Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Norge som klimajoker?

Norge som klimajoker?

Mens våre nordiske naboer er bundet til taushet av EUs kompromisser, har Norge handlefriheten til å være en pådriver for en ny internasjonal klimaavtale med strengere utslippskutt. Sverige har derimot mistet den selvstendige rollen landet hadde i klimaforhandlingene før det ble EU-medlem.

Hvorfor mener Europabevegelsen det er så viktig å kneble Norges sjølstendige røst i klimaforhandlingene og andre internasjonale fora? Grete Berget prøver i Dagsavisen 16/11 å argumentere for at "EU er en miljøpådriver", men det fremstår ikke veldig overbevisende når hun må ty til den ihuga EU-tilhengeren og markedsliberaleren Carl Bildt som sannhetsvitne.

På den indonesiske øya Bali deltar omlag 80 stats- og regjeringssjefer på klimatoppmøtet. FNs generalsekretær Ban Ki-moon har bedt Jens Stoltenberg lede et panel om hvordan klimatiltak skal finansieres. Det viser hvilken tillit og mulig innflytelse Norge har i det internasjonale klimasamarbeidet. Det er også verdt å merke seg attesten klimaforkjemper og nobelprisvinner Al Gore ga i et intervju med VG 4. september 2007: «Andre land ser på Norge som en moralsk leder innen klimapolitikk.»

Denne troverdigheten og muligheten må Norge utnytte til det fulle. Det haster med å få på plass en ny internasjonal avtale etter Kyoto-protokollen – og det haster med å gjennomføre tiltak som reduserer utslippene. Norge må aktivt arbeide for minst 30 prosent utslippskutt innen 2020 (ut fra 1990-nivå). Det er også viktig at både lufttransport og skipsfart tas med i klimaregnskapet. Flere land må påta seg forpliktelser, og Norge må med vår selvstendige rolle være en konstruktiv pådriver i forhold til både EU og USA. Norge bør også gå foran ved bruke Bali-møtet til å varsle en satsing på tiltak mot den tropiske avskogingen og gi konkrete lovnader om å dekke deler av kostnadene. Et vellykket toppmøte på Bali vil legge et godt grunnlag for inngåelsen av en ny internasjonal klimaavtale i løpet av 2009.

Kvotesystemet for CO2-utslipp er EUs prestisjeprosjekt i klimapolitikken. Med en kvotepris som i perioder har ligget under én krone per tonn CO2 (sic!), har klimaeffekten så langt vært minimal. Over 95 prosent av kvotene har blitt delt ut gratis av myndighetene. I realiteten er dette en massiv subsidiering av den sterkt forurensende kullkraftproduksjonen. I den kommende perioden 2008-2012 skal fortsatt over 90 prosent av kvotene i EU deles ut vederlagsfritt. Miljøorganisasjonen WWFs europakontor gjør opp status slik: «Dessverre har myndighetene så langt gitt etter for presset fra den industrien som forurenser mest og innført svært svake begrensninger på karbonutslippene.» (bakgrunnsnotatet The EU Emissions Trading Scheme, juni 2007).

Det er verdt å merke seg at Norge, når vi i januar knyttes til kvotesystemet, legger opp til en høyere andel auksjonering. Altså mer av at forurenseren skal betale for seg. Det er mulig fordi vi ikke er EU-medlem. Samtidig er det avgjørende at norske myndigheter ikke for ensidig satser på kvotesystemet i klimapolitikken. Erfaringene hittil er som sagt dårlige, og avgiftspolitikken, transportpolitikken og satsing på ren energi er minst like viktig.

Ikke bare har EUs regler om statstøtte blitt en miljøbrems mot regjeringens satsing på CO2-håndtering ved gasskraftverk. EUs egen satsing på energiforskning er også totalt utdatert. Til tross for store miljø- og sikkerhetsproblemer, holder EU fast på Euratom-traktaten som fremmer atomkraft. EU skal de neste fem årene bruke 22 milliarder kroner på atomforskning. Det er over tre ganger så mye som til forskning på fornybare energikilder og energi-effektivisering. Det vitner om en uhyggelig feilprioritering for å skulle løse klimaproblemene!

Medlemslandene i EU er automatisk også medlem av Euratom. Samtidig med at Norge stemte nei i 1994, ble Østerrike medlem av EU. Landet verken har eller ønsker å ha atomkraftverk. Men som medlem av EU må Østerrike nå hvert år betale 40 millioner euro (320 mill kr) til utviklingen av atomkraft. Dette ville også Norge ha måttet som EU-medlem!

Selv om EU i mars vedtok nye mål for klimakutt, er det lite å se av ambisjonene i den politikken som unionen faktisk fører. Realitetene er ikke minst alarmerende når vi ser hva slags transportutvikling EU bidrar til i de øst-europeiske medlemslandene. Miljøorganisasjonene CEE Bankwatch Network og Friends of the Earth Europe påviser i rapporten «EU Cash in Climate Clash» hvordan EUs planlagte pengestøtte for perioden 2007-2013 favoriserer veier og motorveier, fremfor jernbane og kollektivtransport i byene. Rapporten viser også at Spania, Portugal, Hellas og Irland – de fire landene som hittil har fått mest EU-støtte per innbygger – samtidig har hatt klart størst økning i utslipp av klimagasser i EU. Dette kan unngås for de nye medlemslandene, heter det i rapporten. Men da må midlene systematisk styres til energieffektivitet, fornybar energi og lavutslippstransport.

Norge har alle forutsetninger for å være en joker i det internasjonale klimasamarbeidet. Da er det desto viktigere at vi ikke havner med svarteper sammen med EU. For ikke å si gris.

Heming Olaussen

Leder, Nei til EU

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook