Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Hilsningstale til Kyst...
Lofoten - illustrasjonsfoto
© CC0 Pixabay

– Vi ser med stor uro på at den norske allmenningen lukkes i stadig sterkere grad for kystfiskere.

Hilsningstale til Kystfiskarlagets landsmøte

Norges Kystfiskarlag hadde landsmøte i Mortsund 12. og 13. mai. Freydis Finnseth Jensen holdt denne hilsningstalen på vegne av Nei til EU.

Nei til EU deler tankegodset til kystfiskerne. I de grunnleggende samfunnsøkonomiske spørsmål står vi på lik linje, nemlig hva som er forutsetninga for at kysten og distriktene skal gi livsgrunnlag for folk. […]

Eksistensutfordring for distriktene

Ressursene har fra tidens morgen befunnet seg i distrikts-Norge. Er det så grunnlag for å hevde at bygdene og fiskeværene har fått sin del av den velstand disse ressursene bringer inn til landet vårt?

Svaret mitt på et slikt spørsmål er nei! Selv om jeg ikke vil bruke et så sterkt ord som krise, vil jeg påstå at distrikts-Norge har noen påtrengende eksistensutfordringer. Hvis disse forblir uløste, vil avfolking på sikt ta knekken på distrikts-Norge slik vi kjenner det i dag. […]

Hvis vi holder oss til landsdelens viktigste ressurs, fiskeriene – hva kan denne næringa tilby dagens ungdom i konkurranse med et framstormende overflods- samfunn? Jo,

  • Et kvoteregime  som er en nærmest uoverstigelig formell barriere for nyetableringer
  • Finansiering av svimlende investeringsutfordringer, og der også kvotehandel har fått lov til å bre om seg
  • En nærmest fraværende «foredlings»-industri  drevet på sesongbasis og mye med billig arbeidskraft fra lavkostnadsland, og der myndighetenes dispensasjoner har latt trålerne slippe leveringsplikt
  • Selv næringas enorme transportbehov foretas i stor grad av transport-midler med ikke-norske registreringsnummer
Akademisering og storskalaproduksjon

Etter krigen har det foregått ei tiltakende «akademisering» av landets ungdom. Boklig lærdom og skoleeksamener har vært hovedmålet. Ingen bør hevde at boklig lærdom og skoleeksamener ikke er viktig – men det er kanskje ikke like viktig for alle. Et samfunn av bare akademikere har et problem. […]

Veldig mye av virksomhetene i Nord-Norge, også i fiskeriene, har eiere som ikke har bosted eller røtter i landsdelen. Deres hovedmotiv er kun å maksimere avkastning på kapital. Dette gjør de blant annet ved å rasjonalisere sin aktivitet. Det er mye billigere å samle mange mindre virksomheter til en stor. Hensynet til fraflyttede og nedlagte lokalsamfunn er underordna. Dette er et fenomen som vil ramme fiskeindustrien over hele landet om fiskerimyndighetas lovendringsvedtak blir vedtatt. Finansministeren vil også be Stortinget legge finanstilsynet vårt under EUs, til tross for at dette er suverenitetsavgivelse.

All bærekraftig virksomhet gir avkastning. En del av denne avkastninga skal bli ny investeringskapital. Så lenge vi ikke har lokalt eierskap til nordnorske bedrifter og solide finansinstitusjoner, er muligheten stor for at vi må stå med hatten i handa overfor finansinstitusjoner som krever hurtig og stor avkastning med liten risiko for investert kapital. Bare de mest pengesterke når fram. […]

Norges topografi med spredt bosetting og ressursene spredt langs og rundt i det ganske land, er ikke egna til noen form for storskalaproduksjon. Å få til en struktur som er egna, vil måtte endre landet til det ugjenkjennelige. Kommune- reformen og andre administrative rasjonaliseringstiltak, inklusive ei storstilt privatisering og salg av fellesskapets ressurser, er ledd i en strategi for å legge til rette for storkapitalen. Dette er et drømmescenario for grunntenkinga bak EU/EØS!

Kan Kystfiskarlaget stå som motvekt, «småskala»?

Svaret er ja. Kystfiskebåtene kommer inn med dagens fangst, fersk, og leverer i «værret». Dette har vært livsnerven for befolkninga langs kysten,  sammen med jordbruket, både økonomisk og sosialt. Ressursforvaltninga, beskatningsmønsteret, arbeidsplassene og framtidsmulighetene langs kysten har vært de viktigste grunnpilarene for kystfiskeren. Værret og fisket inngår i en symbiose: ikke noe mottak, ikke fiske. Ikke fiske, ikke noe mottak. Ingen arbeidsplasser i «værret»? Fraflytting. Vi er glade for at Kystfiskarlaget fortsatt arbeider for at fiskerinæringa og kystfisket  skal være bærebjelken langs kysten. Skal vi ha denne flåten, må den ha leveringssteder. Den skal ha tilgang til allmenningen. Vi må ta vare på gyteplassene som er framtidas røde gull.

Vi ser med stor uro på at den norske allmenningen lukkes i stadig sterkere grad innen flere og flere fiskerier for kystfiskere som gjennom historiske rettigheter har hevd på å utnytte ressursene i havet – og som miljømessig gjør det billigst og som leverer daglig den ferske kvalitetsfisken.

EØS-avtalen og ei endring av aktivitetskravet

Hvorfor er vi i Nei til EU så opptatt av blant anna fisket? Jo, da EØS-avtalen ble solgt inn som en slags handelsavtale, skulle fisket, en økonomisk bærebjelke, holdes utafor. Sa de. Lovverket slo fast at i utgangspunktet kan bare norske statsborgere eie fiskebåter, vel og merke over 15 meter. For båter under 15 meter ingen slik begrensning. Seinere er lovverket revidert slik at kravet om å være norsk statsborger er blitt til «norsk statsborger eller tilsvarende». Utlendinger som er bosatt i Norge eller har skaffa seg en adresse, regnes som likestilt med norske statsborgere. Når europeerne for fullt oppdager retten til å kunne tjene gode penger på et råstoff som er mangelvare hos dem, hva da?

Aktivitetskravet, det at fiskeren har eierskap i fartøyet, er et svært viktig element i hvem som har rett til å fiske langs kysten.  Ei forestilling om at aktivitetsplikten kan fjernes uten at det får konsekvenser for nasjonalitetskrav , utsetter Norge for et hasardiøst sjansespill. Det kan utløse EØS-avtalens selskaps- og konkurranseregler i tillegg til etablerings- og investeringsregler. Aktivitetskravet har i mange tiår vært en kjernebestemmelse i norsk fiskerilovgivning. Oppheving av aktivitetskravet vil i verste fall kunne forrykke balansen i den norske argumentasjonen omkring nasjonalitetskrav, utenlandsk eierskap og fri flyt av arbeidskraft og kapital.

Vi i Nei til EU har sjølråderetten som hovedmantra. EØS gir oss ikke det. Skal vi fortsatt bygge landet slik vi ønsker det og der vi ønsker det, må vi sammen ta lovgivinga tilbake og gi Stortinget tilbake den myndigheta det hadde før 1992. EØS med sine direktiver(påbud!!) på alle samfunnsområder er ingen handelsavtale! Skal vi beholde et samfunnssystem med velferd for alle bygd på fellesskapstanken, må vi sammen legge breisida til. Kampen kommer fra grasrota. Regjeringa med et tafatt storting har helt andre planer.

Også trykt som kronikk i bladet Vesterålen.

Hilsningstalen er noe forkortet. Fullversjon ligger til nedlasting i boksen til høyre. Mellomoverskrifter er lagt til av oss. Red.

landsmøtesalen
© Dag Erlandsen, Kyst og Fjord

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook