Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Leder Heming Olaussens...

Om Nei til EU

Ditt fylke

Leder Heming Olaussens tale til landsmøtet 2005

- 2005 har vært et enormt jubelår for nei-sida i Norge! sier leder Heming Olaussen i sin tale ved åpningen av landsmøtet 2005.

Last ned talen i Word-format.

Kjære landsmøte, kjære gjester, ansatte og alle andre tilstedeværende.

2005 har vært et enormt jubelår for nei-sida i Norge!

Vi har en rekke seire bak oss - og forhåpentligvis også en rekke seire foran oss i vår kamp for å holde Norge utafor den Europeiske Union, og for å sikre at den norske samfunnsutviklinga ikke underlegges og tilpasses EUs 4 friheter.

2005 var det året det var så bratt - for ja-sida.

- Ikke klarte de å overbevise det norske folk om at 100-års jubileet for Norges sjølstendighet bare skulle markeres, men ikke feires

- Ikke klarte de å vinne en eneste ny organisasjon eller noe nytt parti over på sin side

- Ikke fikk de noe drahjelp av EUs befolkning heller. Det franske og nederlandske nei til EU-grunnloven ble i stedet en mektig inspirasjon for neisida i Norge, noe ikke minst endringene i opinionen her hjemme har vist

- Ikke fikk de noe ut av Stortingsvalget. Tvert imot er det i dag flere erklærte EU-motstandere enn EU-tilhengere på det norske Storting – men ingen av sidene har rent flertall, hele 75 av representantene svarte i vår undersøkelse, som delegatene har fått i mappa, at de er mot at det skal sendes en søknad i kommende 4-års periode, Inge Lønning har så godt som ingen støtte - utenfor sitt eget parti - for å endre Grunnlovens § 93, slik at det bare skal kunne kreves 2/3 flertall i Stortinget for å for eksempel melde Norge inn i EU, og det er unison oppslutning blant de 169 representantene om at norske lønns- og arbeidsforhold bør gjelde i Norge. Jeg vil også understreke at hele SPs og SVs stortingsgrupper består av EU-motstandere, at nesten hele Venstres og KrFs grupper gjør det samme, og ikke minst - at antall EU-motstandere i Aps gruppe på 61 representanter utgjør over en femtedel. Hva de enkelte representantene aktisk har svart, er meget godt dokumentert i vår lille fasit - en dokumentasjon som kan bli god å ha en vakker dag.

- Ikke har ja-sida engang flertall blant Regjeringas medlemmer - nei faktisk er det sånn at hele 11 statsråder i den rød-grønne regjeringa er EU-motstandere, og 7 av dem er til og med medlemmer av Nei til EU! (nåja - en av disse har bare ikke somla seg til å fornye medlemskapet sitt, men det skal vi straks rette på, her på landsmøtet.)

- Og Soria Moria-erklæringa; Ja - den skulle vi NESTEN tro var skrevet i enerom av tidligere ledere av Nei til EU.

Når jeg sier nesten, så viser jeg til at vi sjølsagt ikke kan være fornøyd med at regjeringa baserer seg på EØS-avtalen, sjøl om vi ser den realpolitiske forutsetningen som lå til grunn for dette kompromisset. Men vi krever - og jeg mener krever - og forventer av denne regjeringa at den klarer å riste av seg et av de siste tabuene i norsk EU-debatt, og iverksetter en offentlig utredning av EØS-avtalens fordeler og ulemper, herunder en anstendig utredning om alternativene til EØS. La oss nå endelig få tatt den debatten, når vi nå har en regjering som sier den skal føre en offensiv Europa-politikk, prega av åpenhet og innsyn!

Og nå viser det seg altså, iflg. en undersøkelse foretatt av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste at hele 72% av norsk ungdom mellom 15-18 år sier nei til EU, mot 28% for ja. Tilsvarende undersøkelse i 2003 viste 59% mot, 41 % for Europaunionen. Hvem er det som har framtida foran seg i norsk EU-debatt?!! Her synes jeg det er på sin plass for dette landsmøtet til å ta den første bølgen; For Ungdom mot EU! Som gjør en fantastisk, kompetent jobb hver dag, blant skoleungdom og studenter, i tett og godt samarbeid med oss, og i gjensidig tillit og forståelse.

Hedda: Reis deg opp! Vi vil juble!

Nei - elendigheta vil, som dere forstår, ingen ende ta for euro-entusiastene i Norge!

Iflg. Norsk Samfunnsbarometer hadde Nei til EU første halvår i år 5 ganger så høy omtale i norske media som Euopabevegelsen (men så er vi jo også 5 ganger så mange medlemmer..!). Seniorrådgiver Øyvind Johnsen i Geelmuyden.Kiese uttaler i denne forbindelsen at Nei til EU er svært dyktige i å teppebombe befolkningen i Norge med sine tolkninger av det som skjer i og rundt EU, og for så vidt også i tilknytning til nye norske Ja-initiativer. Han konkluderer: "Nei til EU opptrer som en svært dyktig politisk kampanjeorganisasjon, en skikkelig vaktbikkje, mens Europabevegelsen minner mest om en dannet tenketankt eller meningsverksted".

Sier du det, sier vi, kledelig beskjedent.

En liten flik av dette er det vel Dagbladet mener, når de i dagens avis - øverst side 3 - snakker om Nei til EU-kontrollen? En NAF-test har nemlig avslørt at norske bileiere gjennom den obligatoriske EU-kontrollen tvinges til å bytte ut fullt brukbare bildeler. Dagbladets kommentar: Nei til EU-kontrollen jubler.

Nei, men vi konstaterer nok en gang at EU er et overdimensjonert apparat for systemer som ikke klarer å ta nasjonale hensyn, men mener at alt som er bra for eksempelvis Malta og Hellas, er bra for Norge. Uansett.

Norske ja-medier har i dag ikke så mye som en sutteklut å trøste seg med. De ser det vi andre ser; Et EU i krise, et norsk folk med en sunn og sterk EU-skepsis, og en patetisk ja-side i avmakt og oppgitthet. Siste nye er at Kysten inn i EU trapper ned, mens Europeisk Ungdom på sin side demonstrerer på Slottsplassen mot den nye regjeringa. Med god grunn!

Folkens - vi skal telle våre seire. Vi skal glede oss over dem. Vi skal bygge oss sjøltillit gjennom dem.

Men jeg synes likevel kanskje at politisk redaktør i Dagsavisen tar LITT hardt i når han erklærer at "nei-sidens seier er total", og at "vi får ikke noen ny medlemskapsdebatt i Norge på minst 10 år".

Problemet er, som vi jo veit så godt; Vi kan ikke stole på at han har rett! Vi kan ikke ta sjansen på at vi har vunnet en seier med datostempel. Ikke en gang for de nærmeste 4 åra har vi noen som helst garanti for at ikke EU-medlemskapet igjen kan bli en aktuell sak i Norge, sjøl om "alle" mener at dette er helt usannsynlig.

Arne Strand - og mange andre journalister og redaktører med ham - viser til at det rød-grønne prosjektet har et langsiktig perspektiv. Stoltenberg har sagt at han tar sikte på å regjere med denne konstellasjonen i mange år, jeg tror han nevnte 10 år. LO og andre vil nok aktivt støtte opp om et slikt langtidsperspektiv. Det er vel og bra. Men gis det noen FORSIKRINGER om at EU-saken ikke skal settes på dagsorden før 10 år er gått?

Jeg har ikke hørt noen slike forsikringer!

Sjølsagt ikke. Fordi 4 år er svært lang tid i politikken. Fordi intet regjeringsprosjekt - uansett flertall i Stortinget - veit med sikkerhet at den blir sittende perioden ut. Og kanskje spesielt ikke et regjeringsprosjekt som aldri har vært prøvd før, med tre partier som aldri har samarbeidet før, og med ett parti (SV) som overhodet aldri har sittet i regjering før? Det er neppe det aller mest robuste regjeringsprosjektet i norsk politisk historie?

Det vi derimot har hørt Jens Stoltenberg si, er at EU-spørsmålet først kan bli aktuelt dersom det er et klart (hørte vi varig?) flertall i folket som ønsker det.

Hva betyr det? Betyr det at om opinionen svinger, så blir regjeringsprosjektet underordna for Arbeiderpartiet? Betyr det, at om det skulle knirke i sammenføyningene for denne regjeringa, så vil Jens øyne mulighetene til å gå over til et annet prosjekt - det EGENTLIGE prosjektet i mange ja-folks øyne: EU-prosjektet - dersom det har vært bevegelse i opinionen?

Det vi veit, er at Høyre er klare som egg for å hive seg på EU-prosjektet. Vi føler oss ikke 100% trygge på alle andre partier heller, sjøl om vi for eksempel synes det er flott at det delte partiet Venstre har hele 9 EU-motstandere i sin stortingsgruppe på 10, enkelte av dem riktignok bare 51% EU-motstandere.

Jeg klarer ikke å trekke annet enn EN konklusjon ut av det bildet som tegner seg av det politiske Norge: Vi i Nei til EU må ikke la oss lulle inn i en form for falsk forestilling om at EU-kampen er avblåst for 4 år, ja kanskje til og med for 10 år!

Vi må derimot aktivt søke å eliminere BETINGELSENE for en ny EU-kamp, så langt vi har mulighet til å øve slik innflytelse.

Hvilke betingelser snakker jeg om?

Jo:

1. Vi skal aktivt søke å påvirke opinionen til å holde fast ved sitt NEI
2. Vi skal aktivt "holde regjeringa i øra" i forhold til Soria Moria-erklæringa
3. Vi skal søke å skaffe fram ny og alternativ kunnskap om EU og EUs politikkutforming, og utarbeide motforestillinger og motargumenter til denne, som på tidligst mulig stadium skal kunne fremmes både i offentligheten, og overfor Regjering og Storting.

Nei til EU er en kunnskapsorganisasjon. Sentralt og lokalt. I stedet for 4 såkalte "friheter" har vi de 4 FORDELER: Vår kompetanse, våre mange medlemmer, våre internasjonale forbindelser og vår evne til å få fram våre budskap. Disse 4 Fordelene er det som skal bidra til at:

1. EU-medlemskapsspørsmålet ikke blir aktuelt fordi opinionen ikke går til ja

2. Regjering og Storting faktisk fører en aktiv og sjølstendig politikk, og ikke en passiv "venteroms-politikk", hvis grunnlag er et evig sorgarbeid over det manglende og savnede EU-medlemskapet
3. Norges sjølstendige stemme brukes til å føre en politikk for solidaritet og fellesskap, nasjonalt og internasjonalt, som bryter med markedslogikken fra Lisboa-erklæringa og EUs påvirkning av Norge.

EU-motstanderne skal m.a.o. få flere og mange seire i de kommende åra, ikke bare telle nederlag mens vi venter på den avgjørende og egentlige kampen mot innlemmelsen i den Europeiske Union!

Nei til EU vil framheve vår fulle støtte til følgende elementer i Soria Moria-erklæringas kapittel om Europapolitikken (som for øvrig alle i salen har fått i mappene sine):

Det grunnleggende: "Regjeringen vil ikke søke om norsk EU-medlemskap".

Her er det lov å klappe, folkens!

Samtidig vil jeg gjenta det jeg sa både før og etter valget: Nei til EU er en bred, tverrpolitisk allianse. Partipolitisk nøytral. Regjeringsnøytral. Også en Bondevik III - regjering ville ha hatt en tilsvarende formulering

Mer Soria Moria: "Hvis EUs regelverk strir mot norske interesser, skal Norge bruke alle de muligheter avtaleverket gir oss til å sikre norske interesser. Dersom andre virkemidler strander, vil Regjeringen vurdere å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen hvis særlige viktige norsk interesser trues av rettsakter som planlegges innlemmet i EØS-avtalen."

Vår nye utenriksminister Gahr Støre har ved flere anledninger presisert at dette er alvorlig ment fra Soria Moria-kameratene. I Dagsavisen sist onsdag sier han følgende, som lyder som realpolitisk musikk i mine ører:
"Så kan det (i EØS) komme opp saker som går mot norsk syn. Da er det vår oppgave å stå opp for norske interesser. Ingen reiser til drøftinger om regelverk i Bryssel for sine blå eller brune øynes skyld. Vi har en resevasjonsrett i EØS-avtalen. Den er selvsagt ikke til pynt. Den kan om nødvendig brukes etter at vi har nøye har vurdert konsekvensene".

EUs "mann i Norge" - Percy Westerlund - har allerede vært ute med pekefingeren. Han har "vanskelig for se at Norge vil legge ned veto mot et EU-direktiv", sier han til Nettavisen 7.11. Han trekker fram hele trusselbildet av mulige og umulige gjengjeldelsesaksjoner fra EU dersom Norge skulle mene alvor, for første gang. Og det mobiliseres et helt hylekor bak ham. Dette er noen åpenbart veldig redde for!

Ja vel. Det gjenstår å se. Det er neppe slik at EU er spesielt opptatt av å hevne seg på Norge, enn si bryte normale handelspolitiske forbindelser. Norge er tross alt EUs 6. største handelspartner, og nest største leverandør av olje og gass.

Regjeringa vil finne støtte hos Nei til EU dersom den virkelig vurderer situasjonen som så alvorlig at den vil bruke vetoretten!

Videre i Soria Moria;

"Regjeringen vil stå fast på det unntaket som vi fikk i EØS-avtalen om at det er norske myndigheter som avgjør hvilke genmodifiserte produkter som kan utsettes, markedsføres og selges i Norge".

Tenk det, Hedda! Norge bestemmer altså i eget hus! Her har EU den frekkhet å prøve å overse Norges eneste varige unntak fra EØS-avtalen, nettopp i markedsliberalismens ånd. Profitt foran folkehelse. Det gir seg sjøl at Regjeringa har vår fulle støtte, slik også Bondevik-regjeringa hadde. Men mer en det: Vi forventer og forlanger at Regjeringa står ved sine Soria-Moria formuleringer.

Så vil Regjeringa føre en politikk for en offensiv påvirkning av EUs politikk-utforming og vil også sørge for en åpen debatt om EU- og EØS-saker, bl.a. ved å involvere Stortinget i større grad. Viktige forslag skal sendes på høring før de behandles i Stortinget.

Amen, sier vi. Denne åpenheten ser vi fram til! Vi øyner en mulighet for større grad av påvirkning direkte mot de besluttende myndigheter, samtidig som en reell og åpen debatt er et gode som vil kunne styrke folkestyret på dette området som hittil har vært prega av demokratisk underskudd, både hjemme og ute.

"Regjeringen vil vektlegge en særlig nær dialog om europeiske samarbeidsspørsmål med våre nordiske naboer".

Bra! Vi i Nei til EU har sånn sett tjuvstarta med vårt felles-nordiske initiativ på Island i forrige måned, der vi sammen med bl.a. Heimssyn på Island, Folkebevægelsen mod EU i Danmark og våre svenske og finske meningsfeller forfatta en felles uttalelse som bl.a. pekte på den nordiske velferdsstatsmodellen som et sted å begynne å leite for et EU i identitetskrise og på jakt etter gode samfunnsmodeller. Kanskje de 4 friheter må over på vikende front?

Hør på denne: "Regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et
Tjenestedirektiv som fører til sosial dumping".

Hvor TAR de det fra?
Visste ikke Soria Moria-forhandlerne at Nei til EU har copyright på våre program og uttalelser?

Fra spøk til alvor. Sosial dumping er et meget alvorlig stridsområde. I Europa. I EU. Mellom EU og fagbevegelsen - ikke minst den svenske. I den franske og nederlandske debatten foran EU-grunnlovsavstemningene. I WTO. I Verden. Og - i Norge. Her ligger noe av brennpunktet i den store striden om hvilket samfunn vi ønsker oss; Det ekstreme konkurransesamfunnet, eller et solidarisk velferdssamfunn. SoriaMoria-erklæringa sier at Regjeringa har tatt side i denne store striden. Vår jobb er å passe på at dette også blir praksis. EUs tjenestedirektiv er ute på en lang vandring i EUs organer. Kampen står - hele tida - i EU. Her må Norge flagge høyt og klart hvor vi står, og praktisere det som ble sitert tidligere i erklæringa om å ivareta norske interesser! Vi forventer at den norske regjeringa bruker muligheten - nå! - til å si i fra innen EØS at vi støtter den svenske regjeringa i striden med EU i Vaxholm-saken. Det er i denne saken vi kan få en epokegjørende avgjørelse mht. om sosial dumping skal bli EUs politikk framfor den nordiske samfunnsmodellen basert på blanding av lovverk og avtaleverk, med fagforeningene som en legitim og ønsket forutsetning!

I et annet kapittel av Soria Moria-erklæringa - om næringspolitikk - sies det; "Dagens hjemfallsordning skal opprettholdes på en slik måte at Offentlig og nasjonalt eierskap sikres". Søt musikk i mine nei-ører. Men: Hvordan står denne erklæringa i forhold til det vi kunne lese i Klassekampen denne uka, der ESA-sjef Einar Bull mener hjemfallsretten slik den er rigget til i Norge, strir mot EØS-regelverket, idet Norge her diskriminerer private eiere? Vi forventer sjølsagt at regjeringa tar sin egen erklæring på alvor, men til og med da kan altså ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen. Herrer i eget hus?
Tilbake til den utenrikspolitiske delen: Her sies det at "Regjeringen kun vil bidra med militære styrker i EUs innsatsstyrke når det foreligger et klart og utvetydig FN-mandat", og videre: Det er Stortinget som skal fatte vedtak om avgivelse av norske styrker." Det er også lagt inn flere sikringsbestemmelser for å sikre norsk kontroll, så langt det er mulig. Vi i Nei til EU er likevel uhyre skeptiske til dette. Vi stiller et stort spørsmålstegn ved om ikke norsk avgivelse av styrker til en organisasjon vi ikke er medlemmer av, er i strid med Grunnloven. Rent politisk har vi dessuten svært vanskelig for å se for oss norske soldater i skarp strid under blå/gult EU-flagg, uansett om det kalles fredsbevarende operasjoner. Vi vil tro EU-motstanderne i regjering og på Storting kanskje også har sine motforestillinger? Her må jeg nok i tilfelle varsle kamp, og da mener jeg ikke bare på en eller annen fjern slagmark.

Avslutningsvis sies det i Soria Moria-erklæringen: "Regjeringen vil gjennomgå erfaringene med tilknytningen med Schengen-avtalen.

Og det lyt skje fort, mener vi! Schengen-avtalen er nå under gjennomgang - i Schengen. Og da med tanke på utvidelse og forsterkning av samarbeidet, også på en måte som kan bety flere hundre millioner kroner i merkostnader for Norge (iflg. Bergens Tidende) til å "forsvare EUs yttergrenser" – eller "Festung Europa" som Aftenposten kaller det i sin lederartikkel "Storm mot Europas grenser" av 3.10. Aftenposten skriver for øvrig: "Når hundrevis av afrikanere stormer grensegjerdene rundt de spanske enklavene i Marokko, og når det skytes med skarpt og mennesker drepes, da har Europas felles grenseproblem fått en ny dimensjon". Akkurat. Dimensjonen kalles drap. Aftenposten fortsetter - innsiktsfullt: "Dette er kanskje et fjernt problem for mange i Norge, men det angår også oss. For vi er en del av de samme Schengen-ordningene som styrer grenseovergangene i Europa, og er med på å skape et stort, felles og fritt rom i Europa - for dem som er på innsiden." Nettopp. For dem som er på innsiden.

Dagsavisen 2.10 sa det enda skarpere: "Hundrevis av fattige, desperate mennesker stormer tre meter høye piggtrådgjerder og slåss med bevæpnede grensevakter for å tvinge seg inn i Europa. Det høres ut som en framtidsgrøsser, men er virkelige scener fra de spanske enklavene Ceuta og Melilla langs nordkysten av Marokko. Utenfor enklavene sitter tusenvis av flyktninger og venter på en sjanse til å komme seg inn i Europa. Mange av dem har gått over 1000 kilometer til fots og har i månedsvis levd på det de har funnet langs veien. Europas svar er å bygge enda høyere gjerder med enda mer piggtråd".

Slik vi leser Schengen-forhandlingene kan denne piggtråden meget vel være finansiert av norske penger - jeg hadde nær sagt blodpenger. Norge er en del av dette systemet, vi bidrar finansielt til å opprettholde og videreutvikle det; Er vi ikke dermed - i hvert fall moralsk - en del av piggtrådpolitikken?

Jeg vil utfordre Jonas Gahr Støre: Gå gjennom Schengen-avtalen, men la oss slippe glansbildesvadaen om passfriheten. La oss høre om Norges del av bestrebelsene for å stenge fattigfolk ute. La oss høre om Støre synes det er verdig en kulturnasjon i Nansens ånd å bidra til et "Festung Europa" slik vi nå ser det praktisert bl.a. i spanske og italienske grenseområder!

En aller siste bit fra Soria Moria, men tilsynelatende med mye mindre dimensjoner over seg. Det står: "Regjeringen vil støtte interesseorganisasjoner som kan målbære norske interesser overfor EU-prosesser av EØS-relevans, bygge nettverk i EU-land og bringe erfaringer fra Europa-arbeid tilbake for å stimulere til økt debatt i Norge". Nettopp. Det er det vi i Nei til EU driver med, når vi sender to delegasjoner til Frankrike for å følge innspurten i den franske EU-grunnlovsavstemninga, når Maria Walberg deltar i styret i TEAM, når vi gjester Folkebevægelsens landsmøte i Danmark, utveksler regelmessig informasjon med Heimssyn på Island, når vi utgir Vett, når vi lager Standpunkt, arrangerer kvinnekonferanser og faglige konferanser, henter hit Pierre Levy eller på 100 andre måter bidrar til økt interesse og informasjon om Europa og EU. Problemet er at vi her har sett det første lille løftebruddet fra eventyret om Soria Moria: Vi hadde all verdens grunn til å tro at den nye Regjeringa ville ta i så det monner med økte midler til denne typen informasjonsvirksomhet. Men nei; Ingen økning fra 2005-nivået for denne typen bevilgninger var en stor skuffelse, og skaper faktisk et problem for oss – i stedet for at vi trodde vi skulle bli litt tilgodesett som den viktige interesseorganisasjon vi er. Vi tror og håper at ikke alle tog er gått her - hører du meg Åslaug! - og med bl.a. Per Olaf Lundteigen og Heikki Holmås i finanskomiteen håper vi at Stortinget fremdeles kan spille en positiv rolle - flertallsregjering aldri så mye.

Gode landsmøte.

I den seinere tid har vi sett et nytt, og forsterka fokus på Norge lengst nord. De s.k. nordområdene. Et ressursrikt område, Norges framtidige Soria Moria, om vi skal tro utenriksministeren. Olje, gass, fisk. Næringsgrunnlag og rikdom. Alt såre vel? Nettopp ikke. Jeg skal ikke her dvele ved interessemotsetningene nasjonalt i forholdet mellom olje- og gassutvinning og miljøhensyn. Det er det andre som tar seg av. Vårt fokus, som EU-motstandere, er; Hvorfor i all verden mener EU-tilhengere som Jagland at det er EU som er "Norges redning" i "spillet om Barentshavet"? Er det ikke nok med Russland og USA + en del nabostater, om ikke EU plutselig ikke bare skal ha vesentlige interesser, men til og med være vår støtte og beskytter i disse sensitive, geopolitiske spørsmål og konflikter?

EU har også her innebygde motsetninger og kryssende interesser. Det er ikke gitt at italienere og spanjoler vil se med samme øyne som våre finske og svenske naboer på de problemstillinger som reises på nordkalotten. Men viktigere: Er det noen gang Norge må sikre seg ryggdekning gjennom forhandlinger, avtaler - og internasjonalt aksepterte spilleregler og avtaleverk - så er det her! Å inngå i EU-kommisjonens maktambisjoner og mange utenrikspolitiske sidehensyn vil kunne være nok en nasjonal sjøloppgivelsespolitikk overfor EU - en type passiv avmaktspolitikk vi har sett alt for mye av i Petersens regjeringstid i DU. Vi forventer at Støres nye "aktivistiske nord-områdepolitikk" for å bruke Aftenpostens journalist Kjell Dragnes ord i dagens avis, baserer seg på våre nasjonale interesser der nord.

Det vil sikkert kunne være uenighet også i denne sal, om betydningen av flere driftsdøgn for Kystvakta, mer flyvninger for Orion-flyene, og økt frekvens med marineøvelser i nord. Uansett vil jeg hevde at Nei til EU må si seg fornøyd med at den Jaglandske oppskrift ikke synes å gjelde, og at Jan Petersens "vente til vi får beskjed"-politikk synes å være avgått ved døden.

Et politikkområde innafor dette feltet som framstår som mer og mer problematisk, er spørsmålet om atomkraft og atomvåpen, knytta til det s.k. "Euratom". Jeg veit at mange i vår bevegelse er særskilt opptatt av nettopp dette, og har skaffa seg solid kunnskap om temaet. Det er en kunnskap organisasjonen bør få del i, i disse atomtider i verden.

Altså - geopolitikk, stormaktspolitikk, forsvars- og sikkerhetspolitikk, atomvåpen, NATO, EU og nordområder blir et stadig viktigere område også for Nei til EU å danne seg oppfatninger om, og avklare sine standpunkter til. Derfor har også vi i ledelsen satt oss fore å etablere en arbeidsgruppe som skal forberede et seminar om disse temaene i løpet av neste år. I mellomtiden har jeg ingenting imot å reklamere for Fritt Ords seminar om de samme temaer i Oslo i månedsskiftet november/desember. Vår sekretær Boye Ullmann kan dessuten sies å ha hatt mer enn en finger med i arbeidet for å få dette på plass.

På samme vis vil jeg bare som snarest innom vår egen konferanse - som er fastsatt til helga 24.-25.mars - som iflg. forslag til arbeidsplan skal handle om saker som EØS og EU-grunnlov, og der temaer som sosial dumping og internasjonalt samarbeid antakeligvis vil stå sentralt. Dette er sjølsagt for tidlig å si så mye om, bl.a. skal jo forslaget behandles her på landsmøtet - men finn fram almanakken og kryss av 24-25.mars!

EU er sjølsagt viktig. Men EU er ikke Europa. Europa er ikke verden. I dag ser vi representanter for hele verden samla til møter i WTO, om handelsavtaler, om GATS. Vi ser hvordan interessene spriker, og hvordan media er raske til å definere helter og skurker i dette spillet. Jeg for min del har svært vanskelig for - i likhet med Jonas Gahr Støre, Erik Solheim, Bjarne Undheim, Terje Riis Johansen og Anne Osland - å se hvorfor nedbygging av det norske landbruket skal være en forutsetning for vekst og velferd blant fattigbønder i den 3.verden. Jeg tror snarere det er sånn at det nok en gang er de multinasjonale selskapene, EU, USA og eliten i enkelte andre land som er ute for å mele sin egen kake. Jeg tror Norge skal velge sine alliansepartnere med omhu, og jeg tror ikke minst at vi skal prise oss lykkelig over at vi ikke er bundet opp av EUs posisjoner i disse forhandlingene!

EU er for den del pr. november 2005 et prosjekt i strid med seg sjøl. Kastet ut i en djup krise av folkeflertallet i Frankrike og Nederland, ei krise forsterket av de innebygde spenninger og motsetninger i dette gigantomane prosjektet, som ikke har reell folkelig forankring, langt mindre noe som kan kalles virkelig demokrati - altså folkestyre. Det er elitenes Europa, som med faner, fanfarer og en avmektig plan D skal prøve å lokke med seg egne gjenstridige folk - lik en annen rottefanger fra Hameln. Men folket i EU er verken rotter eller lemen, men sjølstendig tenkende individer, som har et mer og mer fremmedgjort forhold til EU, Maastricht-traktaten, Lisboaavtalen, Euro/ØMU og andre elitistiske øvelser. Folk er opptatt av arbeidsløshet, trygghet for alderdom og sjukdom, ungenes framtid og et virkelig folkestyre. EU leverer ikke, og kan ikke levere, fordi man har hengt seg opp i EN oppskrift, EN vei - og på den veien er folket brikker i et større spill. Eller som han sa, dav. EU-formann Juncker fra Luxembourg før avstemningene i Frankrike og Nederland: "Et nei er ikke et svar - men en omvei. Det er kun ja som gir et gyldig svar".

Nettopp. Kall det bare ikke demokrati!

Demokratiet i beste forstand så vi derimot utfolde seg i selve folkeavstemnings-kampanjen i for eksempel Frankrike; Debattbøker om grunnloven toppet bestselgerlistene, det var studiesirkler og folkemøter. En bred grasrotbevegelse ble reist, og "Sjokket" som Dagbladet skreiv dagen etter valget; Folket sa nei! 3 dager etter gjentok det seg i Nederland - der folket for første gang siden EUs tilblivelse fikk anledning til å ytre seg i en folkeavstemning.

Kunnskap er makt! Alt tyder på, at jo mer folk virkelig setter seg inn i EU-prosjektet, jo mer skepsis fører det til. Det tilsvarer våre norske erfaringer! Det var nok derfor avgåtte Jan Petersen i sin tid ikke ville høre snakk om noen offisiell oversettelse av EU-grunnlovsteksten til norsk.

Kan så EU reise seg igjen? Muligens. EU har vist evne til come-back tidligere, men denne krisa er djup. Det er ei tillitskrise - altså en virkelig politisk krise. EU blir nå nødt til å ta folks hverdagsbekymringer på alvor, om de evner å lære noe. Men det er et spørsmål. Nå må Tyskland kutte ytterligere 450 milliarder kroner hvis konvergenskravet i ØMU om max 3% underskudd i statsbudsjettet skal nås. Hvem skal betale? Tyskland har jo Europas beste velferdsordninger, iflg. propagandaen. Spør frau Schmidt i Munchen, Bremen eller Hamburg om hun er enig i det, for ikke å snakke om arbeidsløse herr Ali i Nurnberg.

Og EU legger seg stadig ut med så vel miljøbevegelse som forbrukerorganisasjoner og andre som slåss for folkehelse, rein luft, vann og mat. Nå sist er det REACH - EUs kjemikaliedirektiv - som er det aktuelle. Et direktiv som så ut til å kunne bli framtidsretta og konstruktivt utsettes for massivt press og lobbying fra kjemikalieindustrien, og dermed er det som alltid hensynet til de 4 friheter, konkurransen og "arbeidsplassene" som skal ha forrang. Hvem snakker om folks frihet fra å bli påført skade og helseproblemer? Er frihet et ord forbeholdt de som har muligheten til å holde andre nede i ufrihet? En dåre kan sjølsagt spørre. Da er det lovende at den nye miljøverministeren - som gjester dette landsmøtet i morgen - har mer enn antydet at dette direktivet kan bli møtt med et veto fra norsk side. At Jan Tore Sanner og Børge Brende lar seg forskrekke av "slike urealistiske og skadelige trusler", er til å leve med, for å si det sånn.

I dag fikk vi så nyheten om at EU-kommisjonen vil ha Sverige dømt til å sette ned vinavgiftene sine, og det tvers gjennom ukritiske NRK vinkler dette i retning "Nå kan en 3-liters pappvin bli 20 kroner billigere". Skal vi rope hurra og storme til Svinesund? Hvorfor har svenskene satt hardt mot hardt i denne saka? Fordi sporene skremmer! Sporene fra Finland, med en utrolig høy alkoholisme i befolkninger - Finland som igjen er pressa av avgiftssystemet i de Baltiske statene, som igjen er pressa av osv. Vi har sett det i mange sammenhenger: Lavtlønnsland presser land med anstendige lønninger. Land med lave avgifter presser land som prøver å opprettholde folkehelse og kontroll med forbruket. Land med lav skatt blir brukt som brekkstang mot høyskatteland osv. osv. En ond spiral som bare tjener ett formål: Økt produktivitet, økt omsetning, økt fortjeneste. De samfunnsmessige kostnadene tas ikke inn i regnestykkene, og når de synliggjøres, kommer kravet om å "kutte i altfor generøse velferdsordninger". I mellomtiden ler Barosso og hans ustyrtelig rike greske redervenner hele veien til banken.

Det er ikke lett å se hvordan ja-sida i Norge skal få overtaket i den norske EU-debatten for tida. Men jeg advarer: Vi skal ikke bli sjøltilfredse. Vi skal ikke tro at nei-treet vokser inn i himmelen. EU HAR ridd av kriser før. Opinionen i Norge HAR snudd før. Ja-sida er som gjedda i sivet; Vaker - vaker.

Kjære landsmøte. Jeg vil gjerne få avslutte denne talen med å bruke noen ord og vendinger fra en sjargong jeg er spesielt glad i, nemlig fotballspråket.

La oss si det sånn, at nei-sida i Norge leder 2-0, etter EU-grunnlovens foreløpige havari, og etter Soria Moria og flertall av statsråder i Regjeringa på nei-sida.

Hva gjør vi da? Legger vi oss bakpå, i forsvar, og rir på 2-0 ledelsen? Alle erfarne trenere pleier å si at 2-0 er en "farlig ledelse". Man blir gjerne litt usikker; Går man offensivt videre, risikerer man at motparten gjør en kontring og scorer. Legger man seg lavt, i forsvar, gir man motparten initiativet. Det er et dilemma.

Så også med oss. Det meste har gått vår vei året 2005. Mange har begynt å tenke: La oss legge oss lavt. Motstanderne har ikke krefter til å angripe likevel. Det er ingen fare nå.

Jeg mener det kan vise seg å være feil. Jeg tror vi ikke skal undervurdere våre motstandere. Vi er fornøyd med eventyret Soria Moria, og med sammensetningen av denne regjeringa. Men den rød-grønne Regjeringa har svakheter, historisk ny som den er, med tre ulike partier uten tradisjon for å samarbeide med hverandre, og med en et parti som ikke virker spesielt overbevisende godt til å samarbeide med seg sjøl. Jeg mener vi er forplikta til å vurdere denne Regjeringa ikke bare ut fra optimistiske utsagn og erklæringer, men ut fra dens sjanse til å faktisk overleve! Og - her vil EU komme inn som en trussel! Enten vi snakker om Kjemidirektivet Reach, GMO, Hjemfall, Schengen, Tjenestedirektiv, Vaxholm-sak, militarisering eller andre spørsmål: Det vil vise seg om samholdet er limt med Carlssons lim, eller med Araldit.

Venner. Nei til EU er en stor, kraftfull allianse og organisasjon med betydelig innflytelse i det norske samfunn! Vi står overfor den store utfordring det er å holde nei-flertallet i opinionen intakt, også i en periode med lavkonjunktur mht. medlemskapsspørsmålet. Men om ikke VI produserer motforestillingene, motekspertisen, motargumentene - hvem gjør det da? Våre venner i SV og SP har et regjeringsprosjekt å ivareta. Vi skal sjølsagt dyrke et bredt vennskap med KrF, Venstre, RV, Kystpartiet og våre mange venner i nei-alliansen. Men til sjuende og sist er det VI som må gjøre jobben! Gå fram på banen, holde spillet oppe på motstanderens banehalvdel, forhindre at motstanderen styrer spillet og scorer mål.

Og venner - det er seire i sikte! Delseire ja vel, men seire. Men den politiske plattformen vår nye regjering har skaffet seg i Europa-spørsmålet, er det all grunn til å forvente at de store ord blir gjort om til store handlinger. Det forventer vi - og det krever vi.

Norge skal ikke være verken et faxdemokrati eller et venteromsland, men en sterk, tydelig, sjølstendig stemme i verden og Europa; Et land som står for noe - for noen verdier - folkestyre, fellesskap, fred, miljø - og som ikke bøyer av fordi om de høye herrer i Bryssel ønsker å diktere vår framtid!

Nei til EU skal være den vaktbikkja, den kunnskapsleverandøren og den grasrotbevegelsen som denne regjeringa trenger for ikke å glemme seg og gå seg bort i maktas irrganger. Hører dere Stoltenberg, Haga og Halvorsen: Vi er gjerne med dere - så lenge bare dere er med oss!

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook