Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Norsk arbeidsliv ti år...

Norsk arbeidsliv ti år etter EUs østutvidelse - oppsummering og innledninger

    Utvalg

    © Lill Sæther

    Norsk arbeidsliv ti år etter EUs østutvidelse - oppsummering og innledninger

    Sammen med LO i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger arrangerte Faglig utvalg i Nei til EU en landsomfattende arbeidslivskonferanse i Oslo 4. og 5. april. Tittelen på konferansen var «Norsk arbeidsliv 10 år etter EUs østutvidelse». Her får du konferansen oppsummert. og du kan laste ned innledningene.

    Det var spennende innledere som tok opp mange ulike emner. Det var paneldebatt og i tillegg livlig debatt mellom innledere, paneldeltagere og deltagerne. Krisa i EU, Håndhevingsdirektivet, arbeidsmarkedskriminalitet, samferdsel, landbrukets utfordringer i EØS, Postdirektivet og ILO94 og EØS ble tatt opp og diskutert.

    Roy Pedersen, leder LO i Oslo, innledet konferansen. EU er inne i en dyp krise både økonomisk og politisk. Den registrerte ledighet er 27 mill. med en enorm ungdomsarbeidsløshet. Fattigdom og forskjeller øker. Antallet husløse vokser fordi folk ikke har råd til å betale husleie, renter og avdrag. Troikaen, EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), pålegger landene en innstrammingspolitikk som ikke virker, men med mer ledighet, nye kutt i offentlig velferd og angrep på faglige rettigheter som resultat.
    Last ned innledningen .

    Søren Søndergaard, Dansk Folkebevægelse, tidl. medlem i EU-parlamentet snakket om krisa i EU sett fra Europa. Han er ikke tilhenger av EUs fire friheter og mener ett av de store problemene i EU i dag er den høye arbeidsinnvandringen kombinert med eller sett i sammenheng med høy arbeidsledighet. Det har siden 2004 kommet langt flere østeuropeiske arbeidere enn forventet. Dette har ført til alt for mye arbeidskraft, og dermed stor arbeidsledighet og lønnsdumping. Innvandringen hadde ikke vært noe problem hvis de østeuropeiske arbeiderne hadde fått de samme betingelsene som landenes egne arbeidere. Men det gjør de ikke alltid.
    Last ned innledningen.

    Benedikte Pryneid Hansen, nestleder i Nei til EU, holdt en innledning om EU-utvidelsen og krisa i EU med fokus på EU-landene og situasjonen i Norge. Robin Hanan, Direktør for European Anti Poverty Network Irland (EAPN) har uttalt: «Mange av de verste sosiale konsekvensene av krisen er ikke åpenbare, men vil sannsynligvis få alvorlige langsiktige konsekvenser….. inkl. skjult arbeidsledighet og svekkelse av arbeidsforhold, familiespenninger, stress og risiko for kronisk sykdom og vold, tap av tillit og forhåpninger blant barn, samt usikkerhet om boligsituasjon, hjemløshet, gjeld og fallende levestandard…..Det er en merkbar økt konkurranse om knappe ressurser blant fattige mennesker, som noen ganger fører til økt intoleranse, rasisme og fremmedfrykt.» Dersom The Transatlantic Trade Investment Partnership,(TTIP), en bilateral handelsavtale mellom EU og USA, tar styringen over politikken i Europa, blir ikke Norge uberørt. Nye EU-direktiver kommer til Norge via EØS. TTIP-avtalen vil også bli en mal for en tilsvarende avtale mellom EFTA og USA. Sosiale bevegelser og fagbevegelsen må stå sammen.
    Last ned innledningen.                           

    Roar Eilertsen, De Facto tok opp hva EUs Håndhevingsdirektiv vil betyr, bla stor tilstrømning av utenlandsk arbeidskraft som igjen skaper store problemer i mange bransjer. Arbeidslivskriminalitet får også større og større omfang og det er mafiatilstander og slavedrift i deler av arbeidsmarkedet. NHO og bemanningsbransjen har i praksis knust Vikarbyrådirektivets ambisjoner om likebehandling. Lover og regler i det norske arbeidsmarkedet må ligger innenfor gjeldende EU-rett, som igjen er under stadig utvikling. Arbeidstakerrettigheter er nå underordnet hensynet til fri flyt i EUs indre marked. 
    Last ned innledningen.

    Jan-Egil Kristiansen, fra Skatt Øst innledet om økonomisk kriminalitet i arbeidslivet. Omfanget er minst flere titalls milliarder kroner i året i Norge. I Sverige er skattegapet anslått til 5 % av BNP, hvorav ca. halvparten gjelder svart økonomi. Legges det samme til grunn for Norge tilsier det ca. 150 mrd. kroner i skattetap (anslag for BNP 2013). Halvparten av dette gjelder svart økonomi. En OECD-undersøkelse fra 2010 (Schneider) viser svært høye tall for mange OECD-land, bl.a. Norge og Sverige for ”skyggeøkonomi” på hhv. 15,4 % og 15,6 % av BNP. Tilsvarende undersøkelse i 2013 (VISA) viser 14 % i Norge, dvs. 420 mrd. kroner. 
    Last ned innledningen.

    Kenneth Henriksen, Skatte- og avgiftsgruppa, Finans- og miljøseksjonen, Oslo politidistrikt snakket om politiets arbeid for å bekjempe arbeidsmarkedskriminalitet. Dette omfatter bla. fiktive firma, eiere og fakturaer, bedriftskontoer som brukes til å tappe verdier, falske ID-dokumenter, mange underleverandører og hvitvasking av verdier generert fra skatte- og avgiftsunndragelser. Politiet bruker mange ulike metoder i arbeidet, men fokuserer på å følge pengesporet. Heftelser og beslag sikrer verdier. Rettsvesenet kan ta verdiene fra de kriminelle ved dom, mens politiets oppgave er å etterforske og deretter hjelpe retten med å gjennomføre dette. Politiet samarbeider bla. med Skatteetaten og NAV. De har også et godt samarbeid med Arbeidstilsynet, LO og Finanstilsynet. 
    Last ned innledningen.

    Amanda Eldnes, Norsk Jernbaneforbund, snakket om EUs jernbanepakke IV som betyr åpning av de siste regulerte markedene på jernbanen, den innenlandske persontrafikken. Det vil innføres forbud mot begrensninger og påbud om anbudsutsetting. Det vil innføres konkurranse om sporet; et veldig stort inngrep i den enkelte stats rett til å organisere sin egen kollektivtrafikk. EUs begrunnelse er at internasjonale selskaper skal ha tilgang til det nasjonale jernbanemarkedet i alle land. Dette handler om ideologi. Myndighet flyttes fra nasjonale myndigheter til EU-nivå. Det skal bla. innføres et felles sikkerhetssertifikat. Dette er en utfordring, siden standarden er så ulik i de ulike land. Den 25.februar vedtok imidlertid EU-parlamentet at de nasjonale jernbanemonopolene får fortsette. 
    Last ned innledningen.

    Lars Johnsen, nestleder, Norsk Transportarbeiderforbund innledet om de store utfordringene i transportsektoren. Medlemmene i forbundet har mange utfordringer, med økende internasjonal konkurranse, lav organisasjonsgrad og press på lønns- og arbeidsvilkår. Eierforholdene i transportsektoren endres og norske lover og avtaler er under press. Det skal være fri flyt, fri etableringsrett og liberalisering av veitransport. Anbud, kabotasjekjøring, dårlige biler og dekk og uerfarne sjåfører skaper også store problemer. Det er arbeidskonflikter i havnene i flere land, også i Norge – bla. i Risavika ved Stavanger. Norsk Transportarbeiderforbund er det første, og til nå eneste LO-forbund, som på sitt landsmøte har sagt nei til EØS-avtalen. 
    Last ned innledningen.

    Svenn Arne Lie, Fagforbundet og forfatter av boka: «En nasjon av kjøtthuer» innledet om norsk landbruk og EØS-avtalen. Vi har ført akkurat den samme landbrukspolitikken som EU. Den sentraliseringen vi fryktet ville skje om vi ble medlem av EU har skjedd siden 1994, og økonomien er kraftig forverret. Arbeidsinntekten er seks ganger mindre enn gjelda i sektoren, som går ca. en mrd. i underskudd hvert eneste år. Norske bønder subsidieres for mer enn de tar ut i arbeidsinntekt og dermed er det forbrukeren som støttes, ikke landbruket eller bonden. Vi er helt avhengig av import. Stadig mer av den maten vi lager i Norge er heller ikke basert på norske ressurser. Jordbruket må være ærlig på det som skjer og vi trenger ny politisk tenkning, utenfor de politiske partiene. 
    Last ned innledningen.

    Brita Skallerud, Bondelaget, snakket også om landbruket og EØS-avtalen. Landbruket representerer 90 000 arbeidsplasser i primær- og industriledd, ikke minst distriktsarbeidsplasser. Produksjonen er like høy som før, mens antallet bruk har gått ned. Norges landbrukspolitikk er i noen grad styrt av forhandlinger mellom staten og bøndene, men også mer av EU enn de fleste er klar over. Vi tok inn 40 % av EØS-rettsaktene som gjaldt sektoren i 2011, bla. burhøns, dyrehelse og –velferd og økologisk regelverk. 90 % av Mattilsynets regelverk kommer fra EU. Hvert år kastes 850 tonn friske egg pga. EUs regelverk for holdbarhet. Det er et importvern mot EU. Konflikten med EU i 2013 gjaldt at Norge gikk fra kronetoll til prosenttoll på sk. faste oster. Importen er doblet siden 2000, dvs. en ubalanse på 1:7, noe som undergraver norsk landbruk på sikt. 20000 arbeidsinnvandrere var innom landbruket i 2011, dvs. ca. 13 % av den totale arbeidsinnsatsen. Bondelaget er opptatt av at disse skal ha samme arbeidsvilkår som norske arbeidere og at alle skal ha minst tariffavtalens minstelønnssatser. 
    Last ned innledningen.

    Odd Chr Øverland, leder i Postkom, la frem en statusoppdatering om EUs tredje postdirektiv som har som formål at levering av brevpost under 50 gram skal liberaliseres og konkurranseutsettes. Enhetsportoen kan opprettholdes i Norge fordi postombæring i det sentrale østlandsområdet er lønnsom og finansierer ombæringen i resten av landet. Direktivet fører til dyrere og dårligere posttjenester, spesielt i distriktene. Jo mer markedsstyrt posttjenestene blir, jo større er behovet for statlig finansiering. Det har vært et fall i brevpostvolumene pga. digitalisering fra år 2000 til i dag fra 1,4 mrd til ca. 1 mrd sendinger/år. EU vedtok direktivet i 2007. I 2011 ga Norge EU beskjed om at vi reserverer oss etter heftig kamp på Arbeiderpartiets landsmøte. Vi har fått ny regjering som betyr ny politikk, og ny kamp mot EUs tredje postdirektiv, fordi regjeringen har varslet at de vil oppheve reservasjonen. EUs egen evaluering av konsekvensene (“Main Development of The Postal Market 2010-2013” utført av Wik Consult) konkluderer med at posttjenestene verken har blitt billigere eller bedre etter liberaliseringen. UNI har lagt fram en tilleggsrapport (FORBA), som konkluderer med at de negative konsekvensene er store for kundene, samfunnet og de postansatte. EU reagerte ikke i blindt raseri på Norges reservasjon, og sa ikke opp EØS-avtalen, slik noen påsto. EØS-avtalens legitimitet generelt, og reservasjonsklausulen spesielt, er styrket fordi reservasjonsretten har vist seg å være reell. Det er usikkert hva EU nå gjør. Nytt forslag kommer tidligst i 2015. 
    Last ned innledningen.

    Geir Høin, Fagforbundet, holdt innlegg om ILO 94, norske regler for offentlige anbud og EØS-avtalen. Formålet med ILO 94 er å hindre sosial dumping ved at offentlige myndigheter i anskaffelseskontrakter pålegger leverandører å tilby lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av tariffavtale eller «det som er normalt for vedkommende sted eller yrke». EU aksepterer generelt ikke ILO-konvensjoner og har ikke gjort dem til del av EUs grunnleggende rettigheter. Norge implementerte ILO 94 i 1994. ESA hadde innvendinger mot den etterfølgende forskrift som ikke tilfredsstilte Utstasjoneringsdirektivets krav og som dermed ble sett på som en ulovlig restriksjon på den frie flyten av tjenester. Forskriften ble derfor endret til å lyde «Med lønns- og arbeidsvilkår menes … minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og dekning av utgifter til reise, kost og losji.» Bla er ikke pensjonsrettigheter inkludert. Teksten er i all hovedsak i overensstemmelse med direktivets ordlyd.
    Last ned innledningen.

    Nei til EU

    Schweigaards gate 34 B
    0191 Oslo

    neitileu(at)neitileu.no

    • Telefon: 22 17 90 20




    Lik oss på Facebook