regler for EU-debatten synes å oppta fektemester Frisvold, hvis erklærte ambisjon er å «spre kunnskap og forståelse bygget på fakta, ikke skremsler, for å danne et bredt og ærlig vurderingsgrunnlag». Stadig vekk gir han uttrykk for misnøye med saklighets- og kunnskapsnivået i EU-debatten her til lands.

Representativt i så måte er kronikken «Mer nyansert EU-debatt?» i Klassekampen 24. juni, der han henvendt til Nei til EUs leder skriver: «Kjære Olaussen, kan vi ikke bli enige om å unngå personlige utfall og heve det saklige nivået i vår hjemlige debatt om EU?» Med «vår hjemlige» mener Frisvold etter alt å dømme EU-debatten som foregår på norsk jord. Imidlertid anklager han tre avsnitt senere den samme Heming Olaussen for å «føre debatten ned på et meningsløst nivå». En knapp måned senere (18. juli) skriver han i samme avis: «La oss begynne med at vi legger debatten på et saklig prinsipielt og ideologisk plan – i stedet for personlige utfall», og ber om at media «gir oss den spalteplass som en saklig og informerende debatt krever». I samme avsnitt (!) slår han fast at tidligere handelsminister Hallvard Bakke, anerkjent som en saklig og faktaorientert – om enn EU-kritisk – meningsbærer, «tydeligvis ikke har forstått hva EU er eller hva det står for».

I fekting er visstnok «angrepsrett» et sentralt begrep. I EU-debatten kan man trygt si det er en rett Frisvold vet å benytte seg av. Han behersker samtidig kunsten å ha to tanker i hodet samtidig; anklage meningsmotstandere for personangrep og lavt nivå, for dernest selv gjøre det samme. Så vel i fekting som EU-debatt bør vel angrep helst foregå over beltestedet.

Med blanke våpen

Siden våren 2006 har Paal Frisvold vært begunstiget med egen kommentarspalte om EU på næringslivsnettstedet E24. Standpunkts lesere anbefales en gjennomgang av hans velskrevne, åpenhjertige og tidvis skråsikre artikler på http://frisvold.nettblogg.no. Han har skrevet at EØS har «bidratt til å bygge vår velferd, men tatt fra oss vår verdighet. Vi er blitt Europas politiske koloni». Et synspunkt han for øvrig vel deler med en del medlemmer i Nei til EU. Han har også skrevet at norske EU-motstandere i Brussel blir «sett på som Sinnataggen, akkurat som Gustav Vigelands statue i Frognerparken: ’Jeg vil ikke, vil ikke, vil ikke!’».

Ja-sidas nye fanebærer, som hyppig appellerer til sakligere debattnivå, går selv ikke av veien for friske personkarakteristikker. I Klassekampen 22. august utropte han SVs finanspolitiker Heikki Holmås til «sjefslakei for EU», som «skal bare mene noe, ikke være med å påvirke». Oppfordringen til Holmås var: «Bare legg deg ned, og bli kjørt over». Frisvold la til at Norges innflytelse er like stor som om vi setter oss ved kafébord i Brussel og snakker med folk, før han presenterte en snedig metafor: «Du kan like gjerne stikke finger’n i nesa når du ikke kan påvirke». Ja, vel.

Han er synlig stolt over sin evne til klar tale, og pekte i et bredt anlagt portrettintervju i Dag og Tid 11. juni på at han var «den einaste som har tort å seia til utanriksminister Jonas Gahr Støre at han er ’navlebeskuende’ [og at] eg var den einaste som torde å seia til Jens Stoltenberg at han ikkje snakka sant då han sa at regjeringa hans løyste saka med arbeidsgjevaravgifta.» Han anklaget også daværende minister Åslaug Haga for løgn, en skarp debattform som er videreført etter at han overtok ledervervet i Europabevegelsen. I Adresseavisen 5. september mente han for eksempel at utenriksministeren «kamuflerer sannheten» om EØS, «holder informasjonen skjult bevisst» og var «umoralsk».

Frisvold mener Norge må «koma ut av tvangstrøya […] Det er ikkje verdig at me sit slik me gjer – og berre tel pengar. Nei-sida tenkjer berre på kortsiktig profitt», og gjentar ofte at han finner EØS «uutholdelig». Han synes å mene og tro at veien til EU går via torpedering av EØS-avtalen, og uttalte 21. juli i Klassekampen at «hvis vi hadde litt guts hadde det blitt laget en slags Idol-konkurranse på regjeringens egen TV-kanal NRK, der folk kunne ha deltatt aktivt og vært dommere», for å involvere folk i EØS-debatten. Dårlige målinger for ja-sida forklarer ja-lederen med at «det er en ganske tøff jobb å fortelle folk hva EU går ut på», at «EU er veldig komplekst» og at ja-sidas oppslutning vil øke «med kunnskap, interesse og forståelse». I Nationen 22. juni stilte han følgende retoriske spørsmål: «Hvordan er det EU er eksponert i Norge i dag? EU-kontroll og EuroPark. Parkeringsbøter og teknisk kontroll er de tingene vi hater». Vel… Sant og si ukjente nei-argumenter for min del. Klassekampens utenriksredaktør Eline Lønnå omtalte dette som «herlig logikk» og «lattervekkende lavt nivå».

Et av Frisvolds retoriske grep er etter sigende å be sine tilhørere lukke øynene mens han forteller eventyret om Norge som sitter i (EU-)mørket. For å få publikum til å forstå hvor ille det er at Norge går glipp av innflytelse i EU, skal de med lukkede øyne klype i den som sitter ved siden av. Slik beskrives Norges Europa-politikk, «som en mørk og smertefull tilværelse», ifølge en blogger som var til stede under et EU/EØS-møte på Litteraturhuset 18. august.

Søk klingekontakt

For fire år siden uttalte seniorrådgiver Øyvind Johnsen i Geelmuyden.Kiese at «Europa-bevegelsen har ikke klart å markere seg i samfunnsdebatten», blir «stående igjen på perrongen» og «minner mest om en dannet tenketank eller meningsverksted». Det vil Paal Frisvold gjøre noe med. Stikkord: Organisasjonsbygging. 30. september erkjente han i kronikken «Ute å løpe maraton» at ja-sida er «overmodne for å bygge organisasjon», er «på langt nær kampklar», og derfor ikke «roper [...] på en ny EU-kamp i dag. Ei heller om en medlemskapsdebatt i morgen». Han har sagt at Europabevegelsen skal tidoble sitt medlemstall og bli 50 000 medlemmer i 2013. Vi ønsker ham lykke til. Det er viktig for EU-debatten med en aktiv norsk ja-side – i Båtsfjord, Bærum og Brussel – og fekteren Frisvold er utvilsomt slagferdig. – En Garde! – Engagez!

Last ned

Fekter for EU

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook