Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Kronikk av Heming Olau...

Kronikk av Heming Olaussen: EU 50 år – midtlivskrise eller framtidshåp?

Når Europabevegelsen og deres allierte i EU-Kommisjonen i Norge og EU-landenes ambassader nå inntar Rådhusplassen i Oslo for å feire Unionens 50-års dag, er det på mange måter et EU i krise som skal jubilere

Det er ikke egentlig EU, men EEC og Euratom som fyller 50 år. I 1957 ble de to traktatene om det økonomiske samarbeidet og om atomkraftsamarbeidet inngått. Den første videreutviklet til EF, og nå EU – den Europeiske Union. Den andre traktaten har ikke fått samme oppmerksomhet, men er fortsatt en realitet, med en betydelig forskningsinnsats og fornyet interesse, kfr. EU-parlamentets rapport fra i år der det heter: ”Atomkraft skal ansees som en verdifull og prioritert type energi i den europeiske union”. Dette er imidlertid høyst kontroversielt i mange medlemsland, ikke minst i Tyskland og Sverige.

Den nyliberalistiske Nicolas Sarkozy er nå valgt til fransk president, og EU – samt høyresiden i Europa og her hjemme – jubler. Det har høyresiden grunn til. Men har EU? Rett nok støtter Sarkozy en gjenopplivelse av grunnlovsprosjektet som har ridd EU som en mare etter at det franske og nederlandske folk sa nei i folkeavstemningene for to år siden. Han har tidligere tatt til orde for en ”mini-traktat”. Seinere har han imidlertid skiftet retorikk. Hans EU-rådgiver Alain Lamassoure siteres i ”European Voice” på hvorfor de nå vil ha en ordinær traktat i stedet: ”Ingen av våre europeiske venner likte minitraktat-begrepet, bortsett fra britene – noe som gjorde oss mistenksomme..”(!) Det er likevel verdt å merke seg at Sarkozy, på linje med bl.a. Tony Blair og Anders Fogh Jørgensen vil avlyse nye folkeavstemninger om grunnloven. I Danmark truer Folkebevægelsen mod EU statsministeren med rettssak for brudd på landets grunnlov for dette. Felles for de tre statslederne er altså at de har djup mistillit til sitt eget folk. Det er det grunnleggende problemet for hele EU-prosjektet; Det har aldri hentet sitt mandat fra folket. Det får ikke demokratisk oppslutning når folk får si sin mening – enten det er om grunnlov, Euro eller valg til EU-parlament – og det makter ikke å svare opp folks håp om jobbtrygghet, sosial sikkerhet og gode og sikre helsetjenester. De elementære behovene. I stedet er det høytravende retorikk og svevende ideer som kommer fra EU-toppene, slik vi så i ”Berlinerklæringen” fra 25. mars, et pregløst dokument som likevel ikke kunne få en samlet underskrift fra statslederne i EU-landene. Det EU likevel er gode på, er en sterk dynamisk vilje til drive gjennom konkurranseøkonomiens jernharde ideer om den frie flyt; Det liberalistiske evangelium. Slik det kommer til uttrykk i for eksempel tjenestedirektivet.

Sarkozy vil også bli en hodepine for EU fordi han vant valget ved å flørte med ytre høyre og ideene om fransk storhet og motstand mot innvandring – og ikke minst mot tyrkisk medlemskap i EU. Et mandat han ikke kan løpe fra, men som skjerper den sosiale uroen i Frankrike, noe vi allerede ser. Det vil også skjerpe motsetningene i EU. Her hjemme vil Jagland måtte omskrive sine visjoner om EU som fredsprosjekt, og den særnorske ja-ideen om at EU bør få fredsprisen vil trolig avgå ved en stille død.

EU forsøkes solgt som så mangt. Snart skal den sikre folks økonomi, snart fred. Den skal bli verdens ledende økonomi, med vekt på sterk vekst, samtidig som EU proklamerer klimamålsettinger som får noen til å gå av skaftet i begeistring. Praksis gjenstår. Siste påfunn er å bli partner i Melodi Grand Prix.. De har også prøvd seg på Champions League, men foreløpig blitt avvist av UEFA. EUs siste strategi er altså å bli assosiert til ”det gode i livet”.Mye bedre enn å bli assosiert med negativt ladede ord som ”EU-kommisjon”, ”korrupsjon”, ”underkjente regnskaper siste 12 år”, ”arbeidsløshet”, ”byråkrati” og slike mer vanlige EU-assosiasjoner.

Nå skal EU-entusiastene vise seg fram for Oslofolk på Rådhusplassen. Med spansk flamenco, irsk folkedans og tysk jazz. Ingenting av dette har sjølsagt noe direkte med EU å gjøre; flamencoen har for eksempel røtter fra helt andre tider og forutsetninger enn EU. Men skitt au – folk skal jo ha det moro med EU!

Det spørs om dette gjør noe positivt inntrykk på et EU-skeptisk folk som det norske. To ganger har folket sagt nei. Alle meningsmålinger de siste to år har gitt klart nei-forsprang. EU-skepsisen er aller sterkest blant de unge under 30 år, der 2 av 3 som har en oppfatning svarer nei. Politisk er det bare Høyre som etter fattig evne prøver å blåse liv i ideen. Hvis vi nå kan få lagt ned veto mot tjenestedirektivet, og få stoppet ESAs forsøk på via EFTA-domstolen å demontere hjemfallsinstituttet for norsk vannkraft, vil jeg si at regjeringas nye ”aktive europapolitikk” lover godt. Kanskje kan det bli det svaret Norge har trengt etter mange år med passiv tilpasningspolitikk fra ja-sidas representanter mens de har drømt om ”Norges plass i Europa” - nå altså Rådhusplassen i Oslo.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook