Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / – Kvinner, kast dere u...
Turid Thomassen

Turid Thomassen er leder i kvinnepolitisk utvalg. – Det viktige spørsmålet er: Ville Nei til EUs politikk endres om det var flere kvinner med i organisasjonen og maktfordelingen endres?

– Kvinner, kast dere ut i det!

I Nei til EU er 38 prosent av medlemmene kvinner, mens andelen som har verv er betydelig lavere. Vi har tatt en prat med leder av kvinnepolitisk utvalg, Turid Thomassen. Artikkel fra Standpunkt 1-2016.

På årets landsmøte la utvalget frem et endringsforslag til vedtektene om minst 50 prosent representasjon kvinner i Nei til EUs styrer, et forslag som ikke gikk gjennom denne omgang. Vi ville høre mer om bakgrunnen for dette forslaget, og hvordan Thomassen ser på veien videre for kvinnene i Nei til EU

– Kvinner i dag har rett til utdanning, rett til jobb, vi kan eie, vi kan stemme. Det finnes lite forskjell mellom damer og menn juridisk sett – men virkeligheten er noe annet enn jussen. Hvem er det som oftest ikke har ei lønn de kan leve av, hvem tar vare på unger, hvem jobber mest deltid og hvilket kjønn er det som blir mishandla og voldtatt? Det er kvinner. 70 prosent av verdens kvinner lever på under en US dollar om dagen. Kvinner jobber to tredeler av alle arbeidstimer, men mottar bare ti prosent av global inntekt, sier hun.

Lav kvinneandel i Nei til EU

Thomassen har ledet utvalget i ett år, og har bakgrunn fra RV/Rødt. Hun har påbegynt sin femte periode som fast kommunestyrerepresentant i Lillehammer for partiet. Hun er til daglig å finne på Høgskolen i Lillehammer som administrativt ansatt på avdeling for TV-utdanning. Thomassen er mild og rolig men en meget engasjert dame som er opptatt av samfunnet rundt seg og er levende opptatt av kvinners rettigheter. Vi spurte henne hva det kan skyldes at kvinneandelen i styrende verv er så lav i Nei til EU.

– Kvinner har fortsatt mange omsorgsoppgaver, tar fortsatt den største delen av ansvaret for koordinering av hus og hjem og er den av foreldrene som tar mest ansvar for barnas aktiviteter. Mange opplever at de ikke strekker til i det daglige. Kvinners lave politiske deltakelse henger sammen med manglende likestilling i resten av samfunnet – både i hvordan vi tenker og i hvordan arbeid er fordelt. En god del av dette er kulturelt betinget: kvinner er ikke like frempå som menn og ikke alltid fullt så komfortable med å ta ordet i forsamlinger. Når det er sagt så er det mange aktive damer i Nei til EU, de er en viktig del av fotfolket som arrangerer møter, står på stand, verver og mye, mye mer.

– Hvordan skal vi få kvinner til å ta på seg politiske verv?

– De må motiveres og oppfordres over noe lengre tid enn det menn kanskje må. Det er ikke greit at damer blir spurt i siste lita. Kvinner har som regel en veldig travel hverdag! Når kvinner ikke opplever at de har reell innflytelse på beslutningene så opplever vi ikke at tiden vi bruker er verdt det, å være kvotefyll er ikke tilfredsstillende i lengden. Kvinnene må oppleve at de får noe igjen for engasjementet sitt. Det er fortvilende å sitte i et møte og desperat sitte og tenke på at «her forsvinner fem timer av livet mitt jeg aldri får tilbake.» Det er da man sitter og tenker på hva annet man kunne og burde gjøre og vervprosjektet virker som dårlig anvendt tid og en elendig prioritering. Det kreves klar ledelse som skaper struktur i møtene og klare rammer rundt engasjementet og tiden man skal bruke, sier hun.

– Når en valgkomite skal jobbe så må man for hver mann som kommer opp også komme opp med en dame og omvendt. Hver gang man trenger en innleder skal man leite etter personer av begge kjønn. Stort sett så finner man ut at det finnes mange gode damer i tillegg til menn.

– Kan ikke menn representere kvinner, og hvorfor er det viktig at kvinner tar verv?

– Selvsagt kan menn representere kvinner. Men kvinner kan vel også representere menn? Vi ser alle verden fra ulike perspektiv utfra den bakgrunnen vi har, men også utfra hvilket kjønn vi har. Samfunnet går glipp av viktige perspektiver når halvdelen av befolkningen ikke er representert tilsvarende. Har vi råd til å miste disse perspektivene i dagens samfunn som tar mål av seg av å være likestilt? Og det viktige spørsmålet er ville Nei til EUs politikk endres om det var flere kvinner og maktfordelingen endres? spør Turid retorisk.

– Hva skal til for at kvinnene i Nei til EU skal få større representasjon?

– De som virkelig bestemmer seg for å øke kvinneandelen lykkes. Det er altså et spørsmål om å bestemme seg for at det er viktig for oss å få med kvinner. Ikke bare for å pynte på statistikken, men fordi de kvinnene som vil stille til verv har kunnskap og kompetanse som gjør dem verdifulle for organisasjonen. Styret har en spesielt stor oppgave når det skal settes ned råd og utvalg for at kjønnsbalansen er størst mulig.

– Hva er de viktigste politiske sakene til Nei til EUs kvinnepolitisk utvalg?

– Vi trenger ikke EU sine fire friheter. Vi ønsker å kunne arbeide, bo, føde våre barn og ha tilhørighet til stedet vi bor. Den får vi ikke gjennom midlertidig arbeid, velferdsstatsknusing, en svakere fagbevegelse eller søndagsåpne butikker og helgestengte sykehus.

Kvinnepolitisk utvalg

Ønsker du mer kunnskap og oversikt over viktige kvinnepolitiske saker, nasjonalt, i EU og internasjonalt? Meld deg på nyhetsbrev ved å sende en e-post til: kvinnepolitisk@neitileu.no .

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook