Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Ja til en aktiv europa...

Om Nei til EU

Ditt fylke

Ja til en aktiv europapolitikk – Nei til EU!

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 17. november 2006

Nei til EU er positiv til at regjeringa har fastslått at EU-medlemskap er uaktuelt i denne stortingsperioden og at den skal intensivere arbeidet for å ivareta vitale norske interesser overfor EU. Samtidig mener Nei til EU at regjeringa idylliserer Norges forhold til EU gjennom EØS- og Schengen-avtalen, og etterlyser en utredning av alternativene til EØS.

Regjeringa har i Soria Moria-erklæringa lansert begrepet ”aktiv europapolitikk” og knyttet det direkte til Norges forhold til EU. Begrepet konkretiseres i Stortingsmelding 23: ”Om gjennomføring av europapolitikken”. Meldinga er nå til behandling i Stortinget. Nei til EU har utarbeidet ei tilleggsmelding, kalt ”EØS pluss/minus”. Tilleggsmeldinga er overrakt Stortinget ved utenrikskomiteen og oversendt regjeringa.

Nei til EU er positiv til at:

* Regjeringa i Soria Moria-erklæringa fastslår at EU-medlemskap er uaktuelt i perioden 2005-2009.

* Regjeringa har som sitt hovedanliggende å ivareta Norges vitale nasjonale interesser gjennom et målretta og samordna arbeid inn mot EUs organer på et tidligst mulig tidspunkt.

* Det i Stortingsmeldinga er en egen handlingsplan (”EØS pluss”) for dette arbeidet.

 

Nei til EU mener regjeringa i St.mld. 23 idylliserer Norges forhold til EU gjennom EØS- og Schengen-avtalen. Vi etterlyser en kritisk gjennomgang av Schengen-avtalen, i tråd med Soria Moria-erklæringa.

Regjeringa kan vise til eksempler på at man har inntatt en tøffere linje overfor EU. Nei til EUs landsmøte er glad for at regjeringa trakk Norge ut av EUs terrorliste. Det er positivt at regjeringa har fått gjenetablert det meste av den differensierte arbeidsgiveravgifta og at det jobbes aktivt mot EUs planer om liberalisering av posttjenester.

Imidlertid er Nei til EU svært kritisk til EØS-avtalen og dens ”dynamiske” karakter. Vi ser at EU utfordrer Norges varige unntak i avtalen, samtidig som stadig nye politikkområder trekkes inn som ikke var forutsett da avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. Enhver norsk regjering som ønsker en annen samfunnsutvikling enn det EU legger opp til blir utfordret av EUs fire ”friheter”. Regjeringas og/eller stortingsflertallets politikk frontkolliderer med EUs markedsliberalistisk samfunnsmodell i saker som hjemfall, kjemikaliedirektivet Reach, genmodifiserte organismer, alkoholpolitikk og spilleautomatsaken.

Nei til EU krever at regjeringa utreder alternativer til EØS, slik at det norske folk kan gis et reelt og saklig grunnlag for sine oppfatninger om denne avtalen.

Regjeringa må også ta avstand fra ja-retorikken om at ”EØS er medlemskap uten innflytelse”, ved å slå fast at reservasjonsretten i EØS-avtalen er reell og at regjeringa er villig til å bruke den dersom vitale norske interesser trues av EU-lovgivning.

 

EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA opptrer ifølge kulturminister Trond Giske ”mer katolsk enn paven”. Uttalelsen kom i striden om den norske biblioteksvederlagsordninga. I striden om hjemfallsretten, som nå foregår i EFTA-domstolen, gir norske myndigheter uttrykk for at ESA overhodet ikke tar hensyn til norske interesser og argumenter, og at organet opptrer på en arrogant måte.

Nei til EUs landsmøte vil vise til at EØS-avtalen og avtalen mellom EFTA-landene om overvåkingsorganet ikke inneholder noen bestemmelser om dimensjoneringa av dette organet. Som hovedbidragsyter til ESAs budsjett (89% - vel 70 millioner kr. i 2006) mener vi at regjeringa og Stortinget bør begrense ESAs handlingsrom gjennom å drastisk redusere det norske bidraget til budsjettet.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook