Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Fra EU til Europas For...

Fra EU til Europas Forente Stater

EU-Konventet, som har hatt ansvaret for debatten om EUs framtid, har lagt fram sitt forslag til en grunnlov for EU.

Forslaget har en rekke innebygde konflikter som må løses, men av erfaring vet vi at EU når sine mål, selv om det ofte tar litt lengre tid enn planlagt. Det er liten tvil om at EU med dette tar nye store skritt mot å bli en superstat.

Tolv av de nåværende EU-land har gitt fra seg sine valutaer og må forholde seg fullt ut til styret i ESB. Den europeiske sentralbanken (ESB) fører sin rente, valuta og pengepolitikk uavhengig av de politiske prosessene i EU eller nasjonalstatene. Konventet foreslår at denne politikken grunnlovsfestes. Det går videre i retning av at EUs sentralmakt skal styre de store politiske og økonomiske beslutningene gjennom felles skatte- og avgiftpolitikk og et sentralt statsbudsjett.

EU er et eliteprosjekt som skal tilfredsstille næringslivets behov for å være konkurransedyktig og skape større fortjeneste til de europeiske storselskapene. I de nye EU-landene lever håpet om jobber og en bedre hverdag i EU. De kan lære av de negative erfaringene fra de østlige områdene i Tyskland. Utviklingen i EU vanskeliggjør kampen for gode velferdssamfunn, global solidaritet, økologisk miljø- og ressursforvaltning. Nei til EU kan derfor ikke se at EU er et solidaritetsprosjekt.

EU er en økonomisk stormakt, men tar sikte på å utvikle seg til en politisk og militær makt som kan ta opp kampen mot USA og andre handelsblokker, om ressurser og markeder. De fattige landene i verden står igjen som tapere. Det foreligger konkrete planer om en europeisk hær, som skal kunne benyttes for å forsvare EUs interesser i andre deler av verden. En slik politikk skaper grunnlag for terrorisme, rovdrift på naturressurser, rasisme og etniske konflikter. Nei til EU kan derfor ikke se at utviklingen av EU er et fredsprosjekt.

Et levende folkestyre må gi folk reelle muligheter til å være med på å avgjøre saker som påvirker egen hverdag. Det er et godt prinsipp at beslutninger fattes så nært folk som mulig. Et system hvor rikfolk eller selskaper kan kjøpe seg politisk innflytelse er ikke i tråd med vårt syn på folkestyre. Det er utvilsomt behov for politiske beslutninger på internasjonale nivåer, men slike spørsmål må forankres i en respekt for selvråderett og folkestyre i små som store stater. Nei til EU kan ikke se at utviklingen av EU til en superstat, gir oss et bedre folkestyre.

Det er stor folkelig motstand over hele Europa mot utviklingen i EU, spesielt i Danmark, Sverige og Storbritannia. To av disse landene har foreløpig avvist deltakelse i en felles valuta og den monetære unionen (ØMU). En rekke land planlegger folkeavstemming om EU-grunnloven, og meningsmålinger viser at det er flertall i folket mot sentrale deler av Konventets forslag i flere av disse landene. Norge vil ikke få mulighet til en slik folkeavstemming dersom vi blir medlem av EU. Har vi først akseptert medlemskap, vil grunnloven ligge som en del av dette. Den eneste måten for Norge å unngå EU-grunnloven på er gjennom å forbli utenfor EU.

Uttalelse fra Nei til EUs styre 16.08.2003

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook