Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Ja til demokratisk kon...

Ja til demokratisk kontroll over naturressurser og viktige samfunnsområder

Råderetten over naturressurser og viktige samfunnsområder blir i stadig økende grad utfordret av internasjonale avtaler og organisasjoner som Norge deltar i. Dette skjer ikke minst gjennom EU og ESAs nytolkning av EØS-avtalen.

Les hele oppropet

Les pressemelding

Les mer om de som har skrevet under

For overvåkerne av det indre marked holder det ikke lenger å angripe ordninger som forskjellsbehandler bedrifter og borgere fra ulike land. Utviklingen går i retning av at et hvert hinder for den frie flyten skal stemples som ulovlig. Dette er en nytolkning av EØS-avtalen som norske politikere aldri har hatt anledning til å ta stilling til. Dette fører til at norske myndigheter i stadig flere sammenhenger kommer i konflikt med ESA om ressursforvaltning, alkoholpolitikk, likestillingspolitikk, kulturpolitikk, distriktspolitikk og nasjonalt eierskap. Noen saker har havnet for EFTA-domstolen, men de aller fleste sakene ender opp med at Norge aksepterer ESAs tolkning av avtalen. Ferske eksempel på dette er striden knyttet til eierskap i finansinstitusjoner, ervervsloven og hjemfallsretten.

Utviklingen av EØS er ute av kontroll. Det er nå på høy tid at norske politikere legger en strategi for hvordan Norge kan opprettholde nasjonal handlefrihet på viktige samfunnsområder. Myndighetene må ikke bøye seg for ESAs tolkninger av EØS-avtalen når organet vil forby tiltak og ordninger som, uten å diskriminere EU-borgere, tar vare på mulighetene for en samfunnsmessig forvaltning av våre viktigste ressurser. Vi krever demokratisk kontroll over naturressurser og viktige samfunnsområder.

Underskriverne av dette oppropet vil særlig framheve disse sakene:

;Oppretthold den differensierte arbeidsgiveravgiften som et viktig distriktspolitisk virkemiddel
Den differensierte arbeidsgiveravgiften er et målrettet tiltak for å bevare bosetting og sysselsetting i distrikts-Norge. Vi er enig med regjeringen som overfor ESA argumenterer med at ordningen er et av de aller viktigste virkemidlene vi har for å opprettholde bosetting og et livskraftig næringsliv i distriktene, og at den dessuten er både et meget treffsikkert og kostnadseffektivt virkemiddel.

Da EØS-avtalen ble inngått forsikret Stortingsflertallet at EØS-avtalen ikke rammet den differensierte arbeidsgiveravgiften. I ettertid har EFTA-domstolen dømt ordningen ulovlig iht. EØS-regelverket, og Norge har fått opprettholde hovedtrekkene på nåde inntil 2003.

Vi krever at Norge også i framtida skal kunne opprettholde ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som et viktig distriktspolitisk virkemiddel, og at Norge selv skal ha handlefrihet til å avgjøre støtteberettigede områder, bransjer og støttenivå.

;Forsvar norsk vannkraft mot ESA
Den norske vannkrafta er en viktig del av norsk nasjonalformue. De norske konsesjonslovene slår fast at den er vår felles eiendom, den kan leies ut til private, men etter 60 år går disse kraftverkene vederlagsfritt til staten. Slik sikrer vi at vannkraftressursene over tid er underlagt offentlig eierskap og demokratisk kontroll. Dersom alle offentlige konsesjoner i framtiden skal omfattes av hjemfallsretten vil dette over tid medføre en massiv overføring av verdier fra mange lokalsamfunn til staten. I tillegg vil det være et sterkt incentiv til forsert privatisering av vannkraftressurser. Når 60års perioden går mot slutten vil disse eiendommene ha liten verdi som salgsobjekt - all den tid de da skal gå vederlags fritt tilbake til staten.

Da Stortinget vedtok EØS-avtalen i 1992 var det forutsatt at dette ikke skulle kunne ramme råderetten over våre vannkraftressurser. Vi krever at stortingsflertall står fast og sier nei til dette alvorlige inngrep i norsk suverenitet.

;Norsk likestillingspolitikk skal ikke underlegges de fire friheter
ESA har bragt Norge inn for EFTA-domstolen fordi de mener at Norge bryter EØS-avtalen ved å øremerke stillinger for kvinner på Universitet i Oslo. Det er viktig at vi selv bestemmer likestillingspolitikken vår. Norske myndigheter må holde fast ved sitt standpunkt om at øremerking av stillinger ikke faller inn under EØS-avtalen. Vi kan ikke akseptere at norsk likestillingspolitikk skal underlegges de fire friheter.

Følgende personer står som underskrivere av oppropet:
Helene Bank, Steinar Bastesen, Elin Lerum Boasson, Trude Brosvik, Einar Busterud, Arne Byrkjeflot, Øystein Dahle, Jan Davidsen, Siri Gerrard, Sigbjørn Gjelsvik, Åslaug Haga, Vegard Hole, Odd Arild Kvaløy, Gry Larsen, Turid Lilleheie, Oddny Miljeteig, Trond Nordby, Torill Olsen, Oddrun Remvik, Åge Rosnes, Henning Solhaug, Heidi Sørensen, Solvår Skogen Sæterbø, Bjarne Undheim, Arne Vinje, Asbjørn Wahl, Ivar Østberg, Per Østvold.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook