Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Norsk hellig ku
Heming Olaussen

Norsk hellig ku

Vi kan ikke ha det sånn at EØS-avtalen ikke kan debatteres! Den avtalen Norge har inngått med annen makt som i størst grad influerer på nordmenns dagligliv holdes helt utenfor norsk offentlig debatt. Den er gjort til tabu. Det tabuet må fjernes. Folk i Norge trenger informasjon. Avtalens ulike sider trenger debatt. De som mener det er en god avtale for Norge må ut av skapet og begrunne det klart og tydelig. Demokratiet må virke, også når det gjelder temaet Norge og EØS-avtalen.

To dager etter at de EFTA-domstolen hadde dømt Norge i hjemfallssaken, slo tidligere politisk journalist i VG Arve Øverbø fast i en artikkel i Nationen (28.6.): ”Nytteløs omkamp om EØS”. Hans kommentar var retta til Åslaug Haga, som hadde pekt på det selvfølgelige at dommen mot Norge krever at vi løfter fram en EØS-debatt. Jan Tore Sanner fra Høyre rykket ut i Dagbladet allerede 27.6. og erklærte at Hagas påpekning var ”illojal”. I samme oppslag slo regjeringssjef Stoltenberg fast at han var uenig med Haga, og at ”dommen i hjemfallssaken ikke rokker ved EØS-avtalen”.

Altså tabu å ta opp en kritisk debatt om EØS.

Da EØS-avtalen ble lagt fram og debattert i Stortinget i 1992/93 av regjeringa Harlem Brundtland, ble det forsikret om at konsesjonslovene og hjemfallsordningen ikke ble omfattet av EØS. På samme måte som norsk alkoholpolitikk var ”holdt utenfor”. Visste ikke Harlem Brundtland, Gahr Støre m.fl.. bedre? I tilfelle en gedigen feil- og undervurdering av denne dynamiske avtalen, som ensidig på EUs premisser er blitt utvidet i omfang og bredde fra dag en. De som stilte seg kritisk tvilende, ble mistenkeliggjort. Anne Enger (Lahnstein) og Nei til EU ble forsøkt både latterliggjort og politisk kriminalisert fordi vi stilte spørsmålstegn ved avtalens begrensninger. Men vi hadde gjort leksa vår. Igjen fikk vi (dessverre) rett.

EØS-tilhengerne sa i 1993 at Norge i tillegg til unntakene, hadde en sikringsbestemmelse i vetoretten. Men den har ja-sida vært livredde for å bruke. Kun KrF og Venstre i regjering har på alvor vist vilje til å ta i bruk vetoretten, da deres regjeringsmedlemmer dissenterte på ”Patent for liv”-direktivet. Høyres regjeringsflertall sikret imidlertid at vetoretten ikke ble brukt den gangen heller. I dag står kampen om bruk av vetoretten mot tjenestedirektivet. Igjen ser vi samme angstbiterske holdningen til det å ivareta Norges ”vitale nasjonale interesser”, som Soria Moria formulerer det. For ordens skyld: SV og SP har ved en rekke anledninger krevd bruk av reservasjonsretten, men det har vært i opposisjonsrollen i Stortinget. Nå sitter de i regjering, og tjenestedirektivet blir en prøvestein også for dem.

Den rød-grønne regjeringa har gjennom Stortingsmelding 23 (05-06) lansert begrepet ”aktiv europapolitikk”. Det betyr et målretta, fokusert, og strategisk påvirkningsarbeid for å ivareta Norges interesser på et tidligst mulig tidspunkt i forhold til EUs arbeid med nye forslag og initiativ på områder som berører oss. Nei til EU støtter denne strategien. Vi ser på det som forebyggende skadebegrensning. I noen tilfelle ser vi at Norge får gjennomslag; Differensiert arbeidsgiveravgift er ett eksempel, av flere. En annen side ved denne strategien er rett og slett å ta kampen opp mot samfunnsskadelige forslag fra EU. Seirene i EFTA-domstolen på Norsk Tippings spillemonopol og i automatmonopol-saken er gode eksempler på at kamplinja nytter. Hjemfallssaken er et tragisk eksempel på det motsatte – så langt. Her krever Nei til EU at regjeringa fortsetter langs et politisk spor, og ikke aksepterer EFTA-domstolens avgjørelse. Slik regjeringa ikke gjorde i spørsmålet om differensiert arbeidsgiveravgift, men fortsatte påvirkningsarbeidet fram til nesten full seier. Saklig sett står Norge sterkt; Nasjonal kontroll med energiproduksjonen flagges internasjonalt, også i EU, noe EU-kommisjonens støtte til Norge i hjemfallssaka også viste. Norge er en pålitelig og sikker energileverandør til EU og EU-landa. Vi er en energipolitisk stormakt. Vi behøver ikke stå med lua i hånda overfor EU, men kreve at hjemfallsretten skal bestå,

Saka illustrerer likevel at norsk folkestyre overkjøres av EU-systemets dommerstyre,. Det er totalt uholdbart. Og det vil bare bli mer av det, fordi hele EU-systemet er bygget opp på en avpolitisering av politiske organ, og der makt og politikkutvikling er lagt til til den ikke-folkevalgte Kommisjonen, og i svært stor grad til domstolene. Som Kjell Rønningsbakk så treffende skrev i en Dagblad-kronikk 28.6: ”I EU møtes vi av en embetsmannsstat som vi trodde vi forlot ved innføringen av parlamentarismen i Norge i 1888” (Kronikken:” Skal disse få bestemme? – Pengemaskinene ranes fra våre barn og barnebarn”)

Nei til EU krever en offentlig debatt om EØS-avtalen. Såpass sjøltillit må tilhengerne av avtalen ha, at de kommer ut i åpent lende og debatterer avtalens fordeler og ulemper for Norge. Det finnes sjølsagt også EU-motstandere som er EØS-tilhengere, i AP, i LO og i andre partier og organisasjoner. Det er helt greit! Vi må alle tåle åpenhet og demokrati – også om dette spørsmålet. Nå går vi mot kommunevalg. KS har fastslått at EØS-avtalen rammer inn mye større deler av kommunesktorens sjølråderett enn mange tror. Med hjemfallsretten er kommunesektorens avmakt i forhold til EØS blitt demonstrert med all tydelighet. La oss derfor få en EØS-debatt i kommunevalget: Er norske kommuner og fylker, kommunestyrer og fylkesting, og norske velgere tjent med EØS-avtalen? Jeg mener nei. Nei til EU mener Norge ville være bedre tjent med å gå tilbake til den opprinnelige frihandelsavtalen (som aldri er sagt opp), og ta utgangspunkt i denne i forhandlinger med EU om et annet avtaleregime. I tillegg har vi EFTA. Spørsmålet er: Hvorfor trenger vi EØS?

Heming Olaussen

Leder Nei til EU

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook