Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / NUPI, EU og fisk
Torsk

NUPI, EU og fisk

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) ved avdelingsleder Arne Melchior har presentert en fersk rapport om "Markedsadgang for fisk - WTO og EU". Media (NRK og Dagbladet) fortalte 22.5.07 at "Rapporten konkluderer med at etterspørselen etter norsk fisk i EU vil øke med 1,5 milliarder hvis Norge var med."

Av: Arne Pedersen og Einar Jetne, h.h.v. leder og sekretær i NtEUs fiskeriutvalg

NUPI-rapporten er EU-lobbyens "svar" på en fyldig rapport om samme tema, publisert i mars 2006 fra Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø: "EUs tollregime for norsk sjømat og hvordan en ny WTO-avtale kan påvirke norsk tollpreferanse." NUPI-rapporten tilbakeviser ingen av funnene i Tromsø-rapporten av i fjor. "Sluttbeløpet", 1,5 milliarder kroner, er en svært løst fundert agitatorisk størrelse.

I den grad NUPI-rapporten vurderer konkrete tollhindringer for fiskeeksport til EU (i 2005), viser NUPI at gjennomsnittlig toll på norske fiskeprodukter til EU, etter justering for tollfrie kvoter, var på "svimlende" 1,84 % av handelsverdien. Samlet norsk fiskeeksport til EU var samme år på knappe 21,5 milliarder kroner. Tollbelastningen blir på under 396 millioner, og ikke 1,5 milliarder som leserne av medieoppslagene fort kunne komme til å tro.

For norsk fiskerinæring er ikke markedsadgang (tollbelastning) "det store problemet" som et EU-medlemskap ville fjerne. Et EU-medlemskap ville derimot fjerne ressurskontrollen over enorme verdier, og eksistensgrunnlaget for svært mange kystsamfunn, fra Norge som suveren stat og gi denne til EU. Fiskeressursene våre er en kjempestor "nasjonalformue" som med et pennestrøk ville blitt tatt fra oss og gitt til "fiskefattige" EU, verdens største fiskemarked som på ingen måte kan dekke eget behov for fisk på annen måte enn via import!

NUPI-rapporten analyserer ikke trender i det internasjonale fiskemarkedet, og heller ikke tilstandene til fiskebestandene. Den tar ikke høyde for at fisk ikke er en hvilken som helst industrivare som man lett kan øke produksjonen av viss etterspørselen i markedet skulle øke. Den biologiske fiskeproduksjonen i verdenshavene er forholdsvis stabil - litt under 100 millioner tonn i året. Økt etterspørsel kan like gjerne føre til økt overfiske og fall i tilbudet!

Når NUPI beregner en "gevinst" på 1,5 milliarder kroner ved et EU-medlemskap, har instituttet først "blåst" opp resultatet av egne teoretiske beregninger, og dernest har det antatt at norsk fiskerinæring har ubrukte muligheter til raskt å øke volumet på fiskeeksporten til EU. Vi måtte altså både fiske mer villfisk og oppdrette mer laks.

Det store tapet ved et norsk EU-medlemskap ville være tapet av råderett over ressursene i norske havområder. Norge er en "stormakt" i verden innen fiske og fiskeoppdrett. Men det som er like ille: Norge har gjennom EFTA en lang rekke frihandelsavtaler som omfatter bl.a. fisk. Disse avtalene omfatter en rekke meget lovende markeder som Singapore og Sør-Korea, og vil også snart omfatte India og Kina. En økende del av norsk fiskeeksport går til markeder utenfor EU: Sør-Korea, Kina, Russland. Ved medlemskap i EU forsvinner disse tollfordelene, og vi må i stedet innordne oss EUs høyere satser. I dag, og enda mer i framtida, vil Norge ha gunstigere handelsregimer for fisk overfor disse landene enn EU. Et EU-medlemskap ville ikke bare øke tilgangen til EU-markedet, som allerede er svært god, men det ville etablere nye hindringer for norsk fiskeeksport til de store nye markedene i øst! Ikke bare ressurskontrollmessig, men også når det gjelder markedsadgang, kunne derfor EU-medlemskap ha blitt et skudd i baugen for norsk fiskerinæring!

Vestre Jakobselv/Tjøtta, 25. mai 2007.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook