Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Har staket ut kurs for...
© portal gda

Har staket ut kurs for skilsmisseoppgjøret: Første skritt mot avtale

BRUSSEL: Mandag startet EU og Storbritannia forhandlinger om utmeldingen, og ble enige om et veikart for brexit.

Artikkelen ble trykket i Klassekampen 21. juni. 

De formelle forhandlingene om hvordan Storbritannia skal forlate EU startet i Brussel mandag. Begge parter var fornøyde med oppstarten, meldte de til pressen mandag ettermiddag, ifølge NTB. 
EUs sjefforhandler er Michel Barnier. Fra Storbritannia er det brexitminister David Davis som leder forhandlingene.
 – De to har kjent hverandre i mange år. De var europaministre for hvert sitt land sist på nittitallet og har en svært god tone seg imellom, sier Helle Hagenau, leder i internasjonalt utvalg i Nei til EU. 
Hagenau har jobbet seks år i EU-parlamentet for EU-motstanderne. Hun har også bodd i Storbritannia og jobbet mot at de skulle bli med i eurosonen, og var aktivt med i brexit­kampanjen der i fjor. 
EU fikk mandag gjennomslag for sitt ønske om å dele forhandlingene inn i to faser.
I første fase blir selve skilsmisseoppgjøret tema. Tre arbeidsgrupper skal se på de konkrete spørsmålene. Den ene gruppen skal se nærmere på rettighetene til EU-borgere som bor i Storbritannia, og briter som bor i andre EU-land. En annen gruppe skal gå inn i det økonomiske oppgjøret, mens en tredje skal se på øvrige spørsmål knyttet til skilsmissen. Det vil også bli satt i gang en egen dialog rundt Nord-Irlands situasjon.
 – Vi har brukt mer tid på Nord-Irland enn noe annet, sa Davis etter møtet, ifølge NTB. Han sa også at målet er å verne den nordirske fredsavtalen og sikre at grensa mot Irland blir «så godt som usynlig».

Tror alle ønsker løsning
En spørreundersøkelse som ble offentliggjort i den britiske avisa The Guardian i går, viser at 65 prosent av EU-borgere i ni land mener at EU bør kjøre en hard linje mot Storbritannia, samtidig som de bør forsøke å beholde et godt forhold til landet som forlater EU. 
Hagenau har likevel stor tro på at britene og EU vil komme fram til et godt resultat i forhandlingene.
– Og jeg er sikker på at Storbritannia vil gå ut. Det har både det konservative partiet og Labour garantert for, sier hun.
Hagenau tror at EU har minst like stor interesse som britene for å få til en avtale og viser til at EU i dag eksporterer mer til Storbritannia enn omvendt.

Hard eller myk
– Det snakkes om hard eller myk brexit. Hvordan definerer du forskjellen?
– Enkelt sagt tilsvarer myk brexit EØS-avtalen, der britene fortsetter som en del av det indre markedet. Hard brexit betyr å gå helt ut. Og det indre marked betyr fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Det var jo særlig fri flyt av personer som var et hett tema i folkeavstemningen, der mange briter ønsket en mer styrt innvandring av EU-borgere.
Hagenau tror at temaene som blir vanskeligst å løse er nettopp de tre som forhandlere har pekt ut: det økonomiske oppgjøret, spørsmålet om rettighetene til EU-borgere og britiske borgere, og Nord-Irland/Irland-problematikken. 
Handelsavtaler tro hun ordner seg: 
– Jeg tror ikke tyskerne slutter å kjøpe britiske biler eller britene slutter å kjøpe franske viner. Men jeg er sikker på at de får til noe på de tre områdene også. Det går an å ha en hard brexit og samtidig sikre rettighetene til borgere som allerede er bosatt både i

Storbritannia og EU. 
Storbritannia bidro ifølge NTB med 18 milliarder euro til EUs budsjett i 2015, hele 13 prosent av det totale budsjettet. EU har krevd at britene fullt ut må betale sitt bidrag til EUs langtidsbudsjett, som løper fra 2014 til 2020. Begrunnelsen er at britene var med på å vedta dette budsjettet.
– Det er jo et merkelig krav at en skal betale i en organisasjon en har forlatt, sier Hagenau, og tror britene nok vil komme med motkrav, som at de da skal få penger som er øremerket for britiske formål.
Hagenau er også overbevist om at britene vil tjene økonomisk på å gå ut av EU. 
– Storbritannia er i dag netto bidragsyter til EU, og vil ha mer penger å bruke i eget land etter at de har gått ut. Hvordan pengene skal fordeles blir da et spørsmål om politiske veivalg i Storbritannia.
Som Nei til EU-talskvinne ser Hagenau også håp om at dersom Storbritannia får en bra avtale med EU kan dette for Norge bety at det kan komme et alternativ til «denne fryktelige EØS-avtalen».
– Vi har sett at det har blitt lettere å diskutere EØS etter brexit-vedtaket, sier hun.

Copyright Klassekampen

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook