Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Nei til EUs hilsningst...

Nei til EUs hilsningstale til SVs landsmøte 2009

På vegne av våre 29.000 medlemmer vil jeg hilse SVs landsmøte og takke for et svært godt samarbeid mellom våre 2 organisasjoner i en rekke saker de siste årene.

Jeg la merke til en viss lettelse og begeistring i LM-salen i går, da Dagbladets meningsmåling viste fortsatt rød-grønt flertall, og et SV i medvind.

I morra kommer det en ny måling. Denne gang om det norske folks syn på EU-medlemskap. Jeg kan fortelle EU-motstanderpartiet SV at denne målinga vil vise at det nå i sammenhengende 48 måneder – eller 4 år – har vært et solid nei-flertall i det norske folk.

Nok en regjeringsperiode går mot slutten uten at ja-sidas våte drøm har kommet ett eneste skritt nærmere realisering. Til og med islendingene vender nå EU ryggen, idet et flertall ikke bare sier nei til medlemskap for Sagaøya, men et flertall sier endatil nei til overhodet å søke!

I trygg forvissning om at det som var selve forutsetninga for SVs stiftelse på begynnelsen av 70-tallet – et nei til at Norge skal innlemmes i en markedsliberalistisk politisk union – fremdeles er en grunnleggende del av partiets politikk, vil jeg også hilse partiets klare og sterke standpunkt i slaget om tjenestedirektivet. Et slag vi ikke har sett siste akt i, men der altså det gammeldagse Arbeiderpartiet søker tilbake til sine verste liberalistiske instinkter i samrøre med H, FrP og Venstre – og stemmer ned sine regjeringspartnere. AP demonstrerer ikke på noen plen – det klarer seg at Jens snakker med EU-president Jose Manuel Barroso i enerom, samt hvisker Roar Flåthen noen ord i øret, så var fagbevegelsens, SVs SPs, AUFs, Attacs og Nei til EUs felles kamp over en tre års periode avslutta med nok et EØS-nederlag. Makta rår. Vakkert er det ikke akkurat.

Men Jens tar feil, og kampen fortsetter. Det er nå stor uro i hele den europeiske fagbevegelsen etter de beryktede dommene i den reaksjonære EF-domstolen. Etter at EU-Kommisjonen nekter å revidere utstasjoneringsdirektivet, og nekter å ta inn en sosial klausul i Lisboatraktaten - som EU-eliten nå håper å få på plass etter å ha tvunget irene til nok en folkeavstemming – etter at enda et opprørsk folk stemte ”feil” i en folkeavstemming. EU-demokrati er etter dette ikke bare en parodi, men en direkte dårlig vits. Det som ikke er noen vits, men en uhyrlighet, er EUs anbefalinger til medlemslandene i ØMU – eller Eurosonen – for å håndtere virkningene av finanskrisa; Kostnadene (les lønningene og pensjonene) i offentlig sektor må ned, og landene må intensivere privatisering av offentlige tjenester. Mer av det samme altså. Europa kan se fram til en het sommer, der demonstrasjoner og streiker kommer til å prege bildet i land etter land, slik vi har sett i Irland og Hellas, og kan vente i Spania, Ungarn, Latvia, Portugal osv osv. Slik vi så for to dager siden i Frankrike, med 20 millioner i streik og 3 millioner i gatene.

I mellomtiden produserer EU ufortrødent nye utfordringer for rød-grønne partier som ønsker å regjere på grunnlag av sterkere fellesskap, offentlig styring og redusert markedsmakt; Nye direktiver helt i tråd med tjenestedirektivets markedsliberalistiske grunnlag er sendt Norge med klar forventning om passiv tilpasning; Postdirektivet (som SV, de postansatte og Nei til EU nå gledelig vil ha veto mot), helsedirektivet, datalagringsdirektivet, bankinnskuddsdirektivet, forbrukerdirektivet; EU endrer det norske samfunnet i stikk motsatt retning av det SV ønsker. Derfor må Norge – som det heter i SVs program – erstatte EØS-avtalen med en to-sidig handelsavtale. Men det har SV sagt i 15 år.

Hvordan komme videre? Nei til EU har lansert den ikke akkurat revolusjonære parolen: NOU om EØS! Altså at regjeringa setter ned et utvalg som skal gå gjennom hele EØS-avtalen, plusser og minuser i disse 15 åra, forutsetninger, reservasjonsrett – og alternativer. Særlig alternativer. Hvis det er sånn som EØS-tilhengerne sier, at EØS-avtalen har tjent Norge godt; hva har de da å være redde for? Muligens gassmarkedsdirektivet, der Norge frivillig har gitt EU flere millarder årlig? Vi etterspør dokumentasjon for påstanden om at EØS har tjent Norges vitale nasjonale interesser. Hva med ja-sidens kritikk av avtalens demokratiske underskudd, det s.k. ”faxdemokratiet”? Er det en reell kritikk av denne helt spesielle, ensidige og dynamiske avtalen, eller bare en måte å prøve å etablere EU-medlemskapet som alternativ?

Stadig flere slutter seg til vårt legitime og demokratiske krav, til og med Europabevegelsen, Aftenposten, Bergens Tidende; Vi regner sjølsagt også med SV. Men mer enn det; Vi forventer at SV – etter en evt. valgseier i september - setter dette høyt på lista over saker partiet vil slåss for i Soria Moria II, slik at 15 års ørkenvandring kan ende med at vi ser en åpning for det som ville være et virkelig skritt i SVs retning; at EØS-avtalen kommer under kritisk debatt på en slik måte at alle kan se at det finnes et reelt alternativ som vil føre Norge ut av EUs klamme favntak og virke frigjørende for et folk som altså gjennom 40 år og to folkeavstemminger har sagt krystallklart nei til å bli fjernstyrt fra Brussel, og som ønsker at Erik Solheim og Kristin Halvorsen skal kunne snakke med sin egen stemme i internasjonale forhandlinger, ikke sitte på bakerste benk og la Berlusconi, Merkel eller Sarkozy være Norges stemme når verden skal finne progressive klimaløsninger, fred eller bekjempe fattigdom. Spesielt ikke når vi nå kan notere oss at helgas EU-toppmøte ledet til klimapause i EU. Da trengs en sjølstendig og klar stemme internasjonalt mer enn noen gang!

Kjære SV:

La oss sprenge grensene for denne EU-debatten i Norge. La oss hogge over den gordiske knuten i norsk politikk – la oss få EØS-avtalen opp til en reell kritisk og demokratisk debatt!

Lykke til – allierte og venner.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook