Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Hva mener egentlig reg...
Logo

Hva mener egentlig regjeringa med demokrati i EU-saker?

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 10.-11.2.07.

Nei til EU krever at regjeringa gjennomfører en bred konsekvensutredning av tjenestedirektivet, etterfulgt av en åpen debatt om direktivets ulike virkninger på det norske samfunnet. Dag Terje Andersens udemokratiske råkjør må stanses.

Nei til EU krever at regjeringa gjennomfører en bred konsekvensutredning av tjenestedirektivet, etterfulgt av en åpen debatt om direktivets ulike virkninger på det norske samfunnet. Dag Terje Andersens udemokratiske råkjør må stanses.

I 2006 la den rød-grønne regjeringa fram stortingsmelding 23 (2006-2007) om gjennomføring av europapolitikken. Meldinga var full av løfter om ny åpenhet, økt medvirkning og mer demokratisk behandling av EU- og EØS-saker. Stortingets utenrikskomité har kvittert ved sin innstilling av 7.2.07, der regjeringas linje tas på alvor og konkretiseres gjennom en rekke forslag til en mer åpen og demokratisk behandling i Stortinget.

Så langt er alt vel. Nei til EU har gjennom vår Tilleggsmelding til stortingsmelding nr. 23, "EØS pluss/minus", gitt støtte til alle tiltak som kan bidra til økt åpenhet og demokrati i disse sakene, som til nå har vært preget av et klart demokratisk underskudd i Norge, spesielt når det gjelder EØS-saker. Samtidig ga vi et kritisk korrektiv til stortingsmeldinga med hensyn til manglende analyse av nettopp EØS-avtalens ulike sider, fordeler og ulemper.

I disse dager står det meget omstridte tjenestedirektivet til debatt i det norske samfunn. Regjeringa ved nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen har sendt direktivet ut på høring 22.12.06 med 9 ukers formell og 7 ukers reell høringsfrist, til 22.2.07. Fra alle kanter av landet, og ikke minst innen fagbevegelsen, reises det en protestbølge mot den hastebehandling det her legges opp til av en av de viktigste samfunnsomformende EU- direktiver Norge til nå har sett. Norge har inntil tre år på seg til å implementere eller forkaste direktivet, i følge reservasjonretten i EØS. Norge har i mange saker benyttet seg fullt ut av den tiden til å vurdere omstridte direktiv. Det foreligger ingen offisielle konsekvensutredning fra Regjeringas side når det gjelder hva tjenestedirektivet vil kunne bety for arbeidslivet, for kampen mot sosial dumping, for forbrukerne i Norge, for redusert folkestyre eller for de idealer Regjeringa sjøl har heist i Soria Moria-erklæringa om fellesskapsinteresser opp mot markedsliberalisme. Tvert i mot legger høringsbrevet opp til et nytt og hittil ukjent prinsipp om ?den omvendte bevisbyrde? idet høringsinstansene blir bedt om å påpeke direktivets konsekvenser for norsk lov- og regelverk.

Nei til EU skrev 4.1.07 et brev til statsministeren der vi ba om en redegjørelse for hvordan direktivet nå vil bli behandlet. I sitt svarbrev til Nei til EU bruker Stoltenberg ord som "bred og åpen behandling" og "konsekvensanalyse". Når Dagsavisen 8.2.07 konfronterer Dag Terje Andersen med dette er det imidlertid umulig å få fram annet enn at "høringsrunden vil vise hva slags behandling vi skal legge opp til". Nei til EU tolker dette slik at NHD ikke ønsker noen videre utredning eller debatt, men tvert imot å ferdigbehandle dette direktivet så snart som mulig, uansett krav fra fagbevegelsen eller regjeringspartnerne SV og SP. Nei til EU vil derfor støtte alle de krefter som krever åpenhet og demokrati i behandling av tjenestedirektivet. Vi motsetter oss at Norge tilpasser seg EU i den grad at også behandlinga av viktige saker skal preges av lukkethet og manglende innsyn. Vi vil minne om at når det norske folket to ganger har sagt nei til norsk EU-medlemskap, har forsvaret for demokratiet vært et hovedargument.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook