Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Med hjerte for miljøet
Helen Bjørnøy

Helen Bjørnøy: 53 år. Prest. Gift, 4 barn. Bosatt i Drammen. Var nestleder i Nei til EU i kampanjeåret 1994. Ble historisk som første miljøvernminister fra SV i 2005.

Med hjerte for miljøet

Miljøvernminister Helen Bjørnøy er intenst opptatt av å få fram det hun har på hjertet. Hun ønsker å bruke handlefriheten utenfor EU til å gjøre Norge til en pådriver i klimaarbeidet.

Av Heming Olaussen

– Hvordan bruker Norge og Miljøverndepartementet handlefriheten i internasjonale fora til få frem bedre miljøregler? Har du konkrete eksempler på at Norge har vært en slik pådriver under din ledelse?

– Jeg vil særlig peke på ett område: Kampen for et globalt forbud mot kvikksølv. Her benytter vi vårt handlingsrom utenfor EU, og bruker styremøtene i FN-organisasjonen UNEP til å fremme kravet. EU er mindre tydelige enn oss her, ikke minst fordi de har indre motsetninger. Det finnes land fra tidligere Øst-Europa som stritter imot, mens for eksempel svenskene og danskene er på lag. Ellers må jeg jo nevne det siste klimatoppmøtet i Johannesburg. Så vidt jeg kan bedømme var de internasjonale miljøorganisasjonene relativt fornøyd med Norges stemme.

Samme dag som Standpunkt intervjuer miljøvernministeren holder hun en innledning for SV-landsmøtet, som får SV-hjertene til å banke. Partiet vil vinne kommunevalget på miljøpolitikk. Men Helen Bjørnøy er også glad for at opposisjonen er på hugget i miljøpolitikken, fordi det forplikter.

Kampen mot klimaendringene

– Hvordan skal Norge innfri våre Kyotoforpliktelser?

– La meg først slå fast at vi SKAL innfri våre forpliktelser. Dessuten må en betydelig del av våre klimakutt tas på hjemmebane. Når det gjelder konkrete tiltak, vil dette være summen av veldig mange ting, fra CO2-håndtering, til miljøbaserte bilavgifter, biodrivstoff, jernbaneutbygging og så videre. I løpet av våren legger jeg fram regjeringas klimaplan, med sektorvise klimaplaner. Det vil merkes at vi tar klimatrusselen på alvor, men først og fremst er vi avhengig av å få folk til å VELGE klimavennlig, hva enten det gjelder transport, avfall eller oppvarming. Vi bruker pisk når vi avgiftsbelegger biler som slipper ut mye CO2, men gulrot når vi lager støtteordninger for fornybar energi. Vi fornyer plan- og bygningsloven, slik at lokalpolitikerne skal kunne få et verktøy for å kreve fornybar energi og gode kollektivtransportløsninger i sitt planarbeid og ved boligutbygginger.

– Hvordan skal Norge bli en pådriver i klimaarbeidet?

– For det første ved å vise at vi får det til sjøl. For det andre bidra til å presse fram ambisiøse avtaler. Vi jobber strategisk. Foran det store miljømøtet i Norge i juni, der 25 miljøvernministere skal møtes, arbeider vi sammen med Sverige for å forberede dette, slik at vi skal oppnå resultater, ikke bare snakk. For det tredje gjennom teknologiutvikling som kan nyttes her hjemme, men ikke minst bidra internasjonalt.

Kvotehandel

– Hvordan vil du oppsummere erfaringene med EUs kvotesystem så langt? Er det ikke slik at landene har delt ut alt for mange gratiskvoter slik at reduksjonene har blitt minimale? Og er det ikke derfor risikabel miljøpolitikk å gjøre det norske systemet avhengig av EUs?

– Hva er alternativet? Jeg tror vi må se på dette som en prosess. EU vil måtte trekke inn kvoter, og redusere antall gratiskvoter. De vil rett og slett måtte forbedre dette systemet, dersom de skal opprettholde troverdighet i forhold til sine erklærte ambisjoner i klimapolitikken.

– Hva er det som gjør det norske klimakvotesystemet bedre enn EUs?

– Det er tre forhold. Vi baserer tildeling av kvoter på historiske data, det vil si på fakta om hva bedriftene slapp ut tidligere år. I motsetning til EU, som baserer seg på prognoser, og som dermed lettere utsetter seg for manipulering med data. Så har vi færre gratiskvoter enn EU. Og vi legger til grunn at fra 2012 skal det ikke være noen nye gratiskvoter.

Kritisk til REACH

– Norge hadde under behandlingen av REACH flere viktige kritiske merknader. Rett nok har substitusjonsprinsippet kommet mer inn igjen i forhold til de verste utkastene, men generelt – mener du at de norske bekymringene er ivaretatt?

– Jeg mener at våre bekymringer til dels er ivaretatt. Dette er et veldig omfattende regelverk, og vi går nå gjennom alle detaljer i dette. Derfor er det litt for tidlig å konkludere. Vi er imidlertid klare på at det er en klar fordel med et felles kjemikaliedirektiv i Europa. Ulike regler vil skape store problemer. Vi ser imidlertid for oss at det kan være områder innenfor direktivet der vi vil be om unntak eller utsettelser, og jeg vil ikke utelukke at vi vil opprettholde egne, strengere regler på enkelte deler av dette feltet.

– REACH legger opp til et system der det er EU-kommisjonen og den relevante
vitenskapskomiteen som skal avgjøre om nye stoffer skal inn på forbudslisten. Landene kan bare foreslå stoffer til vurdering. Hva syne du om å overlate dette oppfølgingsansvaret til organer utenfor direkte politisk kontroll? Og tilsier ikke erfaringen med Deka-BDE, hvor man forventet at Kommisjonen skulle forby men det ikke skjedde, at dette er en farlig maktforflytning?

– Jeg er kritisk til dette, men vi vil vurdere dette inn i totalsammenhengen.

Bevare biologisk mangfold

– Hvordan vil naturmangfoldloven være bedre og mer egnet enn EUs habitat- og fugledirektiv for å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold?

– Vi mener Habitatdirektivet er veldig bra, og vil sikre at norsk lov på dette området blir minst like bra.

– Gjennom diverse finansieringsmekanismer i EØS overfører Norge store summer til Øst-Europa, blant annet til prosjekter for "bærekraftig utvikling". Hva gjør regjeringen for å sikre kvaliteten på prosjektene? Hvordan ser du på EUs gigantoverføringer til miljøødeleggende infrastrukturprosjekter i Øst-Europa?

– Det er sjølsagt viktig for Øst-Europa at de får disse midlene. Vi står imidlertid overfor vekstens dilemma. Også i øst har de behov for velferdsutvikling, men hvordan sikre at dette ikke går på bekostning av miljøet? Vi mener vi kan tilby kompetanse på miljøområdet, og vi støtter miljøprosjekter, ikke minst på kulturminnevernområdet, ved å bidra til å bygge opp statlige forurensningstilsyn og så videre. Når det gjelder kontrollen, har jeg tillit til at UD – som rette instans – er gode på dette, og har de rutiner som trengs. Neste uke (uka før påske) drar jeg til Polen for ved selvsyn å få dokumentert behov og resultater, og der skal jeg treffe både miljøvernministeren og kulturministeren.

Sier miljøvernministeren, mens journalister fra større redaksjoner enn denne står i kø for å få det neste intervjuet. Hun er i vinden, Helen Bjørnøy, og det ser jammen ut som hun trives der også. I stormens øye er det stille, sies det. Kanskje det er derfor hun virker så rolig og avbalansert, tross all mediestorm.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook