Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Innspill Europautredni...
Undersøkelser

Innspill Europautredningen 23.8.11

Framført for referansegruppa for Europautredningens møte 23.08.11.

Nei til EU har fra starten av vært positive til oppnevnelsen av utvalget. Vi har positive forventninger til utvalgets arbeid. Vi har spilt inn en rekke synspunkter og dokumenter til utvalget som vi forventer blir tatt på alvor, og som vi vil finne spor av i utvalgets sluttdokument, NOUen.

I denne fasen av utvalgets arbeid er vi en smule bekymret. Vi er klar over at utvalget står fullstendig fritt til hva det vil bruke av de frittstående rapporter og utredninger som er levert på bestilling fra utvalget. Likevel er det slett ikke likegyldig hva som står i disse, med tanke på premissene for utvalgets sluttdokument.

Vi har gått grundig gjennom de rapporter som er blitt presentert. Noen holder et høyt faglig nivå, som for eksempel den viktige utredningen om energipolitikk. Andre er, etter vår mening, preget av synsing, svakt presisjonsnivå, ensidighet og er også rent ut sagt tendensiøse. Det gjelder dessverre flere, og viktige rapporter. Jeg skal gå konkret inn på to. Men før jeg gjør det, vil jeg minne om at Nei til EU har oversendt utvalget våre innvendinger og synspunkter på disse to. Vi håper utvalget, også for utvalgets egen skyld, vil ta seg tid til nøye gjennomlesing av de innvendinger som er fremmet, og at den endelige utredningen faktisk er forsknings- og faktabasert på alle områder, også de to områdene vi her vil kommentere særskilt.

Det gjelder utredningen om fiskeripolitikk, og den om miljøpolitikk. Som man ser – tunge og viktige områder som berører Norges forhold til EU, og også EØS-avtalen.

Rapporten ”Analyse av Norges avtaler og samarbeid med EU på fiskeriområdet” av Torben Foss gir etter vårt syn både en feilaktig framstilling av Norges råderett utenfor EU, og overdriver tollbelastningen for fiskeribransjen. Nei til EU har gitt uttrykk for våre synspunkter – både samlet og mer detaljert – i en 10 siders kommentarrapport utarbeidet av 1.amanuensis ved Fiskerifaghøyskolen, Universitetet i Tromsø, Peter Ørebech.

Et par korte eksempler:

Foss hevder at nasjonalstater som Norge ikke har full kompetanse til å bestemme over eget fiske og egne ressurser i egen sone. Dette er ikke i tråd med verken fiskeriavtalen mellom Norge og EU, eller med internasjonal rett. Hvorfor hevder Foss noe sånt? Det spør vi oss.

Foss hevder videre at det er tollen som er problemet for fiskeriene versus EU, for så vidt et synspunkt som ofte hevdes i Norge, spesielt av de som mener Norge bør inngå i Europaunionen. Faktiske tall peker i motsatt retning. Kun et eksempel av mange: For lakseeksporten har vi en tollsats på 2 %. Her har det vært en eksportøkning på 737 % de siste 19 år. Hvitfisk har derimot nulltoll, men klarer ikke konkurransen. Er det stadig tollsatsene som er problemet?

Likeledes mht. miljø. Her foreligger rapporten ”EØS-avtalens rolle og betydning på miljøområdet” av professor Hans Chr. Bugge. En kunne kanskje forvente en strengt vitenskapsbasert og saklig tilnærming. Jeg beklager å si at dette i betydelig grad ikke er tilfelle. Det fører for lengt å ta alle eksemplene på det motsatte, og jeg viser til et arbeidsnotat forfattet av vår utredningsleder og EØS-ekspert Morten Harper, som er oversendt utvalget.

Harper påpeker bl.a. at Bugge forvrenger beskrivelsen av kvotesystemet. Bugge avgrenser notatet slik at noen av de mest problematiske sidene ved EØS ikke kommer fram, bla. betydningen av den enorme veksten i transport som grunnlag for sterkt økte miljøproblemer og klimautslipp i EU. EUs eget miljøbyrå er derimot sterkt bekymret.

Han berører ikke en så sentral konfliktsak i Norge som matsminkedirektivene. De gjennomgående EØS-vennlige konklusjonene rimer ikke alltid med eksemplene som brukes, for eksempel i beskrivelsen av støyproblemer, der det finnes en rekke eksempler på at Norge har innført strengere regler enn EU. I følge Bugge bør EU via EØS ha æren for støybekjempelsen.

I det hele virker ikke Bugge særlig opptatt av å balansere egen framstilling med å vise fram eksemplene på sjølstendig nasjonal politikk, og Norges rolle som miljøspydspiss på en del områder. Jeg vil her særlig trekke fram det vellykka flaskepantsystemet nasjonalt, og kampen mot kvikksølv, for nasjonale rettigheter knyttet til bruk og patentering av genressurser. Også Norges rolle i klimaforhandlingene er verdt å nevne. OECD kaller i sin rapport ”Enviromental Performance Recviews: Norway 2011” både den norske naturmangfoldloven og flaskepantsystemet som forbilledlig og er det organ som kaller Norge en ”spydspiss” internasjonalt. Nei til EU forutsetter at også slike stemmer blir hørt og henvist til, når utvalget nå skal inn i det lukkede rom.

Lykke til!

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook