Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Krever konsekvensutred...

Kjell Iversen, distriktssekretær i Arbeidsmandsforbundet i Sør-Trøndelag, mener at regjeringen og Dag Terje Andersen må ta seg tid til å tenke før tjenestedirektivet hasteinnføres i Norge. - Ikke vet jeg om den korte høringstiden på åtte uker fra Dag Terje Andersen var taktikk, sier Iversen

Krever konsekvensutredning av Dag Terje Andersen

Sør-Trøndelag og Trondheim Arbeiderparti har gjort et historisk vedtak og enstemmig krevd at konsekvensutredning av tjenestedirektivet er et minstekrav.

Av Per-Morten Kjøl

– Hvis Næringsminister Dag Terje Andersen tar tjenestedirektivet på alvor, må han ta seg bedre tid. Jeg syns regjeringen skal tenke seg veldig grundig om før de tar et hastevedtak på denne saken, sier Kjell Iversen, distriktssekretær i Arbeidsmandsforbundet i Sør-Trøndelag og leder i Faglig-politisk utvalg i Trondheim Arbeiderparti.

– Også et enstemmig representantskap i LO har vedtatt at man må ha mer tid på behandlingen av tjenestedirektivet. Vi må få mer rom for å få tatt de vurderinger som er nødvendige. Hvorvidt den korte høringsfristen på åtte uker var taktikk fra næringsminister Dag Terje Andersen skal jeg ikke si, sier Kjell Iversen.

Han legger til at man nå er veldig spente på om kravet om konsekvensutredning blir tatt til følge, og tør ikke si hvilken posisjon Nærings- og handelsdepartementet har i saken. En frykter mange utilsiktede virkninger av direktivet, og Iversen er glad for LOs klare standpunkt.

– Faktisk er det slik at behandlingstiden vi hadde på matsminkedirektivet og andre kontroversielle direktiver var mye lengre enn den som ble gitt på tjenestedirektivet. Et direktiv som vil få mye større betydning for Norge. Vi registrerer at regjeringen viser et forbausende hastverk i denne saken, påpeker Iversen.

Ifølge EØS-avtalen har vi formelt sett tre år på å ta stilling til tjenestedirektivet.

Iversen og Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag er av den oppfatning at man faktisk må ta seg tid til å se hva som kommer til å skje hvis tjenestedirektivet blir implementert i norsk regelverk, og mener vi må ta lærdom av hva som vil skje i våre naboland Sverige og Danmark før vi hasteinnfører noe direktiv her på berget.

– Tross alt kan vi bruke vetoretten hvis vi ikke ønsker å ha tjenestedirektivet i Norge, sier Iversen.

Sosial dumping

En annet aspekt av arbeidslivet som Iversen og Arbeidsmandsforbundet jobber med, og som tjenestedirektivet med stor sannsynlighet vil forsterke, er den sosiale dumpingen. Sosial dumping blir stadig mer omfattende, og i Arbeidsmandsforbundet kjempes det en daglig kamp mot det, selv med den kollektive avtaleretten vi har i Norge.

– Innenfor renhold, som er en stor gruppe for oss, sliter vi i stor grad med sosial dumping. Det gjelder ikke bare for utenlandsk arbeidskraft, men også for norske arbeidstakere. Vi er bekymret for den sterke økningen av dette problemet – tross alt er det EUs EF-domstol som eventuelt vil gå inn og regulere arbeidsforhold, og hvilken garanti har vi da? Norsk lov vil kunne bli tilsidesatt hvis det skulle bli strid og konflikt. Innen EU er mye av det som i Norge er styrt av politiske demokratiske prosesser overlatt til domstolen.

Sjelden enighet i Ap

– Jeg mener også at man må ta seg tid – dette direktivet har meget stor betydning for Norge. Det skader ikke å ta seg tid til å tenke seg om, sier lederen for Trondheim Arbeiderparti, Rune Olsø.

Nylig vedtok Trondheim Arbeiderparti enstemmig at man må bruke mer tid på å utrede konsekvensene av tjenestedirektivet. Olsø forteller at han har egne klare meninger om tjenestedirektivet, men at han, før Trondheim Arbeiderparti har behandlet saken grundigere ikke vil gå ut med dem. Olsø påpeker også at LO og de ulike forbundene i LO advarer sterkt mot direktivet.

– Jeg skjønner hvorfor EU-landene aksepterer direktivet. For dem er det ingen alternativ. For EU-landene er dette en styrking og et vern av rettigheter, men for Norges del vil direktivet svekke forbrukervernet og vår innflytelse over tjenestesektoren på arbeidsmarkedet. For Norges del er nok ikke dette direktivet noen fordel. Hvor frie er vi til å ta egne beslutninger etter å ha vedtatt et slikt direktiv? spør Olsø, og mener at vi absolutt må benytte oss av de tre årene vi har ifølge EØS-reglementet til å behandle tjenestedirektivet grundigere før vi tar en avgjørelse om eventuell implementering av direktivet i norsk lovverk.

– Men det er ikke dermed gitt at resultatet av en lengre behandling av direktivet gir et nei til direktivet. Jeg registrerer at ministeren sier at det har blitt brukt lang tid allerede på å behandle tjenestedirektivet og jeg sier ikke nei til det utspillet, men jeg mener at det må være lov til å ta seg en pust i bakken. Det er ikke som privatpersonen Rune Olsø jeg snakker her, he-he, men som leder for Trondheim Arbeiderparti, og jeg kunne uttalt meg langt sterkere om saken. Nå holder jeg meg til det enstemmige vedtaket fra Trondheim Ap, avslutter Olsø.

Ingen hastesak

Også Per Kristian Skjærvik, leder i Sør-Trøndelag Arbeiderparti og ordfører i Rissa, legger vekt på at et enstemmig årsmøte i Sør-Trøndelag Ap vedtok at man må foreta en konsekvensutredning av tjenestedirektivet før man eventuelt bestemmer seg for å innføre det.

– Norge må ta forbehold ved en eventuell godkjenning, sier Skjærvik.

Han legger til at slik han oppfatter signalene fra Aps medlemmer, så behøver vi ikke å forhaste oss i denne saken. Skjærvik mener at næringsministeren må sette seg ned sammen med de fagorganiserte, og sikre rettighetene deres.

– Når man for eksempel i entreprenørbransjen under tjenestedirektivet danner firmaer registrert i Polen som selger billig arbeidskraft i Norge, må regjeringen kunne sikre seg mot at det samme skjer i helse- og omsorgssektoren. Innføres direktivet uten at vi kjenner konsekvensene av det, er det omtrent som når en stor båt begynner å sige fra kaien – har den først begynt å sige, er det for sent å holde igjen, sier Skjærvik.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook