Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / – Glad for klar uttale...
Kathrine Kleveland på talerstolen Trondheimskonferansen 2016
© Lill Fanny Sæther

Kathrine Kleveland innleder på Trondheimskonferansen 2016. 

– Glad for klar uttalelse om EØS, TTIP og TISA

Kathrine Kleveland holdt innledning for de 578 tillitsvalgte som deltok på Trondheimskonferansen 29.–31. januar 2016.

– Nei til EU er veldig glad for at Trondheimskonferansen de to siste årene har vært klare i sin uttalelse på at de ønsker å si opp EØS-avtalen, sa Kathrine Kleveland, som innledet om Fagbevegelsen og EØS. 

– Som kjent har også Transportarbeiderforbundet, EL & IT Forbundet og Fellesorganisasjonens landsmøtevedtak om å gå ut av EØS.

Trenger vi virkelig EØS for å få solgt varene våre?

Etter at LO-kongressen i mai 2013 vedtok at «ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler» har vi for første gang etter 1992 fått en omfattende EØS-debatt ikke bare i fagbevegelsen, men også i media.

– Da er det synd at EØS-tilhengerne satser alt på argumentet om at vi må ha EØS for å få solgt varene våre til EU. Hvis det virkelig var sånn at vi trenger EØS-avtalen for å få solgt varene våre i EU, skulle eksporten vår til EU økt særlig sterkt etter at EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, sa Kleveland.

– Men slik er det ikke. Det var tvert imot i 1994 at eksporten til EU av tradisjonelle varer (utenom olje og gass) var på topp. Da utgjorde den 75 prosent av all norsk eksport. Nå er den andelen nede på rundt 60 prosent.

Økende ulikhet

– Nordiske land blir mer og mer lik andre land i det kriseherjede Europa. Hvis ulikhetene i Norden øker i samme fart som de har gjort de siste åra, vil Norden i 2030 ha like stor ulikhet som Frankrike.

– Norden har fortsatt størst likhet i Europa, og de sosiale virkningene av kriseutviklingen er mildere enn i mange EU-land. Det skyldes blant annet at arbeidsløsheten er lavere, at flere er i jobb – og at det er lettere å finne en ny jobb om en mister den forrige.

– En annen grunn er at den nordiske fagbevegelsen har større innflytelse på samfunnsutviklingen i enn i de fleste EU-land.

– Norsk arbeidsliv er i endring. Endringene er ikke bare positive. Godt over tjue år etter EØS-avtalen trådte i kraft og over ti år etter EUs østutvidelse i 2004, har vi mye erfaring og dokumentasjon på problemene integreringen i det indre markedet gjennom EØS-avtalen har skapt for norsk arbeidsliv.

– EUs indre marked bygger på fire prinsipper: fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. De samme fire frihetene er grunnprinsippene i EØS-avtalen, sa Kleveland.

– Det er enorme ulikheter i lønn og sysselsetting innenfor EØS-området. Mens den gjennomsnittlige timekostnaden i Bulgaria er fem euro, er den nærmere 40 euro i Sverige – og enda litt høyere i Norge. 

– Mens arbeidsløsheten i Norge er rundt fire prosent, er den i enkelte EU-land rundt 25 prosent med et gjennomsnitt for hele EU på 10,2 prosent. Det vil si nesten tre ganger ledigheten i Norge!

– Arbeidstagere flytter fra områder med lav lønn og høy arbeidsløshet til områder med høyere lønn og lavere ledighet. Dette gir arbeidsgiverne i høykostland som Norge mulighet til å utnytte de regionale forskjellene til å presse ned sine lønnskostnader, gjennom import av arbeidskraft, innleie eller trusler om utflagging med mer.

– Arbeidsinnvandringen til Norge har økt formidabelt på 2000-tallet. Mens det ved utgangen av 2002 var 139 000 registrerte bosatte og sysselsatte innvandrere, var tallet elleve år senere 358 000.

EØS og Schengen virker sammen

De Facto er i sin rapport tydelig på at det er en sammenheng mellom EØS-avtalen og problemene i arbeidslivet: «I rapporten dokumenterer vi at angrepene på lønns- og arbeidsvilkårene er en direkte følge av EØS-avtalens fri flyt-regime og EU/EØS-rettens prinsipp om at fri bevegelighet skal prioriteres foran beskyttelse av arbeidstakerne.» 

Prinsippene i både EØS- og Schengen-avtalen trekker i én og samme forsterkende retning, som også er erfart i praksis:

  • Økende migrasjon av arbeidskraft, inkludert utstasjonerte arbeidere.
  • Økende etablering av mer eller mindre fiktive firma for næringsvirksomhet.
  • Økende grensekryssende kriminalitet.

– Hvis vi kvittet oss med Schengenavtalen, ville EØS-borgere fortsatt ha samme rett til å søke arbeid i Norge, men personkontrollen ved grensen kunne reetableres. Dette alene ville selvsagt ikke stanse grensekryssende kriminalitet, men ville både ha en avskrekkende effekt og gi kontrollmuligheter vi ikke har i dag.

– Omvendt, om vi kvittet oss med EØS og beholdt Schengen, kunne mulighetene til å drive næringsvirksomhet i gråsonen begrenses kraftig gjennom nasjonalt regelverk, og motivasjonen for å utnytte den frie grensepasseringen til Norge minskes.

– Kombinasjonen av EØS-avtalens frie flyt i arbeidslivet sammen med Schengen-avtalens avvikling av grensekontroll er forsterker problemene. Dette gjør avtalene til farlige forbundsfeller – «partners in crime», om man vil, i norsk arbeidsliv.

Annen tilknytningsform enn EØS

– Det finnes et handlingsrom innenfor EØS som ikke er utnyttet. Ikke minst har man latt være å bruke vetoretten mot spesielt problematiske regelverk som tjenestedirektivet og vikarbyrådirektivet. Men det ER vanskelig å se for seg en betydelig skjerpet nasjonal regulering av arbeidslivet innenfor dagens EØS-avtale, sa Kleveland.           

– Jeg vil avslutte med noen viktige ord fra «Faglig opprop om EØS»: EØS truer i dag fundamentet for den norske velferden. EU ønsker i prinsippet at mer bør privatiseres. EØS undergraver faglige rettigheter, folkestyret og demokratiet. Grensen er derfor for mange nådd. Tida er inne for en annen tilknytningsform til EU. 

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook