Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Nei2017: EØS-avtalen s...
panel
© Nei til EU | Eivind Formoe

Tre av deltakerne i panelet som diskuterte arbeidsliv og EØS. Fra venstre: Vegard Holm (NTF), Finn Arnesen, Line Steinseth (NLF) og møteleder Åsa Moen. Se nedenfor for foto av Ann-Solveig Sørensen (NNN) og Mohammad Afzal (Fellesforbundet).

Nei2017: EØS-avtalen skaper frustrasjon i fagbevegelsen

Det er ulvetider i norsk arbeidsliv. Storeulv heter EØS. Så gjenstår det å se om LO-kongressen tør å gi fellingstillatelse.

Fagbevegelsen innenfor transport, næringsmiddelindustri og offshore får ofte EØS-avtalen i fleisen når de kjemper for sikkerhet, arbeidsplasser, etablerte rettigheter og likebehandling. Tillitsvalgte fra alle disse bransjene ga tilhørerne mye å tenke på da konferansen #Nei2017 diskuterte EØS-avtalen og dens virkninger for norsk arbeidsliv.

Tvil og bekymring i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) har landsmøtevedtak på at forbundet er imot EU, men for EØS-avtalen. Forbundet frykter for hva som kan skje med fiskeeksporten til EU, som i dag står for 67 prosent av den samla eksporten, dersom tilgangen til det indre markedet skulle forsvinne, forklarer forbundssekretær Ann-Solveig Sørensen, uten å gå inn på at denne prosentandelen vil synke betraktelig når Storbritannia går ut av EU. NNN er urolige for følgene hvis det blir snakk om å gjeninnføre omfattende og tidsforsinkende grense- og veterinærkontroller for en ferskvare som fisk.

Sørensen understreker at fiskeindustrien alltid vil være avhengig av å importere arbeidskraft. – Men vi er bekymra for utviklinga i EU med nulltimerskontrakter og bemanningsselskaper. Det er ei utvikling vi også ser i Norge. Vi kan dokumentere kyniske arbeidsgivere som utnytter utenlandsk arbeidskraft, sier hun. Hvorvidt det er EØS eller useriøse arbeidsgivere som er årsaken til den negative utviklinga, er hun likevel mer usikker på. Der har ikke forbundet konkludert.

Flere avdelinger har foran landsmøtet i april levert inn forslag om at også NNN må kreve norsk utmelding av EØS, slik flere andre LO-forbund allerede har gjort. Forbundsstyret innstiller imidlertid på at avtalen må forsvares så lenge «landbrukspolitikken og tilgangen til fiskeriressursene er sikret norsk folkevalgt kontroll». Av forbundets 19 000 medlemmer, jobber 16 000 i landbruksrelatert næringsmiddelindustri.

Så vil nok enkelte hevde at de pågående landbruksforhandlingene med EU og ulovlig EU-fangst av snøkrabbe på norsk sokkel, reiser ny tvil om hvorvidt de folkevalgte evner å opprettholde den nasjonale kontrollen over disse ressursene.

Verftssaken blir avgjørende

Sørensen er imidlertid helt tydelig på at verftssaken blir en viktig prøvestein. Dersom det viser seg at EU-regler overprøver norsk høyesterett når det gjelder allmenngjøring av tariffavtaler, vil NNN ta nye grep. – Skjer det, vil vi kreve at EØS-avtalen må reforhandles for å sikre nasjonal kontroll og arbeidsfolks rettigheter, sier hun. Også fiskeindustrioverenskomsten er delvis allmenngjort.

Verftssaken handler om at utstasjonerte arbeidere skal ha rett til reise, kost og losji på linje med norske arbeidere som følge av allmenngjøring. Dette er ting som kom inn i tariffavtalene for mer enn hundre år siden, i 1907, men som Norsk Industri og NHO vil ha vekk. De mener det bare er lønna som kan allmenngjøres, og henter støtte fra overvåkingsorganet ESA. Saken er delikat for regjeringa og ESA fordi norsk høyesterett allerede har fastslått at allmenngjøring ikke strir mot EØS-avtalen. En «rådgivende» dom fra EFTA-domstolen som overprøver norsk høyesterett, vil dermed skape store juridiske, faglige og politiske rystelser.

Dag Seierstad, nestor i Nei til EU og antakelig den i Norge med størst kunnskap om EØS-avtalens betydning for arbeidslivet, mener at regjeringa ikke tør ta sjansen på å slippe EFTA-domstolen løs i verftssaken og slik risikere sterke reaksjoner i fagbevegelsen.

For å unngå at norske tariffavtaler dømmes ned av EFTA-domstolen foreslår regjeringa at partene LO og NHO blir enige om at tariffavtalen skal endres sånn at den ikke skal stride mot EØS-avtalen. – Med det oppnår regjeringa at ingenting blir avklart før LO-kongressen og stortingsvalget, men tidligst ved tariffoppgjøret i 2018, sier Seierstad.

Dermed bestemmer EFTA-domstolen indirekte likevel, men altså uten å felle noen dom.

Sikkerhet offshore

Mohammad Afzal fra Fellesforbundet beskriver hvordan en ny forordning fra EU (Helicopter Offshore Operations eller HOFO) vil sette press på norske myndigheter for å åpne opp for alle som vil tilby tjenester på norsk sokkel.

Enten føres forskriften inn i norsk regelverk, eller den kan avvises på grunnlag av at norsk kontinentalsokkel ikke er omfattet av EØS-avtalen. I 2013 ble et HMS offshoredirektiv avvist med den begrunnelsen, men EU er ikke enig.

Det nye regelverket skal gjelde for hele Europa. – Det kan være bra for land som har et lite utvikla regelverk, sier Afzal. – Men ikke for et land som Norge med meget god statistikk for sikkerhet ved helikopteroperasjoner.

Afzal forteller at Fellesforbundet jobber iherdig for å unngå implementering av denne forordninga, fordi norske myndigheter vil miste all kontroll over helikopterselskaper som har driftstillatelse. Luftfartstilsynet får ikke mulighet til å granske hendelser hos utenlandske selskaper på eget initiativ. Utenlandske selskaper med driftstillatelse fra sine hjemland trenger bare å informere om at de iverksetter operasjoner. Det stilles ingen krav til kompetanse for disse selskapene, mange av dem har null erfaring med operasjoner over åpent hav.

Fellesforbundet samarbeider med alle fagforbund som opererer på sokkelen. Sammen har de sendt et felles brev til samferdselsministeren. 14 ordførere har skrevet brev som uttrykker bekymring for det felleseuropeiske regelverket. Også Statoil, som har 80 % av norsk sokkel, uttrykker bekymring.

Turøy-ulykken i april 2016 gir saken en ekstra dyster og aktuell dimensjon. 13 mennesker omkom da rotoren på et Puma-helikopter løsnet. Helikoptre med girkasser av samme type som det som styrtet ble straks satt på bakken.

Men i høst fikk produsenten Airbus EU til å oppheve flyforbudet, mens forbudet er opprettholdt i Norge. Nå forlanger ESA at også det norske forbudet oppheves. Fagforbundene i Norge har gjort det klart at ingen av medlemmene skal fly med disse helikoptrene uansett hva EU sier. De får støtte fra britiske helikopterflygere og også fra havarikommisjonen.

Jernbaneansatte og sikkerhet rammes

Sikkerhetsfokus og kamp for trygge arbeidsforhold går igjen i mange sektorer. Det er blant grunnene til at de jernbaneansatte vil trekke i motsatt retning av jernbanereformen. – Vi vil ha fokus på samfunnsoppgaver og ikke profittstyring gjennom tvungen konkurranse, sier Line Steinseth. Hun er leder av Lokomotivpersonalets Forening Oslo.

Allerede i 1996 ble NSB utsatt for oppstykking som følge av den første jernbanepakka. Siden har det steg for steg blitt mer og mer liberalisering, en liberalisering som ofte har ligget i forkant av EUs serie av jernbanepakker. Med den fjerde jernbanepakka som nå kan bli påtvunget Norge, stilles det ingen krav til beskyttelse av jernbanearbeidere. Hensikten er å fjerne alle hindringer for full liberalisering.

EØS-avtalen rammer jernbaneansatte direkte på minst disse tre områdene:

  • Departementet har sagt klart fra at det ikke er mulig å kreve pensjon.
  • Norge gis ikke rett til å innføre egne krav til kompetanse.
  • Bemanningsselskaper undergraver faste stillinger.

Lokomotivførerdirektivet ble tatt inn i norsk lov i 2009. Førerforskriften baserer seg på minimumskrav som står i sterk kontrast til det norske opplæringssystemet for lokførere. I EU-systemet spriker utdanningskravene fra seks ukers opplæring til bare et brevkurs. Dette er bakteppet for den fem uker lange togstreiken høsten 2016, forklarer Steinseth.

Streiken ble avblåst da samferdselsministeren til slutt kom med en garanti om norsk opplæring på nivå med dagens, etter at han lenge hadde sagt at førerforskriften var god nok. Førerforskriften åpner for ulik utdanning mellom de ulike togselskapene.

Lokførerdirektivet ligger nå til revidering i EU. Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) har foreslått at det blant annet må tas inn spesifikke krav til førerbevis. – Men om det nytter å få til noen endringer, er tvilsomt, sier Steinseth. – EU kjører sitt eget løp. Da er alternativet for oss å få kravene inn i alle tariffavtalene.

– Lov gir bedre vern

Professor i europarett, Finn Arnesen, advarer på sin side om at tariffavtaler kan være en usikker vei å gå, med henvisning til den ferske Holship-dommen før jul. Høyesterett erklærte (med et flertall av 10 dommere mot et mindretall på 7) at havnearbeidernes boikottaksjon for å oppnå tariffavtale var ulovlig og likeledes at den avtalefesta fortrinnsretten som implementerer en ILO-konvensjon, måtte vike etter EØS-retten.

Flertallet bygget på EFTA-domstolens «råd». Arnesen mener at EFTA-domstolen har misforstått enkelte fakta i saken, som at losse- og lastekontorene skulle ha forretningsmessig mål. Derfor var det høyesteretts flertall som torpederte fortrinnsretten.

EFTA-domstolens utlegning av EØS-retten er, ifølge Arnesen, neppe til hinder for fortrinnsrett for registrerte havnearbeiderne.

– Hadde fortrinnsretten vært lovbestemt, ville høyesterett aldri ha godtatt dette, tror han. – Det er derfor et problem når fortrinnsrett sikres gjennom tariffavtale. Gjennomføring i lov og forskrift er mer robust.

Jussprofessoren oppforder til fortsatt å utnytte virkemidler som ennå finnes. – Kamp mot EØS bør ikke skje på bekostning av kamp for å utnytte de mulighetene som ligger innenfor de rammene EØS setter.

– En politisk dom mot den kollektive kampretten

En av de mest markante frontfigurene under den lange konflikten i fem forskjellige havner, har vært Vegard Holm. Han er også tidligere redaktør i fagbladet til Norsk Transportarbeiderforbund (NTF).

– Høyesterettsdommen og EØS har fratatt havnearbeiderne den kollektive kampretten, slår han fast. – Tariffavtalen er blitt erklært ulovlig. Og det er av retten fastslått at ILO-konvensjon 137 som sikrer havnearbeidernes fortrinnsrett er underordnet EØS-avtalen. Høyesterettsdommen er en politisk dom, mener Holm. Flertallet kan ikke dekke seg bak juss, de har tatt et politisk valg. Og den er stikk i strid med Sola-dommen av 1997.

Dette var en høyesterettsdom som ga Transportarbeiderforbundet fullt medhold i at både fortrinnsrettsbestemmelsen og bruk av boikott var lovlig.

– Høyesterett anno 2016 har makulert og gravd ned høyesterettsdommen fra 1997. Dette er et godt eksempel på at EØS-avtalen brukes for å undergrave tariffavtaler og en dokumentasjon på at demokratiet forvitrer. LO-kongressen vedtok i 2013 at ILO-konvensjoner og norske tariffavtaler må gis forrang foran EU-regler. Det er på tide å ta konsekvensene av dette vedtaket, konstaterer Holm.

Hva skjer på neste LO-kongress?

Han legger ikke fingrene imellom. – Hvis LO forsvarer EØS også på kongressen i mai , da stikker de hue i sanda. Da velger de å se virkeligheten ut fra 9. etasje i Folkets hus og ikke den virkeligheten som medlemmene opplever hver eneste dag.

Den norske modellen er under press. Og det er ikke på liksom. Transportaktivisten minner møtelyden om at det også er mange andre deler av transportbransjen som nå får EØS i fleisen.

– Nå kommer også angrep på den norske løyveordninga i drosjenæringa. ESA vil ha enda mer anarki og kaos i taxibransjen. ESA mener også at det er i strid med EØS å hindre NIS-skip i å gå mellom norske og nordiske havner. Allmenngjøring av tariffavtalene for gods, turbil og renhold er utsatt i påvente av EFTA-domstolen og regjeringa sin håndtering av verftssaka.

Bransjene som er mest utsatt er i transport og service, det er disse som det er lettest for markedsliberalistene å knekke, understreker Holm.

Han avslutter med å minne om at bryggearbeiderne alltid har vært et irritasjonsmoment for rederne og NHO. De har vært godt organisert og de tariffregulerte laste- og lossekontorene gir ikke overskudd. Ikke minst har bryggearbeiderne vært den viktigste krafta for å hindre sosial dumping blant sjøfolka.

Holm understreker at den tre år gamle havnekonflikten dreier seg om mennesker. For de som var i konflikt i Tromsø og Mosjøen har konsekvensene vært store. De står nå uten noen form for inntekt. Ikke får de streikebidrag, og ikke har de rett på dagpenger. Vi viderebringer  oppfordringa om å vippse noen kroner i solidaritet til 97102260

Transportarbeiderforbundet vedtok allerede i 2012 å arbeide for at Norge sier opp EØS-avtalen. NTF krever det samme av LO-kongressen, ettersom alle forutsetninger i forrige kongressvedtak er satt til side.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook