Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Myter om tjenestedirek...
CGT-flagg

Myter om tjenestedirektivet

Påstanden om at fortsatt motstand mot EUs tjenestedirektivet er et særnorsk fenomen, er en seiglivet myte.

Av Espen Løkeland-Stai

Det er en seiglivet myte i den politiske debatten i Norge. Ifølge denne myten er kritikk fra venstre av enkelte direktivet eller utviklingstrekk i EU, et særnorsk fenomen. Myten er grunnleggende falsk, uansett hvor flittig den gjentas.

EU-grunnloven

I 2004 ble myten knyttet til EUs konstitusjonstraktat. Kritikk av denne som ledd i en nyliberal økonomisk utvikling av EU, ble den gang av nettverket Radikalt Europa karakterisert nettopp som et særnorsk fenomen. Europabevegelsens tidligere leder Sigurd Grytten erklærte den gang på vegne av nettverket at «sannheten er at venstresiden i EU kjemper for grunnloven, mens det ytterste nasjonalistiske høyre [...] kjemper mot grunnloven». Slik forsøkte Grytten desperat å plassere seg selv i selskap med en europeisk venstreside hvorav en sentral del i en årrekke altså har kritisert den politiske utviklingen av EU, og i sin tid bidro til at det ble flertall mot konstitusjonstraktaten i folkeavstemningene i både Frankrike og Nederland.

Sorry Grytten, det er riktig at ytre høyre i mange land er mot grunnloven, men det var venstresiden som sikret nei i disse folkeavstemningene.

Tjenestedirektivmyter

Den siste tiden har EUs tjenestedirektiv blitt omspunnet av en lignende myte. En sak er at en samlet fagbevegelsen siden starten avviste dette direktivet, men etter at et flertall i EU-parlamentet stemte for direktivet i november 2006 har det blitt gjentatt i det uendelige at frykt for konsekvensene av det reviderte direktivet er et særnorsk fenomen. Dette er et falskt bilde.

For det første var ikke vedtaket i parlamentet enstemmig. 105 representanter stemte mot, mens 405 stemte for. Under avstemningen ble det stemt over en rekke endringsforslag som var fremmet av partiene til venstre for den sosialdemokratiske gruppen, dette var forslag rettet inn mot å sikre stillingen til nasjonale kollektivavtaler og begrense makten EF-domstolen har over de politiske beslutningene.

Sosialdemokratiske representanter, fra blant annet Frankrike, valgte å bryte ut av sin gruppe for å motsette seg direktivet. Kritikken som kom fra en del av representantene i EU-parlamentet er ikke helt ulik mye av den kritikk som i ettertid har kommet fra forskjellige hold i Norge. Det vises til at direktivet er uklart, at EF-domstolen gis stor makt til å definere hvordan direktivet skal forstås, og at faren for at direktivet skal bane vei for sosial dumping derfor ikke er over. Også deler av den sosialdemokratiske gruppa, som til slutt sikret flertall i parlamentet, var før det endelige vedtaket skeptisk til de mange uklare formuleringene fra kommisjonen. Under behandlingene i parlamentets komité for EUs indre marked ønsket blant andre de sosialdemokratiske representantene derfor å endre noen av disse formuleringene. De trakk seg imidlertid etter protester fra de konservative og kristendemokratene i komiteen.

Slik fikk den irske EU-kommissæren for det indre marked, Charlie McCreevy, viljen sin etter å ha rettet en advarende pekefinger mot komiteen: «Dere kan jo legge inn de endringsforslagene dere vil, men vi kommer ikke til å ta hensyn til dem».

Debatten i Norge

I den norske debatten har svensk og dansk LO blitt hentet inn som sannhetsvitner for å fortelle hvor særnorsk fenomen den norske motstanden er. Det er ingen tvil om at svensk og dansk LO anser det reviderte direktivet som en seier, men det er heller ingen tvil om at dette ikke er det hele og sanne bildet.

Det er for eksempel ingen tvil om at fransk fagbevegelse avviser dette direktivet etter andre runde i EU-parlamentet og karakteriserer det som ”et tilbakeslag”, selv om det endelige kompromisset er noe bedre enn det første utkastet. I tillegg til svensk og dansk LO har det blitt vist til Den europeiske faglige sammenslutning (Euro-LO), men heller ikke dette gir et så entydig bilde som enkelte vil ha det til. Første runde i EU-parlamentet i februar ble ansett som ”en seier” av Euro-LO. Etter andre runde karakteriseres fortsatt kompromisset som en seier, men Euro-LO kritiserer samtidig kommisjonen for å ha ført inn ”tvetydige formuleringer” i forhold til ”noen av de mest sensitive områdene”. Den europeiske sammenslutningen av fagforbund for offentlige ansatte (EPSU), mener på sin side at direktivet slett ikke er en seier.

Da Sigurd Grytten i 2004 hevdet at kritikk av EU-grunnloven fra venstre var et særnorsk fenomen, hevdet han at ”EU forandrer seg i riktig retning” for å videre hevde at ”de detaljerte direktiver som Nei-siden i andre sammenhenger ynder å harselere med er [...] bevis for den omfattende regulering EU hver dag praktiserer overfor markedskreftene”. Slik følger han opp argumentasjonen fra den politiske eliten i EU, mens den samme nei-siden som angripes av Grytten, følger altså opp en velkjent tradisjon, mot den de-sosialiserende dynamikken fra markedsøkonomien, der avregulering gjennom EU-direktiver som tjenestedirektivet og havnedirektivet står sentralt. Dette er ikke en særegen norsk tradisjon.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook