Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Klimafraskrivelsen

Klimafraskrivelsen

Høyre-leder Erna Solberg etterlyser alternativer til EU i klimaarbeidet (VG 27.02.). Som kjent er det gjennom FN siden 70-tallet forhandlet frem over 90 miljøavtaler, bl.a. om naturmangfold, ozonnedbrytende stoffer – og klima. Det viktigste internasjonale klimasamarbeidet skjer i regi av FN, ikke i EU.

Mens verdens land på Bali-toppmøtet i desember samlet seg om en målsetting for klimakutt i industrilandene på 25-40 prosent innen 2020, har EU holdt fast ved det atskillig mindre ambisiøse målet om 20 prosent kutt i sitt forslag til klimapakke.

FNs folkerettslige miljøavtaler er like forpliktende som EUs regelverk. Gjennom for eksempel Montreal-protokollen om gasser som bryter ned ozonlaget og SO2-konvensjonen om sur nedbør har FN-organer vist handlekraft for å løse store miljøproblemer. Jeg er ikke i tvil om at det er FN og Klimakonvensjonen som også vil være den mest egna rammen for klimainnsatsen framover. I tillegg er den regionale «Miljø for Europa»-prosessen interessant. Norge må både spille en aktiv rolle på myndighetplan, og dessuten bidra til at befolkningen involveres mer gjennom de frivillige organisasjonene.

På flere områder har EU i vist seg som et lite egna klimaredskap. Gjennom kvotesystemet pålegger EU medlemslandene å dele ut gratiskvoter for klimautslipp til industrien - en gigantisk subsidiering av klimaskadelig virksomhet. Over halvparten av EU-midlene til Øst-Europa går til veier og motorveier, bare 10 prosent til kollektivtransport i byene.

«Andre land ser på Norge som en moralsk leder innen klimapolitikk,» uttalte nobelprisvinner Al Gore i et intervju med VG 4. september 2007. Det er en hanske vi må plukke opp, ikke rote vekk i Brussels maktkorridorer. Opplever Solberg denne påvirkningskraften som så tyngende at det er derfor hun og Høyre vil flytte klimamakten ut av Stortinget og til EUs organer? Som medlem i EU mister vi en selvstendig rolle i de andre internasjonale foraene fordi EU skal tale med bare én stemme. Det er en høy pris å betale.

Kommentaren sto på trykk i VG 5. mars 2008.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook