Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Nei til EUs kvinnekonf...
Torunn Kanutte Husvik
© nteu

- EUs helsereform er IKKE et solidaritetsprosjekt, sier leder for Nei til EUs kvinneutvalg, Torunn Kanutte Husvik.

Nei til EUs kvinnekonferanse

- EUs helsereform er IKKE et solidaritetsprosjekt, sier leder for Nei til EUs kvinneutvalg, Torunn Kanutte Husvik. Organisasjonens syvende kvinnekonferanse er nå igang på Håndverkeren i Oslo. Årets konferanse har to hovedfokus: Lørdag er det helse/EØS/tjenestedirekttivet i forhold til helsepolitikk, pasientflyt og privatisering. Mens søndagens fokus er satt på likestilling i Skandinavia og EU.

- EUs helsedirektiv legger til rette for at EUs prinsipp om fri flyt av mennesker, varer og tjenester skal gå foran nasjonalstatenes arbeid for å tilby innbyggerne gode helsetjenester. Retorikken i direktivet er markedstilpasset - pasienter er brukere eller kunder. Det nye direktivet skal bygges på tidligere dommer i EU-systemet fremfor beste praksis i pasientbehandling. Direktivet vil kunne føre til hjerneflukt fra fattigere EU-land og det vil kun være pasienter i de rikeste landene, eventuelt de rikeste innbyggerne i de fattigste landene som vil kunne tjene på EUs helsedirektiv. Torunn Kanutte Husvik sparte ikke på kruttet når hun presenterte EUs planer for et nytt helsedirektiv. - Kall det gjerne en helsereform - men IKKE et solidaritetsprosjekt!

I tillegg til å presentere planene for reform, og hvordan den kan påvirke norsk helsevesen, presenterte Husvik norske myndigheters holdninger til direktivet: I prinsippet er den norske regjeringen positiv til at norsk helselovgivning underordnes EUs helsedirektiv. Riktignok har de presentert en rekke krav, men har man lagt det riktige grunnlaget for videre forhandlinger når man først uttrykker at man ønsker å underordne seg?

Last ned foredraget til Torunn Husvik her.

Helsereformen i Norge

Som en oppfølging av Husviks presentasjon av EUs helsedirektiv, presenterte Bente Ohnstad, rektor ved Høgskolen i Lillehammer, sine synspunkter rundt den gjennomførte helsereformen i Norge. Det var et dystert bilde hun tegnet, av en fullstendig feilslått reform, der ingen av intensjonene er nådd, og der enkelte sider ved det norske helsevesenet har gått fra vondt til værre. En reform hvis intensjoner var bedret politisk styring, bedre økonomisk kontroll og bedre ansvars-og rollefordeling har endt opp med et sykehusvesen med store økonomiske underskudd, dårlig og dyr ledelse og uklare og til tider totalt uhensiktsmessig praktisk organisering.

Last ned foredraget til Bente Ohnstad her

Sund fornuft?

Karina Rohr Sørensen fra Folkebevægelsen mod EU presenterte helsesystemet i Danmark - et EU-land. I sitt foredrag la hun stor vekt på ulikheten mellom privat og offentlig helsevesen. Der det private helsevesen har mulighet til å basere sin aktivitet på det helsetilbudet som kan gi "overskudd" - nemlig planlagte inngrep. Inngrep som ikke trenger vaktordning, og der man kan velge ut hvilke pasienter som skal få behandling. Dette i motsetning til det offentlige helsetilbudet som skal være et tilbud for den som plutselig blir syk - og som har diffuse lidelser der større utredninger er nødvendig. Paradokset er også at offentlig ansatte leger - på sykehus med lang behandlingstid, kan tilby den samme behandlingen innen kort tid på et privat sykehus - en jobb de tjener penger på i "fritiden".

EU-systemet sørger for at fri flyt alltid vinner sakene i EU. Dette ved at rettsvesenet baserer alle sine avgjørelser på at fri flyt skal prioriteres uansett. Pasientmobilitet dreier seg hovedsakelig om at man får hjelp i det landet man blir syk i. - Av hensyn til hvem er det nødvendig med et helsedirektiv? Det kan ikke være av hensyn til pasientene - det må være for at det er mange penger å tjene. Den som lager en økonomisk beregning har rett i at noen kommer til å bli rike om EU-kommisjonen får lov til å underordne helsevesenet prinsippet om fri flyt - men det er ikke samfunnet som helhet eller den enkelte pasient. - Kan markedet regulere helsevesenet? Hva skal vi gjøre med de sykdommene som ikke finnes i så store mengder at det ikke er mulig å få økonomisk vinning på å behandle og finne ut mer om dem.

 

Jada jada sørget for en flott start på søndagen. De underholdt med feministiske tekster og Hege Rimestads nyskrevne "Et liv uten EU".

Søndag - Likestilling i Skandinavia og EU

Kjønnsmakt og likestillingspolitikk

- Hadde lovverket vore nok, hadde vi hatt likestilling i Noreg for lenge sia. Vi treng organ som både har ansvar for handhevinga av lovverket og nokon som har pådrivarrolla, sa Larsen-Asp.

Kvifor må norsk likestillingspolitisk arbeid organiserast på same vis som det blir gjort i EU? Akkurat det spørsmålet fekk vi ikkje eit eksakt svar på. Men den omorganiseringa som vart gjort da Likestillingssenteret, Likestillingsombodet og Senter mot etnisk diskriminering vart lagde ned og Likestillings- og diskrimineringsombodet (LDO) vart oppretta, hadde den verknaden. Det gjorde Rachel Paul og Mona Larsen-Asp, som begge har arbeidd ved Likestillingssenteret, greie for i si innleiing.

Med omorganiseringa frå og med 1. januar 2006 vart det organet som hadde pådrivarrolla i likestillingspolitikken, borte. Det norske Likestillingssenteret, som både var ein møteplass for menneske og organisasjonar med interesse for likestillingsspørsmål, ein pådrivar i likestillingsspørsmål og eit kompetansenter, var unikt i europeisk samanheng.

- Vi står i fare for å få ei meir overflatisk forståing av likestilling, som berre blir å telja kvinner og menn. Skal vi få til endring, må likestillingsarbeidet forankrast i ei forståing av maktanalyse og rettferdstenking, sa Rachel Paul. Både innleiingane og diskusjonen som følgde, viste at mange fryktar at det å samla likestilling mellom kjønna og arbeid mot diskriminering ut frå etnisitet, alder, religion, funksjonshemming og seksuell legning i eitt og same organ, lett kan føra til at kjønnsperspektivet blir borte.

Last ned innledningen til Larsen-Asp og Paul

Beret Bråten, stipendiat ved Senter for Kvinne og Kjønnsforskning innledet til vår dag om EU og likestilling.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook