Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Jonas Bals byr opp til...
Tog
© abaransk
Leserbrev i Klassekampen:

Jonas Bals byr opp til evig EØS-vals

Min egen arbeidsplass på jernbanen har over tid kjent EØS-avtalens rasering av arbeidslivet på kroppen. Jernbanepakkene fra EU har kommet i tur og orden og selvfølgelig blitt implementert på rekordtid i landet som ønsker å være best i klassen på den skolen de ikke går på. Godt hjulpet av den Blåblå-regjeringa ser det nå ut til at vi med Jernbanepakke IV og Jernbanereformen får en fullskalarasering av jernbane-Norge, skriver Janne Lisesdatter Håkonsen.

I klassekampen 2.02-17 svarer Jonas Bals Kari Kristensen. Her hevder Bals at evig EØS-kamp skaper avmakt, samtidig som han gjør sitt ytterste for å føre debatten videre. Bals ønsker for ente gang å fremføre sine eminente argumenter for å ikke si opp EØS-avtalen samtidig som han med avmakt-argumentet sitt ønsker at meningsmotstandere helst skal holde kjeft. Det kommer ikke til å skje. EØS-kamp skaper ikke avmakt, det skaper engasjement, det skaper initiativ, det skaper bevegelse og aktiv motstand. For motstanden mot EØS-avtalen innad i fagbevegelsen har økt jevnt og trutt de siste åra, noe som igjen har ført til at foran årets LO-kongress så er det 4 forbund som entrer kongressen med klare «ut av EØS vedtak». Det vil jeg knapt kalle avmakt, det vil jeg kalle EØS-kamp i praksis!

Det som derimot skaper en god porsjon avmakt er Arbeiderpartiets stadig dårligere gangsyn. Siden 1980-tallet har AP litt etter litt beveget seg mot høyre, og med det stadig lenger vekk fra arbeiderklassen. Både Jonas Bals og Hadia Tajik er gode med ord. Begge tegner de et bilde av Arbeiderpartiet som arbeiderklassenes forkjempere; de vil bekjempe sosial dumping, kvitte seg med den stadig voksende ulikheten, kaste ut løsarbeiderkontrakter og de dårlige lønns- og arbeidsvilkårene som brer om seg. Men det holder jo ikke å skrive eller uttale disse orda, de må følges opp med handling. Og handlingen Arbeiderpartiet de seinere åra har foretatt seg har ikke akkurat stått i stil til orda; vikarbyrådirektivet, tjenestedirektivet, helsedirektivet og en jernbanepakke her og der har alle sluppet igjennom med APs velsignelse. Hadde AP-ledelsen fått det som de ville så hadde også postdirektivet glidd igjennom på første forsøk. Med andre ord; AP sier igjen og igjen de kjemper arbeidstakernes sak, men er i praksis med på å bygge ned vanlige arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår ved blant annet å føre en ekstremt tro EU/EØS-politikk.

Bals mener det er viktig at vi EØS-motstandere ikke må innbille folk at nasjonal politikk nærmest ikke betyr noe. Tajik hadde en litt annen vri, hun fremhevet viktigheten av hvem som nå skulle styre nasjonalt. Altså, sa hun, vi kan ikke ha noen som bare legger seg på rygg for EUs politikk. Og her kommer gangsynet igjen, for dette er jo en helt korrekt beskrivelse av eget partis praksis opp mot EU. Og når det gjelder den nasjonale politikken, så er det faktisk sånn at den ikke betyr like mye nå som før. Flere dommer, senest Holship-dommen, har vist oss at EU-regler trumfer både norsk lov- og avtaleverk samt internasjonale ILO-konvensjoner. Tilbake står arbeidstakere med lua i hånda, mens AP-politikere jabber i vei om EØS-avtalen og det fantastiske handlingsrommet. Så hva er egentlig dette handlingsrommet og når har AP tenkt til å benytte seg av det? For selv når AP har sittet i posisjon har vi ikke sett noe til dette rommet, som mest sannsynlig er et bitte-lite kott gjemt unna langt inne på Stortinget en plass.

Min egen arbeidsplass på jernbanen har over tid kjent EØS-avtalens rasering av arbeidslivet på kroppen. Jernbanepakkene fra EU har kommet i tur og orden og selvfølgelig blitt implementert på rekordtid i landet som ønsker å være best i klassen på den skolen de ikke går på. Godt hjulpet av den Blåblå-regjeringa ser det nå ut til at vi med Jernbanepakke IV og Jernbanereformen får en fullskalarasering av jernbane-Norge. Heller ikke her har AP vært sitt ansvar bevisst ovenfor arbeidstakerne. Hverken kampen mot Jernbanepakkene eller Jernbanereformen har AP valgt å ta, til stor skuffelse for mange jernbaneansatte. Så nei, jeg tror ikke det er EØS-kamp som skaper avmakt, Bals, jeg tror det er tomme løfter om handlingsrom som tar seg av den biten.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook