Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Kathrine Klevelands la...

Om Nei til EU

Ditt fylke

© Eivind Formoe

Kathrine Kleveland på talerstolen på Nei til EUs landsmøte 2016. 

Kathrine Klevelands landsmøtetale 2016

Les hele Kathrine Klevelands landsmøtetale fra åpningen av Nei til EUs landsmøte 2016. Last ned talen i Word-format her. 

Landsmøtetale i Nei til EU 2016

11. november 2016, Ringsaker - Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU

Brexit ble virkelighet

Gode landsmøte!

Det er ingen tvil - viktigste enkeltsak for Nei til EU i 2016 er at Storbritannia stemte for å gå ut av EU. Det var historisk at en selvstendig stat for første gang i EUs snart 60-årige historie valgte å gå ut. Britenes ønske om selvstendighet, demokrati og folkestyre seiret og EU må se at britene vil gå videre på egen hånd. EU-skepsisen øker i flere land, det kommer jeg tilbake til.

Sist vinter ble preget av stor interesse for annerledeslandet Norge før britenes folkeavstemning. Hvordan var det egentlig utenfor EU?

Britisk presse og TV-stasjoner som BBC og ITV var både på besøk og inviterte over til London, mens tyske, amerikanske, japanske, franske og svenske medier er andre som ønsket svar. Flere fra Nei til EU var i Storbritannia og deltok på møter, i TV-program, med innlegg og praktisk innsats. Helle Hagenau gjorde en spesiell innsats, som hun skal takkes for. Mye materiell og debattinnlegg ble også oversatt og sendt til Storbritannia.

Det var stas å være invitert til London St.Hansnatten. Brexit er bra for Europa. May, har nå varslet at hun senest i utgangen av mars vil utløse artikkel 50 og starte den formelle prosessen med å trekke Storbritannia ut av EU.

Enkelte frykter for stabiliteten i Europa, men verden er større enn EU, og Europa er også mye mer enn EU. Selvsagt kan europeiske land både samarbeide godt, en del av oss gjør det i dag, uten å være medlem av en overnasjonal union.

Når Edvard Hoem i Klassekampen nylig etterlyste at Europa stilte opp sammen for å stanse krigen i Syria, skrev han ikke EU, men et samlet Europa, som motvekt til USA og Russland, noe som selvsagt er mulig.

De økte forskjellene og den avmakten som EU driver frem, svekker stabiliteten i Europa.

Men vil EU lytte til folket, ta på alvor at nedskjæringspolitikken skaper ulikheter og en «tapt generasjon»? Europeerne ønsker ikke en «stadig tettere union». Dessverre er det det eneste EU tilbyr.

72 prosent av britene stemte, det er høyeste deltagelsen i en nasjonal britisk avstemning på nesten 25 år.
Meningsmålinger (lordashcroftpolls.com ) har vist at den viktigste grunnen for britene til å forlate EU var selvråderett, de ønsker ikke mer union, men at beslutninger om Storbritannia skal tas i Storbritannia. Det ligner jo nei-velgernes grunner i Norge i 1972 og 1994.

Neste år er EU 60 år. Det skal markeres på våren, samtidig som Theresa Mays planlagte trykk på knappen for å starte forhandlingene om Brexit.  Det er nok ikke den opptakten til hyllest av unionen som EU-lederne hadde ønsket seg.

Hva brexit betyr for Norge?

Britene så ikke EØS som et realistisk alternativ før avstemningen, og statsminister May ser heller ikke ut til å ønske en EØS-avtale. Hun har tvert i mot uttalt at britiske lover skal lages i Westminster, og at dommerne ikke skal sitte i Luxembourg, men i britiske domstoler.

EU og Storbritannia er gjensidig avhengig av hverandre. Nå forventer vi at de får en bedre avtale med EU, enn vår EØS-avtale. Dette må også gi en etterlengtet og fornyet EØS-debatt.

Storbritannia var med i frihandelsforbundet EFTA fra start. De andre EØS-landene var tidlig ute og inviterte Storbritannia tilbake til EFTA. Nei til EU har flere ganger etterlyst norsk invitasjon til EFTA. Vi er klar over at det er flere meninger om EFTA også i vår organisasjon, men vi må se muligheter og diskutere dem!

Den norske regjeringen har vært noe mer imøtekommende med tanke på EFTA-medlemskap nå, men avviste invitasjon fra Storbritannia om å sitte i en arbeidsgruppe som skulle begynne å se på en mulig handelsavtale med Storbritannia. Dette er skuffende passivitet.

Dersom Storbritannia velger å bli med i EFTA, vil dette gi norsk fisk tollfri adgang til det britiske markedet. 25 % av all norsk eksport til EU går i dag til Storbritannia. Som EFTA-medlem ville Storbritannia nyte godt av en tollfri handelsavtale med Canada, også når det gjelder fisk.

Når det gjelder landbruk vet vi selvsagt ikke helt hvordan det vil bli, men landbruksprodukter har vært holdt utenom de felles handelsavtalene opprettet via EFTA, og det vil vi forvente fortsetter.

I Sverige er det satt ned ekspertgrupper for å se hva Brexit vil ha å si for Sverige. På Island gikk det største regjeringspartiet før valget ut og ønsket å se på mulighetene for å gå ut av både EØS og Schengen etter brexit.

EU-skepsisen øker - solidaritet og miljø

EU-kritikken i Europa er økende. EU-motstanden er sterk også i andre EU-land, og Brexit kan bety at EU for første gang må skru unionen noen runder tilbake.

Da kan man også dempe noen av de mange konfliktene som nå preger EU. Det vil gi en mer stabil situasjon i Europa.

Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen oppsummerte EU-skepsisen svært godt i en kommentar i oktober:
- Det som likevel aldri slår de europeiske lederne, er at borgerne avviser EU-traktatene, ikke fordi de er uinformerte, men fordi de trekker helt logiske slutninger av nesten 60 år med skuffelser.

I møte med folk på alt fra Arendalsuka, markeder til Dyrskun og på møter, har jeg opplevd at folk er enda stoltere av sitt Nei til EU nå etter brexit.

Folket i EU sier også nei. Demokratiet seiret i Danmark, da folkeavstemningen i Danmark i desember i fjor viste at 53 prosent fortsatt vil stå utenfor EUs overnasjonale justis- og politisamarbeid. Selv om avstemningen kun gjaldt det særskilte rettsunntaket for Danmark, har avstemningsresultatet sterk symbolkraft og er et av mange bevis på en stadig økende EU-kritisk holdning i mange land.

Bevegelsene DiEM25 og venstresidens Lexit har ønsket å endre EU innenfra, men ikke blitt så omfattende og fått så mye oppmerksomhet  at det har vært stor del av debatten i Norge. Det er også debatt om å forlate euroen eller EU-medlemskapet, blant annet i bevegelsen Plan B.

Det har vært skrevet om utmeldinger både i Nederland og Frankrike. Her må vi være oppmerksomme på at Nei til EU ikke deler alle deres grunner for EU-skepsis eller all argumentasjon, slik vi heller ikke var enig i alle argumenter i den britiske debatt før avstemningen.
I møte med ulike typer EU-skepsis og uttrykk for høyrepopulisme er det viktig at vi som organisasjon alltid fremmer ordet Solidaritet, og som Kristen Nygaard sa i EU-kampen i 1994: Alle skal med, alle unntatt rasister.

Den britiske utmeldingen har gjort at det for første gang har blitt et alternativ å gå ut og samarbeide på andre måter i Europa.

Fra Dansk folkebevegelse mot EU kommer ønsket om et sterkere Norden, slik Lave Broch skriver i den nye årboka vår: Norden kan gi oss muligheten til å skape et levende demokrati med høy grad av desentralisering. Norden kan gjøre det mulig å skape et mer sosialt rettferdig samfunn. Norden kan være rammen for en langt mer ambisiøs miljøpolitikk.

Tilbake til norsk EU-debatt og aktuelle saker:

Finanstilsynsaken ble et nederlag i Stortinget. Det ble dessverre flertall for at EUs finanstilsyn skulle innføres i Norge i hurtigfart på tross av at vi frasa oss suverenitet.

Regjeringens forslag om en mellomløsning der kopivedtak fra ESA brukes til å innføre EUs finanstilsyn overfor norske finansinstitusjoner fikk flertall.

Her lykkes ikke Nei til EU i vår jobbing overfor blant annet Venstre og Fremskrittspartiet. I slutten av september trodde vi et øyeblikk at Island skulle reversere det hele ved et flertall mot EUs finanstilsyn, men det gikk dessverre gjennom med klart flertall.

Bedre gikk det heldigvis med å forsvare grunnlovens paragraf 115 (tidligere 93).
Representantforslaget med tidligere leder i Europabevegelsen, Svein Roald Hansen, i spiss gikk på et nederlag da forslaget om å gjøre det enklere å tilslutte seg EU, ble nedstemt med klart flertall. Dette var fjerde gangen et slikt forslag ble fremmet. Nå må vi tro at det er slutt på denne form for brøkregningssaker i Stortinget. God jobbing blant våre fylkeslag og enkeltpersoner inn mot partier og stortingsrepresentanter bidro til et klart resultat her. Tusen takk til dere som bidro!

Dette viser at allianser virker, slik Nei til EU på sitt beste har vist mange ganger.

Eftas overvåkningsorgan, ESA, innledet nylig sak mot Norge for brudd på EØS-avtalens regler for utstasjonerte arbeidstakere. ESA mener de norske kravene om reise, kost og losji – som Høyesterett har fastslått er lovlig – er uforenlig med EØS-avtalens bestemmelser om fri flyt av tjenester og med utstasjoneringsdirektivet. Nei til EU håper ikke ESA vinner frem, men om så ille skulle skje vil enda flere få øynene opp for at LO umulig kan fortsette å støtte EØS-avtalen.

Holship-saken - havnearbeiderstreiken er startet i rettssystemet denne uka. Hvis Høyesterett setter EØS foran norske arbeidslivsregler og ILO-konvensjon viser det at EØS-avtalen er i strid med LO-kongressens vedtak.

FrP som NEI-parti
Siv Jensen gikk ut i sommer etter Brexit og sa at hun nå hadde tatt Nei-standpunkt i EU saken. Jeg kommenterte overfor NTB at det var bra, fikk også takket henne personlig på Arendalsuka, og fikk dette bildet av henne foran vår rollup.

Senere har en enstemmig programkomite i Fremskrittspartiet foreslått at Fremskrittspartiet skal ha Nei til EU standpunkt i programmet. Så nå er det opp til landsmøtet til våren å stemme for det.

Jeg ønsker Fremskrittspartiet velkommen som nei-parti. Samtidig forventer jeg at vi ikke får tilsvarende EU-tilpasningssaker slik som finanstilsynet der Fremskrittspartiet stemte for. Vi forventer at NEI-partiene sier nei til slike saker som finanstilsynssaken, slik som vi så at Sp, SV og KrF gjorde i vår.

For mye EU-tilpasning bryter med folkets klare Nei i to folkeavstemninger og på alle meningsmålinger i mer enn 11 år. Nå som FrP ser ut til å bli et nei-parti forventer vi at glippen med Finanstilsynet ikke gjentar seg.

Et nei til EU betyr nødvendigvis ikke å si nei til EØS, med man bør i alle fall være enige om å ikke ukritisk knytte oss nærmere til EU enn i dag. Det vil komme flere prøvesteiner, som energibyrået ACER.

TiSA og TTIP

Handelspolitikk er ikke lenger for spesielt interesserte.
TiSA og TTIP er forkortelser for det som kan bli verdens største handelsavtaler. Stadig flere innser at de internasjonale avtalene om handel og investeringer betyr noe for enkeltmennesker, for lokalsamfunnene våre, og kan svekke både demokratiet og de nasjonale rettssystemene.

De udemokratiske internasjonale handelsavtalene TTIP, handelsavtalen mellom USA og EU, som vi vil kunne bli del av via EØS-avtalen  og tjenesteavtalen TiSA går dessverre under radaren for mange. Det er mye hemmelighold, men disse avtalene vil liberalisere internasjonal handel og truer områder som arbeidsliv, mattrygghet, velferdstjenester og miljøstandarder. Målet er ensidig – økt fortjeneste for store selskaper.

2016 er også året der den folkelige motstanden mot TTIP og TISA økte kraftig. Nei til EU har deltatt på mange møter, men jeg vil heie på Fagforbundets Rolv Rynning Hansen som har deltatt på spesielt mange møter om TiSA landet rundt.

TISA-frie kommunerer et felles arbeid der allianser igjen er nyttige. Jeg oppfordrer dere til å reise hjem å jobbe for TiSA-fri kommune hjemme hos deg. Ja, det er en symbolhandling, men når Geneve, byen der TiSA-forhandlingene holder til er TiSA-fri kommune så er det sterkt!

Nei til EU har fått laget en ny rapport: TiSA-avtalens konsekvenser for helse- og omsorgstjenester i Norge. Regjeringen må svare for hvorfor de mener at jordmortjenester, tannhelse, fastlege og en rekke andre helsetjenester bør underlegges en internasjonal handelsavtale.

For vel en uke siden kom regjeringens bestillingsverk fra NUPI, rapporten ”TTIP og Norge: Virkninger og handlingsvalg". TTIP kan bli verdens største handelsavtale.

Nei til EU kommenterte rapporten som en "Ensidig NUPI-rapport om TTIP og Norge".

Rapporten velger å overse svekkelsen av krav for helse, miljø og sikkerhet, og er preget av en ensidig tro på samfunnsøkonomisk gevinst av økt frihandel. 

Ny kunnskap om TTIP-avtalens konsekvenser for Norge er velkommen, men rapporten ser dessverre ut til å handle om bare én virkning – mer økonomisk vekst – og bare én ønsket handling: tilknytning til TTIP for Norge.

Ifølge rapporten vil de fleste næringene, unntatt landbruk, tjene på en norsk TTIP-tilknytning. Jeg har stor forståelse for at landbruket har gått hardt ut og delt sin bekymring for at de skal ofres for økt frihandel.

Det kan da ikke være god samfunnsøkonomi å nedlegge et landbruk som har høy forankring hos folk flest, som gir nordmenn trygge gode matvarer det er stor etterspørsel etter.

Det må være et hvert lands rett og plikt å opprettholde sin egen matproduksjon.

Rapporten synes generelt å ta for gitt at økt frihandel gir bedre samfunnsøkonomi.

TTIP-avtalen er kritisert for å true matstandardene i Europa. For eksempel er genmodifisering, bruk av veksthormoner og klorvasking av kyllingkjøtt vanlig i den amerikanske matvareindustrien. NUPI-rapporten avviser at dette vil være et problem, fordi rapporten legger til grunn at det bare vil bli en ”begrenset harmonisering” av reglene.

TTIP og TISA truer mange av de verdiene vi kjempet for i 1994. Sammen skal vi vinne denne gangen også!

Hva blir TTIP til slutt, blir det noe av i det hele tatt? Stadig flere er skeptiske til handelsavtalen TTIP. Presidentvalget denne uken har skapt enda større usikkerhet om TTIP blir noe av. Jeg skulle gjerne trodd TTIP var avlyst, men så lett tror ikke jeg vi er kvitt drømmen om verdens største handelsavtale.

Ja-flertall kun på Stortinget

Det er et klart og stabilt Nei-flertall i medlemsspørsmålet om EU. Meningsmålingene viser rundt 70 prosent mot og rundt 20 prosent for. Vi har passert 11 år med nei-flertall på alle meningsmålinger.

På tross av dette må vi iaktta at det er et eneste sted det har vært flertall for EU-medlemskap i Norge i over 20 år, og det er på Stortinget!

Høsten 2016 satte vi på dagsorden at Nei-velgere velger Ja-folk til Stortinget. En helside i VG, der det ble vist at 45 av 46 Høyrerepresentanter sier ja til EU, mens rundt 60% av Høyres velgere ikke vil inn i EU fikk bra med oppmerksomhet. Ganske utrolig.

Disse bannerne for ulike partier fikk mye oppmerksomhet på Facebook.

Det er nytt valg neste år, med nye muligheter til å velge inn folk som sier Nei til EU og EØS på Stortinget.

Viktige medlemmer

Nei til EU har rundt 22 000 medlemmer. Jeg ser tilbake på varme møter med mange av dere i årets som har gått, medlemmer landet rundt dit jeg har vært invitert. Medlemmer som i tillegg ringer, sender e-post eller lange brev med utklipp eller rett og slett kommer oppom på kontoret.

I året som gikk har vi dessverre også mistet noen av våre gode venner i nei-kampen som har gått bort. Markante nei-personligheter, aktivister og gode støttespillere. Vi minnes dem med takknemlighet og tar minnene med oss. Takk for de de bidro med!

Mange av våre medlemmer har vært med lenge, men et ekstra velkommen til dere som er nye og som er på deres første landsmøte! En levende organisasjon må få nye medlemmer og se framover.

Da er det bekymringsfullt at gjennomsnittsalderen har økt fra 62 da jeg startet til 64 år nå. Jeg har ikke lykkes med mitt mål om å få flere yngre og flere kvinner med i organisasjonen.

Det bekymrer oss at det er vanskelig å rekruttere, spesielt unge, men også vanskelig å få med kvinner.

Her er det flere grunner.

  1. For mange er EU-saken i dag, på tross av brexit, lite relevant"- Er EU-spørsmålet fortsatt aktuelt, vi skal da ikke inn i EU?", sier mange
  2. EØS-spørsmålet er ikke interessant nok for folk flest.
  3. En tredje ting jeg mener vi må ta innover oss er at vi har en debattform internt som til tider er lite rekrutterende

Utfordringer i Nei til EU

Det foregår til tider lange og intense debatter på våre tillitsvalgtlister som er svært tidkrevende å følge, som ikke alltid er respektfullt skrevet, og som heller ikke alltid virker konstruktive. I en av disse e-postvekslingene skrev jeg nylig :

"Det skal være høyt under taket i Nei til EU, og det ønsker jeg fortsatt, også på debattlistene våre, men vi må ha et tak! Tillitsvalgtdebattlista skal være et sted det skal være plass til god debatt. Jeg tåler at folk er uenige, men det må være med respekt for hverandre.

Tenk om all tiden som er brukt på å skrive på denne siden hadde vært brukt til å sitte i NRKs distriktssendinger og snakke om EØS, skrive debattinnlegg eller verve nye medlemmer. Da hadde vi kunnet oppnådd mye. "

Flere har også uttalt at slike debatter som ofte går på motsetning mellom EØS-tilhengere og EØS-motstandere er lite rekrutterende.

Jeg hevder i enhver sammenheng og vil også si det tydelig i dag. Det er etter min mening god plass til EØS-tilhengere i Nei til EU.

Organisasjonen vår heter Nei til EU, og det er det vi er enige om. Ja, vi har vedtak om at vi skal jobbe for å komme ut av EØS, men det aksepterer våre EØS-tilhengere.

Jeg ønsker enda mer utadrettet aktivitet for våre saker. Stand er viktig, konferanser er viktig, men hvorfor er vi ikke enda mer på i norske medier?

At vi var på i mye britisk presse, tysk TV, japanske aviser, The Times og Le Monde når liksom ikke folk flest på Snåsa eller Hitra eller i Egersund. Vi må allikevel være begge steder.

Jeg oppfordrer enda flere av dere til å skrive leserinnlegg, eller som Erik Sandvik fra Drammen og Gunnar Sirevåg i Sandnes få redaksjonelle oppslag om våre saker.

En undersøkelse blant våre tillitsvalgte viste at mange av dere ikke er komfortable med å holde foredrag. Like mange hadde aldri blitt spurt. Det temaet flest ønsket skolering i var retorikk og argumentasjon. Dette skal vi ta med oss. Jo flere som holder foredrag og skriver, jo bedre for Nei til EU.

Veien videre

Jeg vil skryte av staben. Jeg tror ikke dere aner hvor mye staben i Nei til EU egentlig gjør og legger til rette for gjennom et arbeidsår:
Når medlemmer ønsker fakta, når partier eller organisasjoner ønsker hjelp, medlemsservice, medlemspleie, lage konferanser, regnskap, drift, lage materiell, dele ut materiell, bidra overfor fylkeslag, lokallag, media, hjelpe oss som tillitsvalgte. De er der!

I tillegg har vi dette året flyttet til Schweigaardsgate. Det var en enorm jobb, men humor og fellesskap bidra til godt resultat. Bildet er fra de i forbindelse med stabssamlingen var på gården vår i juni.

Generalsekretær Hilde fortjener en egen takk i denne talen. Hun står på for oss alle uka rundt, jeg tør ikke snakke høyt om hennes timer dette siste året.

Vi har godt samarbeid med Ungdom mot EU, jeg vil påstå at det er til nytte for begge parter.

En bekymring for økonomi ligger over oss, den er de fleste av dere godt kjent med. Flytting, nedbemanning av 2,7 stillinger har vi gjennomført, og så har vi en usikkerhet for framtidig støtte. Da er det viktig å ta de riktige valgene for å opprettholde aktivitet, medlemspleie og politisk virksomhet.

Jeg vil nevne en ting som ikke kan utsette lenger- Nei til EU må få nye nettsider neste år.
Dette var på overtid allerede da jeg ble valgt til leder for to år siden, og i en digital verden, der sosiale medier mer og mer tar over kommunikasjon må vi ha nettsider som er lette å lese på mobil, som er lette å bruke, og som vil bli oppdatert med all informasjonen vi daglig lager og legger ut.

Landbruket inn i EØS

Unntak for landbruket var en sentral forutsetning for EØS-avtalen da den ble inngått.

Et Norge utenfor EU har latt oss beholde et landbruk som på tross av EØS-avtalen fortsatt gir oss en melkepris langt høyere enn det EUs bønder får, og som har latt oss beholde et levende landbruk over hele landet.

Nei til EU mener derfor det er fullstendig uakseptabelt å legge klimaavtalen med EU inn i EØS. Dette vil  gjøre landbruket til en del av EØS og passivisere den norske klimapolitikken.  

Klimaavtalen vedtatt i Stortinget i fjor, forutsatte at avtalen med EU skulle være utenom EØS-avtalen. Nå ønsker regjeringen å ta klimaavtalen inn i EØS, som EU/EØS-minister Elisabeth Aspaker gjentok i sin redegjørelse for Stortinget denne uken. Det viser at EØS er et sklibrett inn i EU på stadig nye områder.

EØS-skepsisen øker

For første gang var det parole i 1. maitoget i Oslo om EØS i år.

Det er også inspirerende at seks forskjellige LO forbund har vedtak om ut av EØS, reforhandling eller alternativer til dagens avtale.

Et av dem er Jernbaneforbundet , som er kritisk til EØS og vil vurdere om EØS skal erstattes med en handelsavtale. Jernbaneforbundets bekymring for svekka arbeidsforhold og tariffavtaler er velbegrunnet, og styrker motstanden mot de brutte forventningers avtale, EØS. Jernbaneforbundet er sjette LO-forbundet med EØS-vedtak som skaper press mot LO-kongressen.

I oktober krevde Handel og Kontor reforhandling av EØS-avtalen. Tidligere har Norsk Transportarbeiderforbund, Fellesorganisasjonen, El og IT, og Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) krevd oppsigelse av EØS-avtalen. NLF begrunner sin EØS-motstand med kritikk av konkurranseutsetting og sosial dumping.

Togstreiken er nylig avsluttet. Den dreide seg også om EØS-avtalen, slik kabotasje gjør og helikoptersikkerheten på sokkelen. Samfunnssikkerhet på bane, vei og vann knuses av EØS-avtalen, slik mattrygghet og sosial dumping gjør.

Lokførerne ønsket å sikre norske standarder for fagutdannelsen, og streiket for det. Nå skal myndighetene utarbeide nasjonal standard for lokførernes kompetanse.

Fortsatt LO-støtte til EØS-avtalen vil da være klart i strid med LO-kongressens vedtak om at ILO-konvensjoner og norske tariffavtaler og arbeidslivslovgivning skal ha forrang foran EØS. Vi forventer at dette er mer enn et  papirvedtak.

Avslutning

Hva med veien videre? 

Vi har mange ting å ta fatt i.
Det er valgår, vi må jobbe for flere Nei-folk på Stortinget.

Velkommen til konferansen #NEI2017 3. - 4. mars, der vil vi bli mange.
Brexit går videre inn i ny fase.
Det vil dukke opp nye politiske saker, og vi skal være der.

Jeg ser fram til tøffe debatter her på landsmøtet og gode veivalg for Nei til EU videre!

I september holdt jeg foredrag for alle fem 9.klassene hjemme i Holmestrand. Jeg var imponert over hvor godt de fulgte med, og hvor gode spørsmål disse 14-15-åringene stilte.
I Norge er det ungdommen som er mest i mot EU.
Da må vi være en organisasjon som flere unge vil bli med i, det er en jobb som blant annet organisasjonsutvalget skal bidra til, - jeg er optimist!

Last ned

Kathrine Klevelands landsmøtetale 2016
© Eivind Formoe

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook