Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Inn i EU på grunn av r...
Liten Nei til EU-logo

Inn i EU på grunn av russerfrykt

Man er etter hvert vant til at ja-sida graver dypt i argumentasjonsbunken når de skal prøve å få Norge inn i EU.

Alle husker vel de famøse uttalelsene til ledende ja-folk i 1994 om hvordan landet vårt ville havne på den økonomiske søppelhaugen om vi ikke ble med? Uttalelser mer forstandige folk som for eksempel Kåre Willoch har tatt avstand fra i etterkant.

Med et folk som svarer via meningsmålinger år etter år at EU-medlemskap er uaktuelt, kan man forstå at ja-sida kan bli desperate. Et år var det Høyre som mente vi må med i ØMU, altså EURO-samarbeidet. Det utspillet varte i to dager, så hadde seriøse norske økonomer skutt det ned. For ei tid tilbake var det Islands-suget som skulle trekke oss i den Europeiske Union. Var det noen som slo av støvsugeren?

Nå – etter Russlands innmarsj i Georgia – sier ja-folk at vi må inn i EU for å forsvare våre interesser i nordområdene. Denne gangen er det Høyres Inge Lønning – kjent fra Europabevegelsen i 1994 – og deres utenrikspolitiske talsmann Finn Martin Wallersnes som i Dagsavisen 8.9. skal få oss til å forstå alvoret i situasjonen. (”Nytt alvor i verden”). Mer troverdige analytikere har vært ute tidligere og tegnet et noe annet bilde enn de to. Norge er tross alt ikke en del av det tidligere Sovjetunionen, det er ikke i vårt land det eventuelt skal settes opp et rakettskjold, Norge har ingen grunn til å frykte at vi når som helst kan risikere et russisk angrep osv – formanende ord til ettertanke fra både forsvarsledelse og sikkerhetspolitiske eksperter.

Ikke dermed sagt at ikke Norge har vitale interesser i nord, i form av både olje, gass, fisk, transportveier og strategisk beliggenhet. Spesielt nå som polisen åpner seg deler av året, og man kan se for seg Finnmarkskysten som en viktigere strategisk kyst mht. transport av etterspurte råvarer både til Østen og til USA. Samtidig har man altså hensynet til miljøet, i spesielt sårbare farvann og der Norges evigvarende (?) gull svømmer omkring i havet.

Klart det tegner seg konfliktlinjer. Men er det russerne som er problemet? Og er EU svaret? Uten å gå djupt inn i disse problemstillingene i en liten kronikk, må det være lov til å peke på at EU så langt har utmerket seg mest ved at fiskefartøyer fra EU-land bedriver tjuvfiske i våre farvann, eller ved at EUs utkastpolitikk gjør at de svekker den norske fiskestammen.

På den andre siden er norsk olje og gass svært etterspurt i EU, blant annet pga. uvilje mot å bli bundet så sterkt opp til et mer uberegnelig Russland som energileverandør. Men betyr det at vi skal overlate så vel fiske som olje og gass til EU? Som kjent betyr et EU-medlemskap at det vil være EUs fiskeripolitikk, og ikke norsk, som skal gjelde. Også på olje/gass-området vil EU få sterkt økt innflytelse. Faren for økt press på mer og hurtigere oljeleting og –utvinning vil være stor – for eksempel i Lofoten/Vesterålen, og ved Svalbard. Det er mulig at det passer Høyre, men det passer ikke miljøbevegelsen, og det er kanskje ikke i tråd med vitale norske fiskeripolitiske, energipolitiske, miljøpolitiske og sikkerhetspolitiske interesser? Det foregår en rivalisering mellom USA og EU på mange plan. Kan hende har Norge interesse av å balansere disse motsetningene, snarere enn å kjøre seg fast i en EU-lojalitet?

På den andre siden – hvem er EU? Snakker vi italienere, spanjoler, grekere, portugisere – så har disse neppe den store interessen av å forsvare nordområdene. Deres blikk er vendt sørover. Det gjelder i hovedsak også Frankrike – kfr. Sarkozys forsøk på å etablere en ”Middelhavsunion”. De tidligere øst-europeiske EU-landene har også sin oppmerksomhet vendt i andre retninger, mens for eksempel Tyskland er interessert i å bevare det gode (og lønnsomme) forholdet til Russland uansett Georgia. Storbritannia er historisk og beliggenhetsmessig opphengt i sin USA-lojalitet.

Så hva står vi igjen med av EU? Sverige, Finland, kanskje Danmark? Norden? Kanskje det var en ide, dersom Norge faktisk har behov for venner og allierte for å ivareta våre interesser i nord? Spe på litt tysk realpolitikk så kanskje Norge bør manøvrere seg videre inn i dette farvannet framfor å rote seg inn i en Union i konflikt med seg sjøl? Det virker som den nåværende regjeringa jobber langs dette sporet. Det virker langt mer fruktbart enn Høyres evige sorgarbeid over at de ikke får folket med seg på EU-drømmeriene sine.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook