Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Meningsløst å gi EU ny...
Hilde Loftesnes Nylén, generalsekretær i Nei til EU, Karl-Sverre Holdal, organisasjonsrådgiver i Nei til EU, Sigbjørn Gjelsvik, førstekandidat for Senterpartiet i Akershus, Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, viser støtte til norsk landbruk under opptoget 23. mai.
© Sindre Humberset

Meningsløst å gi EU ny matpakke

Stortingets mål er økt matproduksjon på norske ressurser. Målet blir vanskelig å nå når myndighetene legger til rette for økt import. Den ferske avtalen med EU om handel med jordbruksprodukter er et grelt eksempel.

Regjeringen ble nylig enig med EU om en ny avtale om handel med jordbruksvarer. Produsenter av ost og storfekjøtt i EU får nye rause kvoter som de kan eksportere tollfritt til det begrensede norske markedet. Kvotene kommer på toppen av de generøse norske gavepakkene i avtalene fra 2003 og 2012. Norge har nå gitt EU tilbud om tollfri eksport av store mengder ost, kjøtt, grønnsaker, bær og potteplanter.

EU-forhandlerne gnir seg i hendene
EU er verdens største jordbrukseksportør. Til tross for vårt beskjedne folketall, er Norge faktisk nummer sju på lista over EU-jordbrukets viktigste eksportland. Det er ikke rart at EUs landbruksminister Phil Hogan jublet og hevdet avtalen vil forsterke EU sin eksportsuksess. Suksessen er tydelig i handelsstatistikken. EU har mer enn tredoblet jordbrukseksporten til Norge de siste femten år. Veksten er særlig alarmerende for brød og bakervarer, frukt, grønnsaker, ost og andre meierivarer.

Norge hjelper EU med å bli kvitt overproduksjon
I 2016 økte osteimporten fra EU med hele 8 prosent til 11 000 tonn. Det fortrenger produksjonen fra om lag 600 gjennomsnittlige norske gårdsbruk. Med den nye avtalen kan våre naboer øke mengden eksport-ost helt uten toll til 8 400 tonn. Da det i tillegg flyter stadig mer ost over grensa til en beskjeden toll på 27 kroner kiloen, er det liten grunn til å tvile på fortsatt importvekst. Dette er til stor glede for EU-bønder som sliter med lønnsomheten i et marked med betydelig overproduksjon. Problemet lesses over på norske bønder som mister muligheten til å øke melkeproduksjonen. Veksten i etterspørsel dekkes av import. Problemet vil forsterke seg når Norge i 2020 må droppe all støtte til å eksportere ost og andre jordbruksprodukter. Da forsvinner markeder for ytterligere 8 prosent av dagens melkeproduksjon.

Det er snakk om varige gavepakker
Med den nye avtalen kan EU også eksportere en betydelig større mengde med storfekjøtt tollfritt til Norge. Regjeringen mener visstnok at dette ikke er noe problem, ettersom vi i dag ikke klarer å produsere nok i Norge til å dekke etterspørselen. Problemet er imidlertid at storfekjøtt-kvota, i likhet med de andre gavene til EU, er varige. Vi kan ikke trekke dem tilbake. Kjøtt og melk er bærebjelkene i distriktslandbruket vårt. Produksjon av storfekjøtt har et betydelig vekstpotensial. Potensialet smuldrer imidlertid bort med slike avtaler.

Avtalen med EU er uklok og unødvendig
Handel med jordbruksprodukter mellom EU og Norge er regulert i EØS-avtalens artikkel 19. Formålet er gradvis liberalisering av handelen, men eventuelle tiltak for å fjerne handelshindringer skal være fordelaktige for begge parter. Norge hadde i 2016 et underskudd i jordbrukshandelen med EU på hele 33 milliarder kroner. Importen og handelsunderskuddet har vokst markant hvert eneste år. Det er unødvendig med nye avtaler for å øke handelen. Det er også innlysende at den nye avtalen er fordelaktig kun for EU - ikke for Norge.

Store mørke skyer i horisonten
Men regjeringens mål er å liberalisere jordbrukshandelen. Dette er presisert i stortingsmeldingen om globalisering fra 2015, og gjentatt i den nye jordbruksmeldingen. Flertallet på Stortinget har støttet dette målet og går da i praksis inn for økt matimport. Stortinget har også bedt regjeringen inngå frihandelsavtaler med viktige nasjoner. Dette har ført til at Norge i juni i år starter forhandlinger med Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay. Spesielt Brasil og Argentina er enorme landbrukseksportører og vil sikle etter å lempe sine produkter inn på det betalingsvillige norske markedet. Norge har gjenopptatt handelsforhandlingene med Kina, verdens største matprodusent. Regjeringen har interessert seg for en avtale med USA, som er verdens nest største landbrukseksportør. Dersom Norge går i fotsporene til EU, kan vi også raskt havne i forhandlinger med Australia og New Zealand som er store eksportører av kjøtt og meieriprodukter.

Stortinget må sørge for konsistent politikk
Det er mulig at regjeringen og stortingspolitikerne ikke har innsett at det er en logisk brist mellom målet om økt norsk matproduksjon og ønsket om en friere landbrukshandel. Avtalen med EU er i seg selv et uforståelig feilgrep. Hvis det er et forvarsel på hva vi kan vente oss av handelsavtaler framover, er det svært skremmende. Norsk Landbrukssamvirke forventer en konsistent politikk som sørger for at betydelig mer av etterspørselen etter meieriprodukter, kjøtt, korn, frukt, grønnsaker og poteter dekkes av tilbudene fra kvalitetsbevisste norske bønder og norsk matindustri. Det ligger et stort ansvar på våre folkevalgte, som skal bestemme politikken og godkjenne handelsavtalene.

  

 

 

 

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook